Les vins du Tour de France 2024: 15. etappe: Loudenveille – Plateu de Beille

Det er 14. juli, Frankrikes nasjonaldag. Alle franske syklister drømmer om å vinne en etappe i Tour de France på denne dagen.

I går viste Tadej Pogacar styrke og Jonas Vingegaard svakhet. Som ventet rykket Jonas Abrahamsen nedover i klatrekonkurransen. Nå blir det Jonas Vingegaard som kommer til å sykle i klatrekonkurransen.

I dag er det mer fjell. Etappen er 197,7 km lang. Etter fire første kategori stigninger, avsluttes den på Plateu de Beille, som er utenforkategori. Jeg har vanskelig for å se hvilken fransk rytter som skal kunne klare å vinne denne etappen. Jeg tror at dette blir en kamp mellom sammenlagtkandidatene. Jeg regner med at dette også blir en konkurranse mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard.

Det er siste etappe før den andre hviledagen, og her vil nok noen angripe og noen forsvare sine posisjoner.

Som navnet indikerer, så er Plateau de Beille et platå. Pyreneene består for det meste av bratte fjell. Men her er det et platå, og her er det et senter for å gå langrenn. Det er ikke imponerende for en nordmann. Men det er i alle fall noe.

En stor del av etappen går i departementet Ariège. Jeg har tidligere omtalt Ariège som departementet Bacchus glemte. Det var visstnok ganske mye vinproduksjon i området før phylloxeraen tok knekken på det meste av vinstokkene i Europa. Men områdene ble i liten grad plantet til igjen etter denne katastrofen. Ifølge fransk Wikipedia var det 16 000 hektar vinmark før phylloxeraen, men detter denne krisen var det bare 1 800 hektar igjen. Det tok seg noe opp på begynnelsen av 1900-tallet, for så igjen å gå tilbake. I 2013 fikk området klassifiseringen IGP Ariège. Jeg finner spredte artikler i enkelte lokalaviser om noen vinbønder. Men det er generelt vanskelig å finne ut noe om vinen.

Går vi til nettsidene for gastronomi i Ariege, finner vi en del om mat, men ikke noe om vin. Det er et område hvor man egentlig bare kan si at det ikke er noen interessant vin å finne. Men Touren er så ofte innom dette området, derfor gjør jeg gjerne forsøk på å finne ut om det har skjedd noe siden sist

Det finnes noen nyetablerte produsenter som satser på å vise hva området kan by på av kvalitetsvin. Men det er små produsenter, og det er ikke lett å finne denne vinen utenfor området, om i det hele tatt. Sannsynligvis må man oppsøke produsentene. Da jeg lette etter vin i dette området for rundt ti år siden kom jeg over en artikkel i magasinet l’Express om fire venner som hadde satt seg fore å revitalisere vinproduksjonen i området. De hadde etablert en abonnementsordning for sin vin. Jeg har ikke funnet ut noe mer om hvordan det har gått med dette prosjektet.

Gode restauranter kan ofte være steder å gjøre seg kjent med lokale viner. En gang vi var i Foix i Ariège spiste vi på en relativt god restaurant. Vi spiste en ørret som var fisket ikke langt fra Foix, og jeg spurte om de kunne anbefale en lokal hvitvin. De foreslo Gaillac eller Jurancon Sec, som etter min vurdering ikke er særlig lokale når man er i Foix. Det fortalte meg at her var de ikke særlig stolte av sin lokale vinproduksjon. Jeg fant en vinhandler i Foix dagen etter, og kjøpte noen flasker lokal vin. Men ikke noe av den vinen gjorde noe spesielt inntrykk. Det er fristende å si at når brukbare lokale restauranter ikke har den lokale vinen på vinkartet, da er det ikke en vin det er verdt å lete etter.

Det er tross alt Frankrikes nasjonaldag. Hvis man vil ha noe godt og relativt lokalt i glasset, vil jeg foreslå en tur østover til Limoux eller nordøstover til Gaillac. Limoux er det stedet som kan dokumentere den eldste musserende vinen. De kan dokumentere produksjon av slik vin i 1543. Jeg må innrømme at jeg har visse problemer med å akseptere det, blant annet fordi man den gangen, så vidt jeg vet, ikke hadde glassflasker. Og da må det bli vanskelig å oppbevare vinen slik at man beholder trykket.

De lager en Blancquette de Limoux Methode Ancestrale. Den er laget av druen Mauzac. Vinen tappes på flaske før den er ferdig utgjæret, og gjærer ferdig på flasken. Den blir ikke omkorket, og dermed blir ikke gjærrestene fjernet, slik man gjør i Champagne og andre steder hvor man lager musserende vin med tradisjonell metode. Denne produksjonsmetoden har igjen kommet på mote for såkalt pet-nat, vin, petillante naturale. Prosecco laget col fondo er laget på samme måten. Jeg synes at den vinen er interessant, men om jeg skal være ærlig synes jeg at musserende vin laget med tradisjonell metode, hvor gjærrestene er fjernet og vinen omkorket, er bedre. Da vil alternative være en Crèmant de Limoux, om vi holder oss i dette området.

Gaillac er et av flere områder som hevder å være stedet hvor man først begynte å produsere musserende vin. Men i motsetning til Limoux, kan de ikke dokumentere en like tidlig produksjon. Derfra kan man også få en vin laget av Mauzac med det som de i Limoux kaller Methode Ancestrale. Men i Gaillac kaller de metoden Methode Gaillac. Men jeg foretrekker som nevnt en crèmant, laget med tradisjonell metode.

Om ikke det er vin, så er det visst flere minraler i Pyreneene enn hva jeg var klar over. Da jeg var med på å skrive boken Den store el-bilbløffen lærte jeg mye om alle de sjeldne mineralene og metallene som brukes i alt vi omgir oss med oss av elektronikk, og ikke minst i batterier. Og om den mildt sagt tvilsomme utvinningen av slike mineraler med mye barnearbeid og store naturødeleggelser. Om mineraler fra Pyreneene brukes i slike sammenhenger, vet jeg ikke noe om. Igjen må vi gå til geologene for å få vite mer om mineralutvinningen her.

Etter denne etappen kommer Tourens andre hviledag. Vi har i år en avslutningsuke som ligner mer på det som pleide å være avslutningen av Giro d’Italia før de gikk over til å ha en “Tour de France” avslutning i Roma: Det er én spurtetappe igjen (tirsdag). Avslutningsetappen er en knallhard tempoetappe, og ikke noe som ligner spurternes prestisjeetappe i Paris. De som konkurrerer om poengtrøyen, må selvfølgelig fullføre. Men mange er helt ute av den konkurransen, og har heller ikke stort å bidra med for å hjelpe sine kapteiner på de gjenværende klatreetappene. Det kan bli interessant å se hvor mange som på hviledagen begynner å merke noen gamle skader, som gjerne vil være ordentlig restituert til OL, osv, og derfor velger å stå av, og hvor mange som vil henge med helt til Nice.

Jeg tar også pause mandag, og er tilbake tirsdag.

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset har vært min hovedreferanse til denne og tidligere årganger av Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins de Tour de France 2024

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg