Les vins du Tour de France 2024: 8. etappe: Semur-en-Auxois — Colombey-les-deux-Églises

Individuelle tempoetapper er ikke veldig underholdende. Når den kommer som en etappe i en Grand Tour blir det lite interessant før mot slutten, når de som leder i sammendraget kommer. Da jeg vokste opp var skøyteløp en av de mest populære idrettene blant publikum. Skøyteløperne var de store heltene. Skøyteløp er en kamp mot klokken. På fransk heter temporitt “contre la montre”, som betyr mot klokken. Skøyteløp fungerte utmerket på radio hvis man har gode kommentatorer. Men det skjer lite, så det blir ganske kjedelig på TV. Jeg har ikke hørt på radiosendingene fra Tour de France, så hvordan tempoetapper fungerer der, vet jeg ikke. Men det var spennende da de fire store syklet. Primoz Roglic gikk forbi Juan Ayuso i sammendraget. Det blir neppe store endringer der før Touren kommer inn i Pyreneene.

Dagens etappe er 183,4 km lang. Den er småkupert, med fem kategoriserte og mange ukategoriserte stigninger. Men de kategoriserte er tredje og fjerde kategori. For meg ser dette ut som en typisk bruddetappe. Når vi har kommet så langt som til åttende etappe, kan kanskje et brudd få gå inn.

Det er mulig å få maksimalt syv klatrepoeng på dagens etappe. Jonas Abrahamsen har nå seks poengs ledelse på Tadej Pogacar. Jeg tviler på at Tadej Pogacar er interessert i å spurte for å plukke poeng på slike stigninger. Valentin Madouas ligger på tredjeplass, ti poeng bak Jonas Abrahamsen. Han kan plukke noen poeng om harn er interessert. Men han klarer neppe å sikre seg klatretrøyen, heller ikke for en enkelt etappe. Og da spørs det om han og laget vil bruke krefter på det. Så det mest sannsynlige er at Jonas Abrahamsen trygger sin ledelse i konkurransen om klatretrøyen. Men når de virkelig møter fjell i Pyreneene, må nok Jonas Abrahamsen overlate trøyen til en mer typisk klatrer.

Jeg velger i dag å kommentere to saker som fikk litt medieoppmerksomhet i går. En om sykkelrittet og en om drikke. NRKs sportskommentatorer er lei av kjedelige etapper. Ja, lange og flate etapper som ender i en spurt er stort sett kjedelige, omtrent like kjedelige som 50 km langrenn med fellesstart og en 0-0 kamp i fotball. Tempoetapper er heller ikke veldig spektakulære.

På en flat etappe vet vi at det som skjer, sannsynligvis skjer mot slutten, i alle fall så lenge det ikke er sidevind som lager splitt i feltet. Og det kan selvfølgelig være velt. En sportskommentator har som jobb å se det hele, og skal gjerne finne på noe å si gjennom hele etappen. I podkasten “The Geraint Thomas Cycling Club” sa Luke Rowe at de som virkelig fortjente honnør under 3. etappe var kommentatorene, som måtte kommentere en så lang etappe hvor det nesten ikke skjedde noen ting. Det slipper vi andre. Vi kan velge å se når de har syklet noen timer.

Helt flate etapper i et endagsritt ville vært veldig kjedelig. Men i et tre ukers etapperitt må det være variasjon mellom etappene. Dette dels for at rittet ikke skal bli enda hardere enn det allerede er, dels for at ulike typer syklister skal ha sjans til å vinne etapper. Selv har jeg aldri syklet lenger enn et sted mellom 160 og 170 km i løpet av en dag, og jeg var på ingen måte klar for en spurt da jeg endelig kom fram. For de som, i motsetning til meg, er topptrente regner jeg med at det er forskjell mellom å spurte etter å ha syklet 150 og 230 km, slik at de vil gi muligheter til lite ulike typer syklister. Som TV-publikum trenger vi ikke se på alt.

Det foregår et fotball-EM, som jeg ikke er veldig opptatt av. Både i en Grand Tour på sykkel og i et fotballmesterskap vil og må det være en del kynisme. Man konkurrerer for å vinne, ikke for å underholde. I et ritt som Tour de France er det mange konkurranser i konkurransen, slik at ulike lag og ulike ryttere gir oss underholdning på ulike tidspunkter — om enn ikke hele tiden.

Continue reading Les vins du Tour de France 2024: 8. etappe: Semur-en-Auxois — Colombey-les-deux-Églises