Det ble en ganske underholdende etappe i går også. Jonas Abrahamsen synes nærmest ustoppelig når det gjelder viljen og evnen til å gå i brudd. Men Jasper Philipsen var raskest på slutten. Tross innsatsen, så fikk ikke Jonas Abrahamsen med seg noen klatrepoeng.
Dagens etappe er en 151,9 km lang fjelletappe med toppavslutning. Rytterne skal over Tourmalet, før de skal over en andre kategori, og så avsluttes det hele på Soulan Pla d’Adet, som er utenfor kategori.
Dette blir nok siste dagen vi ser Jonas Abrahamsen i klatretrøyen. Det er mange klatrepoeng å hente på dagens etappe. Jeg regner med at Jonas Vingegaard vil gå forbi Jonas Abrahamsen, slik at det enten blir han eller Tadej Pogacar som vil ha klatretrøyen på den neste etappen, avhengig av hvem som kommer til å lede og sykle i gult etter dagens etappe. Det er i grunnen like greit. Jeg har alltid syntes at det ser litt dumt ut når den som har klatretrøyen ikke klarer å henge med når man virkelig begynner å klatre.

Geologene forteller oss historien om hvordan det som i dag er Spania lå omtrent der Biscayabukta er i dag, før den rev seg løs og skiftet plass.
Som jeg nevnte i går, er Pau en av de byene som Touren oftest er innom. Ser man praktisk på det, er det ikke mange steder ved Pyreneene som har kapasitet til å ta imot hele Tour de France-sirkuset. Det er ikke veldig stor og variert vinproduksjon i området, så vi kommer gjerne tilbake til den samme vinen når vi er i det samme området.
Men jeg starter med en person fra Pau som hadde en bemerkelsesverdig karriere, og som var viktig for Norge. Jean-Baptiste Jules Bernadotte ble født i Pau 26. januar 1763. På Tour de France’s nettsider står det at han ble født i 1756 (et årstall jeg først og fremst forbinder med at det er Mozarts fødselsår) og døde i 1835. Jeg velger å holde meg til det som står i Store norske leksikon, når det gjelder fødsels- og dødsår for norske konger. Ifølge SNL døde han 8. mars 1844.
Dette er et eksempel på hvordan den franske revolusjonen fikk stor betydning for oss. Frankrike ble et meritokrati. Det var folks dyktighet, ikke familiebakgrunn som skulle være avgjørende. Det gjorde at det ikke lenger bare var folk fra aristokratiet som kunne bli offiserer. Det åpnet veien for at korsikaneren Napoleon Bonaparte kunne gjøre en lynkarriere i det franske militæret, og som begikk statskupp i 1799.
Vi skal ikke gå nærmere inn på Napoleon. Vi skal tilbake til Jean-Baptiste Jules Bernadotte. Han var sønn av en advokat i Pau, og det lå i kortene at Jean-Baptiste også skulle bli advokat. Men hans advokatfar døde da Jean-Baptiste var 17 år, og da valgte Jean-Baptiste å verve seg til hæren. Det var som nevnt blitt mulig for folk som ikke kom fra aristokratiet å bli høyere offiserer i Frankrike. Jean-Baptiste viste som en dyktig soldat og offiser, og steg raskt i gradene. Han ble divisjonsgeneral i 1794 og senere marskalk. Han hadde sine uovernesstemmelser med Napoleon, og fikk ikke de stillinger han hadde håpet på. Om det hadde en sammenheng med at han i 1798 giftet seg med Napoleons tidligere forlovede, Désirée, skal jeg ikke spekulere i.
Så til vår del av Europa. Gamlekongen i Sverige, Karl 13. i Norge Karl 2. var gammel og syk, og hadde ikke barn. Den danske prinsen Christian August ble valgt til svensk kronprins i 1809. Men han døde brått i 1810, og da var Sverige igjen uten tronarving. Etter en del om og men, spurte man Jean-Baptiste Jules Bernadotte om han ville bli kronprins i Sverige. Etter å ha tenkt seg om, sa han ja, og ble adoptert av svenskekongen Karl 13. Han tok navnet Karl Johan. Karl 13, var fortsatt konge, men han var syk og ute av stand til å styre landet. Så Karl Johan var det vi kan kalle kronprinsregent og den reelle statlederen fram til til Karl 13. døde i 1818. Da ble han konge som Karl 14. Johan i Sverige og Karl 3. Johan i Norge.
