Les vins du Tour de France 2024: 9. etappe: Troyes — Troyes

Jonas Abrahamsen synes ustoppelig, og sikret seg alle klartepoengene i går. Og Biniam Girmay tok sin andre etappeseier og sikret grepet om poengtrøyen. Noen har uttrykt bekymring for at Jonas Abrahamsen har brukt for mye krefter, krefter som han kan trenge i dag.

Gårsdagens tragiske hendelse var at André Drege (Team Coop-Repsol) døde under en kræsj i Østerrike rundt. Det er slikt som gjør det vanskelig å glede seg over gode prestasjoner i Tour de France. Sykkel er en risikosport.

Dagens etappe er en kupert, 199 km lang etappe. Det er fire kategoriserte stigninger, alle fjerde kategori, og en lang rekke ukategoriserte stigninger. Etappen har 14 grusstrekninger. Avslutningen er flat. Det er den siste etappen før den første hviledagen. Dette, sammen med etappens profil kan tilsi at det kan bli en bruddetappe. Men kanskje vil feltet samle seg før mål, slik at det blir et spurtoppgjør. Grusstrekningene vil kunne gjøre dette urfoutsigbart. Jeg vet ikke hvilke av rytterne som er best på grus. Men noen har bakgrunn fra terrengsykling og cyclocross, og de bør beherske dette.

Etappen starter og slutter i Troyes. Vi er fortsatt for en stor del i champagneområdet Côte-des-Bar. Det er mange gruspartier på dagens etappe, og geologene forteller mer om denne grusen.

Det er omådet vi er i, har ikke blitt helt akseptert i det gode selskap. I 1911 var det opprør blant de store champagnehusene lenger nord i Champagne, hvor de krevde at Côte-des-Bar skulle ekskluderes fra området som kunne produsere champagne. Resultatet ble at den ble klassifisert som en annenklasses champagne. Først i 1927 kom de inn som fullverdige medlemmer i det gode selskap, i alle fall rent formelt. Fortsatt så man i champagnebyene Reims og Epernay ned på Côte-des-Bar I Côte-des-Bar produserte man stort sett druer som ble levert til de store champagnehusene lenger nord. Likevel var det få av champagnehusene som ville innrømme at de brukte druer fra Côte-des-Bar, eller i alle fall bare at de brukte veldig lite. Dette var ikke sant. De så fortsatt ned på disse produsentene, og så på dem som annenrangs produsenter.

Champagne kan lages av tre forkjellige druer: Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay. I Côte-des-Bar produseres i all hovedsak Pinot Noir. Av produksjone i Côte-des-Bar er 87% Pinot Noir, 7% Cardonnay og 5% Pinot Meunier. Côte-des-Bar står for omtrent 50% av produksjonen av Pinot Noir i Champagne.

Man skiller i Champagne mellom to hovedgrupper av produsenter; NM: Négociant-Manipulant og RM: Récoltant-Manupulant. Det er noen flere kategorier, med de går vi ikke inn på nå. En NM kan dyrke sine egne druer, og kjøpe druer fra andre drueprodusenter. En RM dyrker og bruker sine egne druer i sin produkajon av champagne.

De fleste av de store champagnehusene er NM. Lenge leverte drueprodusentene i Côte-des-Bar det meste av sin produksjon til slike champagnehus.

Som vi var inne på i går, ligger Côte-des-Bar geografisk nærmere Burgund og Chablis enn champagnebyene Reims og Epernay, og det har skjedd en interessant utvikling hvor en del produsenter i Côte-des-Bar, henter mer inspirasjon fra Burgund enn fra Champagne. Hovedstikkordet er Terroir. Området er delt inn i fem daler: Bar-sur-Aube , Bar-sur-Seine , Les Riceys , Essoyes og Mussy-sur-Seine. Det er 63 landsbyer i disse dalene hvor det produseres champagne. På kartet over dagens etappe, ser jeg at syklistene i alle fall skal innom Bar-sur-Seine, Essoyes og Bar-sur-Aube. De siste to finner jeg ikke på det kartet, så jeg vet ikke om vi skal innom der. For mer om Côte-des-Bar, se dette nettstedet om turisme i området.

De store champagnehusene har sin champagne som skal være mest mulig lik fra år til år. Moêt & Chandon skal smake Moêt & Chandon, og ikke ha karakter fra en eller annen drueprodusent. Produsenter i Côte-des-Bar vil lage champagne som har preg av den vinmarken hvor druene er dyrket, slik  man lager den beste vinen i Burgund og i Chablis (som regnes som en del av Burgund). Produsenter i dette området sier at champagne i altfor stor grad har vært spørsmål om oppskrifter, og i for liten grad om stedsegenhet, altså terroir.

