Les vins du Tour de France 2024: 10. etappe: Orléans — Saint-Amand-Montrond

Grusstrekninger gir spennende sykkelritt. Søndagens etappe var spennende omtrent fra start til slutt. Dette vil vi se mer av. Til slutt ble det fransk seier ved Anthony Turgis. Dette er et år hvor franskmenn endelig kan være fornøyd. Jeg kan ikke la være å tenke tilbake til 2011, da Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen herjet, med to etappeseiere hver. Da regnet sportsavisen L’Equipe på hvor mange etappeseiere Frankrike burde ha hatt (jeg husker ikke resultatet) om hver fransk deltaker hadde vunnet like mange etapper som de to norske deltakerne. Det har vært mye nesten for Frankrike, men i år har de så langt tre etappeseiere. Ironisk nok fikk de to av dem i Italia. En liten enda mer avsporende parentes om 2011 og L’Equipe. De skrev da at Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen dessverre ikke kunne snakke sammen, fordi Edvald Boasson Hagen snakket lulesamisk.

Jeg får medlidenhet med en rytter som Jasper Steuyven, som ble kjørt inn helt på slutten. Det var solid kjøring fra Rasmus Tiller og Jonas Abrahamsen. Etter at Jonas Abrahamsen ikke klarte å ta noen av klatrepoengene, regnet jeg med at han skulle ta det rolig. Men det strider visst mot hans instinkter. Uten at det betyr noe som helst, var det likevel litt moro at Rasmus Tiller, Jonas Abrahamsen og Johannes Kulset alle kom foran storfavorittene Tadej Pogacar, Remco Evenepoel og Jonas Vingegaard. Jeg har ikke sjekket hele topp-20 listen. Men i toppen ble det ingen endringer. Men jeg fikk med meg at Simon Yates falt ut av topp-20. Det er også staus quo når det gjelder klatretrøyen, mens Biniam Girmay styrket sitt grep om peongtrøyen.

I denne omtalen av hva som skjedde i Frankrike sist søndag, må jeg også ta med at jeg er lettet over at ytre høyre ikke fikk den oppslutningen vi kunne ha fryktet i valget. Det er nok en vanskelig politisk situasjon. Jeg antar at at mange mer stemte mot Nasjonal samling, enn for venstrealliansen. Men det skal jeg ikke diskutere her.

I dag får rytterne en myk start etter hviledagen. Dette blir en transportetappe, både sykkel- og vinmessig. Dagens etappe er 187,3 km lang og flat. Det er ikke en eneste kategorisert stigning, selv om det går litt opp og ned. Vi får neppe se noe solobrudd fra Jonas Abrahamsen på denne etappen, skjønt det ser ut til å være vanskelig å holde ham tilbake. For han bør dette være en restitusjonsetappe. Jeg vil tro at det vil være en etappe hvor det går et brudd som ikke får et altfor stort forsprang, og som så kjøres inn før det blir et spurtoppgjør. Men som alltid på flate etapper, så kan vind komme til å spille en rolle. Det er en liten ikke-kategorisert stigning omtrent en mil før mål, og det kan tenkes at noen temposterke ryttere vil forsøke å rykke her, i et forsøk på å få et forsprang på spurterne før mål. Men det kan også bli en kjedelig etappe hvor det ikke skjer noe før på de siste milene før mål.

Geologisk er vi på det som kalles Parisbassenget. Det er sedimenter som er avsatt på gammel havbunn, som er flatt på toppen. Vi overlater til geologene å fortelle hvordan dette utviklet seg. Vi skal krysse elven Loire, og gjennom vinområdet Loire. Loire er et veldig spennende vinområde, og et av de mange vinområdene jeg må lære mer om. Men vi er ikke innom de mest interessate delene av Loire på denne etappen.

AOP Orléans ligger langt nord, nesten like langt nord som Champagne og Alsace. Pinot Meunier, som lokalt kalles Gris Meunier, dominerer i rødvin og rosévin. Men det brukes også en del Pinot Noir og Cabernet Franc. Vinene er ofte ganske lette med høy syre. Til hvitvin er det Chardonnay, som de lokalt kaller Auvernat Blanc, som dominerer, med litt Pinot Gris.

Det er mulig at etappen er innom den østlige delen av Tourraine og Valencay, før vi er innom Quincy og Reully.

I Tourraine produseres det mest hvitvin, som i hovedsak lages av den druen som er mer kjent høyere oppe i Loire, i Sancerre og Pouilly Fumé, Sauvignon Blanc, som utgjør 43% av druene dyrket i Tourraine. Den hvite/grønne druen som Loire er mest kjent for, Chenin Blanc, står bare for 7%. Til rødvin brukes mest Gamay, den druen som Beaujolais er mest kjent for.

Regionen Loire har navn etter elven Loire. Quincy ligger langs sideelven Cher. Det er ikke blant de mest kjente vinområdene i Loire. Det ligger omtrent på samme breddegran, noen mil vest for de mer kjente områdene Sancerre og Pouilly Fumé, og i likhet med i disse områdene produseres det mest hvitvin av Sauvignon Blanc. Sancerre er mest kjent for sin hvitvin. Med det produseres også rødvin og rosévin av Pinot Noir, og det gjør man også i Quincy.

Reully ligger rett syd for Quincy, og produserer stort sett den sammen typen vin: Hvitvin av Sauvignon Blanc, og rød- og rosévin av Pinot Noir.

Også i vinverden gjelder at “når det regner på presten, drypper det på klokkeren”. Quincy og Reully nyter godt av populariteten til særlig Sancerre. De kan gi vel så god valuta for pengene som sin mer berømte nabo.

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset har vært min hovedreferanse til denne og tidligere årganger av Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins de Tour de France 2024

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

M	T	W	T	F	S	S
1	2	3	4	5	6	7
8	9	10	11	12	13	14
15	16	17	18	19	20	21
22	23	24	25	26	27	28
29	30	31

Olav Torvunds blogg