Karl Johan likte ikke 17. mai-feiringen, som han mente var svenskfiendtlig, noe han kanskje hadde litt rett i. Han mente at Norges nasjonaldag ikke burde være grunnlovsdagen 17. mai, men dagen for unionstraktaten med Sverige, 4. november. Vi skal være glade for at han ikke vant fram i den saken. Det hadde ikke blitt det samme å feire 4. november som 17. mai, bare på grunn av årstiden. Hvis man vil ha en litt humoristisk fremstilling av Karl Johans vei til og tid på den norske tronen, anbefaler jeg Are Sende Osens podkast Kongerekka, episoden Carl II og Karl Johan – Soldaten som ble konge. Men vi får la Karl Johan være Karl Johan, og vende tilbake til hans fødeby Pau.
Dagens etappe går sydøstover fra Pau. Da er vi egentlig ikke innom noen av de kjente vinområdene, men vi kan ikke være så pirkete når det gjelder vinområder i denne delen av Frankrike. Siden Pau er en av de byene Touren oftest er innom og utvalget av vin er relativt begrenset, er det ikke til å unngå at vi har vært innom disse vinene ganske mange ganger.
Syd for Pau, inn mot Pyrenéene, ligger vinområdet Jurançon. Dette er også et område som nyter godt av varm og tørr føhnvind fra Spania. Jeg har ofte spekulert rundt meteorologi på den franske siden av Pyrenéene. Det kommer mye kjølig og ganske fuktig luft inn fra Atlanterhavet. Men såpass langt vest som vi er nå, får vi ikke effekten av at denne luften presses opp når den møter fjell. Her ute nyter man godt av varm og tørr føhnvind fra Spania. Jeg vil tro at en veksling mellom kjølig atlanterhavsluft og varm føhnvind er bra for vinproduksjon. Men her er jeg på tynn is. Jeg er ikke meteorolog eller oenolog, så dette er som jeg sier innledningsvis, spekulasjoner fra min side.
Det er ikke bare varme vinder som kommer fra Spania til området rundt Pau. Pilgrimer på vei tilbake etter å ha besøkt Santiago de Compostella hadde med seg stiklinger fra spanske vinplanter og kunnskap om vinproduksjon, og dette skal være opphavet til vindyrkingen i området.
De lager en tørr og en søt hvitvin, Jurançon sec og Jurançon. De lages på druene petit manseng og gros manseng. Druene til den søte vinen blir ofte høstet sent, gjerne så sent som i november eller desember, som gir overmodne druer med mye sukker. Men åpenbart fortsatt med en del syre. God søt vin må ha en riktig balanse mellom det søte og det syrlige, akkurat som mye annet drikke. Uten syre blir de bare søtt kliss. Vinmonopolet har fire Jurançon-viner, hvorav en er Jurançon sec. De Jurançonviner jeg har smakt har jeg stort sett kjøpt og drukket i Frankrike. Jeg fikk for ikke veldig lenge siden Dom. Cauhapé Symphonie de Novembre Jurancon 2020 som en del av vinpakken til Sjokolade- og pasjonsfruktmousse på Tjuvholmen Sjømagasin. Det var en utmerket vin som passet godt til den desserten.
Hvis man ikke er mange, klarer med seg lenge med en halvflaske av slik søt dessvertvin. Den holder vanligvis til seks små glass, slike glass man bør velge til denne type vin. Dessverre har Vinmonopolet for øyeblikket ikke halvflasker av denne vinen. De har en vin på 50cl flasker, men den er dyr, 900 kr for 50cl. Jeg vil ikke mene noe om hvorvidt den er verdt prisen, siden jeg ikke har smakt den. Dessuten er den merket som utsolgt. I denne prisklassen begynner det å bli ganske mye godt å velge mellom, og da er det ikke sikkert at Jurançon ville ha blitt mitt valg. Men det kommer an på hva den skal serveres til.
I en av episodene i Vinmonopolets utmerkede podkast episode 92, snakket de om denne vinen. Det vil si: De gjorde som de noen ganger har gjort: De snurret et digitalt lykkehjul, hvor det var angitt en del druetyper. Og de havnet på druen Petit Manseng, som er hoveddruen i Jurançon. Disse drueepisodene pleier gjerne å ende med et spørsmål som særlig stilles til varefaglig rådgiver Anne Enggrav, som er utdannet vinkelner: Til hva vil du servere denne vinen (søt Jurancon dessertvin)? Det som nærmest fikk jublende tilslutning fra alle i panelet var sitronterte. Dermed måttbe det bli sitronterte fulgt av en Jurançon-vin til dessert ikke altfor lenge etter at jeg hadde hørt på denne episoden.