Jeg kjenner ikke andre eksempler fra vinproduksjon hvor kvalitetsvin har vært mer knyttet til varemerke enn til produksjonssted og produsent. Vi ser det på en del rimeligere viner, som det ikke er noen grunn til å gå nærmere inn på. Men vi har sett en ligenende utvikling når det gjelder brennevin. Jeg merket meg dette først for whisky. Det meste av den whiskyen som ble solgt var blend whisky, solgt under kjente merkenavn. Blend whisky var en blanding av ulike maltwhiskyer og grain whisky. Grain whisky er et rent industriprodukt. En venninne introduserte meg for maltwhisky for rundt 50 år siden. Den gangen var Glenfiddich den eneste maltwhiskyen som var å få i Norge.

Da jeg var i Skotland i 1976 lette jeg etter maltwhiskyer. Jeg hadde lest om dem, men de var ikke lett tilgjengelige. Mye av det som ble solgt kom fra uavhengige tapperier som hadde kjøpt noen fat, som de hadde tappet på flasker. Nå har det blitt et enormt uvalg av maltwhisky, og det er det alle whiskykjennere vil ha. Vi har sett noe av den samme utviklingen for cognac. Cognacmarkedet har, til forskjell fra armagnac, vært preget av kjente merkevarer fra store cognachus. Men også der ser vi en utvikling mot cognac fra enkeltprodusenter, gjerne også fra enkeltårganger. Jeg har opplevd at ulike årganger fra armagnacprodusenter har kunnet variere overraskende mye, men jeg har ikke drukket mye årgangscognac. Jeg synes at dette er en interessant utvikling. Som jeg har skrevet ganske mange ganger, så synes jeg produkter med særpreg fra hvor de er produsert og hvem som har produsert dem, er mer interessante enn kjente merkevarer.

Selv om de produseres mest Pinot Noir i denne delen av Champagne, produseres det også utmerket Chardonnay, særlig i Montgeueux, litt vest for dagens start- og målby Troyes. Som nevnt har de store champagnehusene snakket nedsettende om dette området. Men det finnes noen unntak. Den nå avdøde Daniel Thibault, fra de to Reims-baserte champagnehusene Charles- og Piper-Heidesieck, var en av de som snakket varmt for chardonnay fra Montgeueux, som han kalte “Champagnes Montrachet”. For de som ikke kjenner Montrachet: Det er toppen av hvitvin fra Burgund, som vi var innom til 6. etappe.

Tom Stevenson skriver om Montgeuex:

“The hill Montegeuex on the western side of Troyes is perhaps the trendiest source of grapes in Champagne at the moment. The pure chalk soil, very different from the rest of Aube, produces wonderfully structured, spicy and mineral Chardonnay.”

Selv om jeg synes at produkter med stedegen karakter er mer interessante enn standardiserte merkeprodukter, betyr ikke det at de store champagnehusenes champagne ikke er god, eller at alle småprodusentenes champagne er bedre. De kjente merkevarene har gjerne bedre distribusjon, så det blir ofte disse jeg drikker når jeg drikker champagne. Dessuten kan det være vanskelig å orientere seg blant småprodusentene.

Ofte gir små produsenter bedre valuta for pengene. De bruker ikke så mye på markedsføring som de store champagnehusene. Til syvende og sist er det vi forbrukere som betaler for den markedsføringen, når vi kjøper produktene. Likevel er dette så dyre viner at det er grenser for hvor mye man kan smake, særlig når man smaker på egen regning. Jeg kan ikke åpne fem flasker champagne for å smake litt på hver for å sammenligne dem. Vinmonopolet har 27 champagner fra Côte-des-Bar i sine lister.

<edit>Denne artikkelen fra Decanter, “Champagne report 2024: Latest releases from the Côte des Blancs” kom akkurat for sent til å bli inkludert da de syklet denne etappen. Men jeg legger den til etterpå.</edit>

denne nettsiden er det oversikt over sykkelturer i området, med adresser til steder hvor man kan leie sykkel.

Etter denne etappen er det hviledag. Hviledagen skal være i Orléans, startbyen for neste etappe. Jeg tar også en pause fram til tirsdag.

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins de Tour de France 2024

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.