Valget i Storbritannia har vist en av effektene av enkeltmannskretser. Man kan få et stort flertall av representantene, uten å ha et flertall i folket. Og man kan få svak representasjon selv om man har stor oppslutning. Storbritannia er ikke det eneste landet som har dette. Det er slik i Frankrike, og i alle fall ved valg til representantenes hus i USA. Skjønt i USA har jeg inntrykk av at så mye bestemmes på delstatsnivå, også når det gjelder gjennomføringen av nasjonale valg. Så jeg er ikke sikker.
Vi kan se på tallene fra valget i Storbritannia. BBC gir oss disse tallene når 648 av de 650 valgkretsene er talt opp:
- Labour fikk 33,7% av stemmene, men 412 av de 650 mandatene.
- De konservative fikk 23,7% av stemmene, men bare 121 av de 650 mandatene.
De største utslagene får vi likevel når det gjelder de mindre partiene.
- Liberaldmokratene fikk 12,2% av stemmene, og 71 mandater.
- Reform UK fikk 14,3% av stemmene, men bare 4 mandater.
Green fikk like mange mandater som Reform UK, selv om Green fikk under halvparten så mange stemmer, 6,8%. For egen del kan jeg ikke beklage at de høyreekstreme i Reform UK ikke fikk flere mandater enn de grønne.
På resultatlisten er det mange partier som for meg var helt ukjente. Noen av den synes å være mer eller mindre lokale partier. Det skotske nasjonalistpartiet har vi hørt en del om, og etter de interne problemene som de har hatt, er det ikke overraskende at de gikk kraftig tilbake, fra 47 til 9 mandater.
Jeg antar at Sinn Fein, Democratic Unionist Party, Ulster Unionist Party og antageligvis Traditional Unionist Voice er partier i Nord-Irland. Plaid Cymru antar jeg at er et walisisk parti, i alle fall er Cymru det walisiske navnet på det vi kaller Wales.
Continue reading Forholdstallsvalg eller enkeltpersonskretser