Jeg synes det er den søte dessrtvinen fra Jurançon som er interessant. Jurançon sec er en helt grei hvitvin. Jeg drikker den når jeg er i området, og siden det produseres så lite vin på den franske siden av Pyreneene er det mange steder som serverer denne som lokal vin. Men det er ikke en vin jeg leter etter utenfor dette området.
Béarn er et merkelig vinområde, og området er nok mer kjent for sausen Béarnaise enn for vin. Béarn er delvis overlappende med andre vinområder som Madiran og Jurançon, men klassifikasjonen AOP Béarn brukes på viner som ikke passer i disse klassifikasjonene. I tillegg inkluderer det de tre kommunene Bellocq, Sailes-de-Béarn og d’Orthez, et stykke vest for Pau.
Rødvinene og rosévinene fra området lages i hovedsak av druen kjent fra Madiran, Tannat, men det dyrkes også Cabernet Franc, Cabernet Sauvignon, Fer Servadou, Courbu Noir og Manseng Noir. Områdets hvitvin lages av Petit Manseng, Gros Manseng, Courbu, Sauvignon Blanc, Lauzet, Camaralet og den sjeldne Moncade. For meg fremstår AOP Béarn som en oppsamlingsklassifikasjon for viner fra området som ikke passer inn i andre klassifikasjoner. Det er ikke mulig å ta tak i noe som er typisk for disse vinene. Men det er all vinen jeg har vært i stand til å finne i nærheten av dagens etappe.
Etappen er også innom byen som er kjent som Den katolske kirkens “Disneyland”: Lourdes. Byen er ikke kjent for vin, men for en kilde med vann som angivelig skal ha helbredende virkning. Det er en by hvor det er rullestolfelt og ikke sykkelfelt i gatene, for rullestolpasienter som oppsøker kilden i et håp om å bli helbredet fra et eller annet. For en ikke-religiøs person som meg, virker det hele grotesk.
Om vannet skulle ha magisk virkning, og om det ville være doping om man drikker det før eller under en fjelletappe i Pyreneene, skal jeg ikke spekulere i. Men jeg tar nok en gang med den overtroiske og kvinnekjære italienske syklisten Gigi, fra tegneserien Velo Club, som hadde med vann fra Lourdes for å beskytte seg mot El Diablo.

Hvordan finne de beste, franske vinene?
Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset har vært min hovedreferanse til denne og tidligere årganger av Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Kjøp fra
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Kjøp fra
Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.
Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.
Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.
Le Guide des Meilleurs vins de France
Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.
Kjøp den fra
Le Guide Hachette des vins
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.
Kjøp den fra
Guides des vins. Bettane + Desseauve
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Kjøp den fra
Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.
Guider til rimeligere viner
Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.
Noen vinmagasiner
I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.
Les vins de Tour de France 2024
- Etappene er presentert. Det er noen interessante vinetapper.
- 1. etappe: Firenze — Rimini
- 2. etappe. Cesenatioc — Bologna
- 3. etappe. Plaisance — Torino
- 4. etappe: Pinerolo — Valloire
- 5. etappe: Saint-Jean-de-Maurienne — Saint Vulbas
- 6. etappe: Mãcon — Dijon
- 7. etappe: Nuits-Saint-Georges — Gevrey-Chamertin
- 8. etappe: Semur-en-Auxois — Colombey-les-deux-Églises
- 9. etappe: Troyes — Troyes
- 10. etappe: Orléans — Saint-Amand-Montrond
- 11. etappe: Évaeux-les-Bains — Le Lioran
- 12. etappe: Aurillac -- Villeneuve-sur-Lot
- 13. etappe: Agen — Pau
- 14. etappe: Pau — Saint-Lary-Soulan Pla d’Adet
- 15. etappe: Loudenveille – Plateu de Beille
- 16. etappe: Gruissan — Nîmes
- 17. etappe: Saint-Paul-Trois-Chateaux — Superdévoluy
- 18. etappe: Gap – Barcelonnette
- 19. etappe: Embrun — Isola 2000
- 20. etappe: Nice — Col de la Couillole
- 21. etappe: Monaco — Nice
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2025
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Los vinos de la Vuelta
- Los vinos de la Vuelta 2025
- Los vinos de la Vuelta 2024
- Los vinos de la Vuelta 2023
- Los vinos de la Vuelta 2022
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.