Grusstrekninger gir spennende sykkelritt. Søndagens etappe var spennende omtrent fra start til slutt. Dette vil vi se mer av. Til slutt ble det fransk seier ved Anthony Turgis. Dette er et år hvor franskmenn endelig kan være fornøyd. Jeg kan ikke la være å tenke tilbake til 2011, da Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen herjet, med to etappeseiere hver. Da regnet sportsavisen L’Equipe på hvor mange etappeseiere Frankrike burde ha hatt (jeg husker ikke resultatet) om hver fransk deltaker hadde vunnet like mange etapper som de to norske deltakerne. Det har vært mye nesten for Frankrike, men i år har de så langt tre etappeseiere. Ironisk nok fikk de to av dem i Italia. En liten enda mer avsporende parentes om 2011 og L’Equipe. De skrev da at Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen dessverre ikke kunne snakke sammen, fordi Edvald Boasson Hagen snakket lulesamisk.

Jeg får medlidenhet med en rytter som Jasper Steuyven, som ble kjørt inn helt på slutten. Det var solid kjøring fra Rasmus Tiller og Jonas Abrahamsen. Etter at Jonas Abrahamsen ikke klarte å ta noen av klatrepoengene, regnet jeg med at han skulle ta det rolig. Men det strider visst mot hans instinkter. Uten at det betyr noe som helst, var det likevel litt moro at Rasmus Tiller, Jonas Abrahamsen og Johannes Kulset alle kom foran storfavorittene Tadej Pogacar, Remco Evenepoel og Jonas Vingegaard. Jeg har ikke sjekket hele topp-20 listen. Men i toppen ble det ingen endringer. Men jeg fikk med meg at Simon Yates falt ut av topp-20. Det er også staus quo når det gjelder klatretrøyen, mens Biniam Girmay styrket sitt grep om peongtrøyen.

I denne omtalen av hva som skjedde i Frankrike sist søndag, må jeg også ta med at jeg er lettet over at ytre høyre ikke fikk den oppslutningen vi kunne ha fryktet i valget. Det er nok en vanskelig politisk situasjon. Jeg antar at at mange mer stemte mot Nasjonal samling, enn for venstrealliansen. Men det skal jeg ikke diskutere her.

I dag får rytterne en myk start etter hviledagen. Dette blir en transportetappe, både sykkel- og vinmessig. Dagens etappe er 187,3 km lang og flat. Det er ikke en eneste kategorisert stigning, selv om det går litt opp og ned. Vi får neppe se noe solobrudd fra Jonas Abrahamsen på denne etappen, skjønt det ser ut til å være vanskelig å holde ham tilbake. For han bør dette være en restitusjonsetappe. Jeg vil tro at det vil være en etappe hvor det går et brudd som ikke får et altfor stort forsprang, og som så kjøres inn før det blir et spurtoppgjør. Men som alltid på flate etapper, så kan vind komme til å spille en rolle. Det er en liten ikke-kategorisert stigning omtrent en mil før mål, og det kan tenkes at noen temposterke ryttere vil forsøke å rykke her, i et forsøk på å få et forsprang på spurterne før mål. Men det kan også bli en kjedelig etappe hvor det ikke skjer noe før på de siste milene før mål.

Continue reading Les vins du Tour de France 2024: 10. etappe: Orléans — Saint-Amand-Montrond →