Les vins du Tour de France 2024: 12. etappe: Aurillac — Villeneuve-sur-Lot

Da ble det nok en spektakulær etappe, med kamp mellom de fire store. Jonas Vingegaard viste styrke og Tadej Pogacar viste i alle fall litt svakhet i forhold til Vingegaard. Jonas Abrahamsen mistet klatretrøyen, men får låne den på dagens etappe, da Tadej Pogacar vil sykle i gult. Det var trist at Primoz Roglic måtte i bakken ned den siste bakken. Heldigvis så det ikke ut til at han var alvorlig skadet, og 3 km-regelen innebærer at Primoz Roglic fikk sammen tid som Remco Evenepoel. Fortsatt virker Touren ganske åpen.

Dagens etappe er en flat etappe på 203,6 km. Det går litt ned og opp, mer ned enn opp. Etappen starter på 606 meter, og ender på 69 meter. I teorien kan Jonas Abrahamsen nesten ta tilbake klatretrøyen i dag. Det er mulig å hente tre klatrepoeng, og skulle han klare det vil han ha like mange poeng som Tadej Pogacar. Jeg vet ikke hvem som vil regnes som vinner av den trøyen hvis de har like mange poeng. Da må Jonas Abrahamsen komme seg i brudd og vinne alle de tre poengene. Klarer han også minst det ene av de to klatrepoenget som deles ut i morgen (og Pogacar ikke får noen), har han den vel selv. Men hva skulle poenget med det være? Å gjenvinne klatretrøyen tidsnok til å kunne vise at han egentlig ikke er noen klatrer når de kommer til virkelige klatreetapper? Da er det vel bedre at han bruker kreftene på å hjelpe de som kan være med å konkurrere om etappeseier.

Vi er fortsatt i departementet Cantal i Auvergne. Det var i dette området de fleste menneskene kom inn i Frankrike. Geologene forteller den historien.

Jeg nevnte i går at Cantal er mer kjent for ost enn for vin. Men det produsere også vin. Det er i Massiv Central, et område med et stort antall utdødde vulkaner. Det er mange vulkanske topper, kalt Puy. Vinen dyrkes i på den vulkanske grunnen i skråningene på disse toppene, Côte d’Auvergne. Man finner mer informasjon om viner fra Auvergne på denne nettsiden (fransk). Min erfaring med vin herfra begrenser seg til et glass lokal rødvin som jeg drakk til middag da vi var i Aurillac tidligere i år. Den gjorde ikke noe dypt inntrykk, men jeg vil tro at området har bedre vin å by på enn den jeg fikk servert. Det er nok likevel et av de mange områdene hvor man drikker den lokale vinen hvis man er der, uten at man ellers leter etter den vinen.

Om vi velger å følge elven Lot nedover mot målbyen, noe jeg vil anbefale å gjøre om man er i området som turist, kommer man gjennom byen og vinområdet Cahors. Vi kan ikke skrive om vinen fra Cahors uten å ta en tur ned til Bordeaux. Skrur vi tiden ganske mange år tilbake ble vinen kjent som bordeauxvin fordi den ble skipet ut fra Bordeaux, ikke fordi den nødvendigvis ble produsert der. Det er som med portvin, som skipes ut fra Porto (og Vila Nova de Gaia), men produseres lenger oppe i Duorodalen. Bordaeuxvinen var ganske lys og lett. Engelskmenn kaller rød bordauxvin for claret, som betegner en lys rødvin. Det var nederlenderne som viste hvordan man kunne drenere sumpområdene i Medoc, og dermed legge til rette for vinproduksjon der.

Bordeaux ligger ved utløpet av de to elvene Garonne og Dorgogne. Vin som ble produsert lenger oppe langs disse elvene og sidelever som Lot, ble sendt med båt til Bordeaux og skipet ut derfra. I Bordeaux skipet man ikke ut denne vinen før de hadde solgt sin egen. Vinen fra disse områdene var gjerne kraftigere enn vinen fra Bordeaux, og den ble ofte blandet med bordeauxvin for å forbedre denne. Cahors er varmere og har mer sol enn Bordeaux, som gir mer modne druer. Dermed bidro vinprodusentene i blant annet Cahors til å gjøre vinen fra Bordeaux bedre, mens deres vin forble ukjent i markedene fordi den i liten grad ble solgt under eget navn.

Malbec er den dominerende druen i Cahors, en drue som de lokalt kaller Côt. Noen andre druer brukes også i små kvanta, men vi går ikke nærmere inn på dem. Rødvinen fra Cahors er typisk mørk og ganske kraftig, og slik sett var den godt egnet til å “forbedre” den tidligere lyse og lette vinen fra Bordeaux. Malbec har nærmest blitt Argentinas “nasjonaldrue”. Men vinen fra Cahors er gjerne strammere og slankere enn vinen fra Argentina. Det mest kjente landemerket i Cahors er denne broen over elven.

Tilfeldigvis, eller kanskje ikke helt tilfeldig, var jeg både i startbyen Aurillac og målbyen Villeneuve sur Lot tidligere i år. I Aurillac er det de omrkingliggende vulkanfjellene (Puy) som er mest interessante. Men da vi var der var det kraftig regnvær, så det ble ikke noen besøk slike steder.

I Vilelneuve-sur-Lot hadde de allerede forberedt seg til å ta imot Tour de France, og på rådhuset var det plakater som sa at “Det er vår tur”.

Om jeg skal være ærlig, og det skal man jo helst være, så er nok ikke Villeneuve-sur-Lot en by som står veldig høyt opp på min liste over byer som jeg vil besøke igjen. Det er mange spektakulære og flotte landsbyer langs elven Lot, som jeg heller vil besøke.

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins de Tour de France 2024

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.