Les vins du Tour de France 2024: 17. etappe: Saint-Paul-Trois-Chateaux — Superdévoluy

Det startet ganske kjedelig og rolig, men det ble action mot slutten, egentlig litt mer enn jeg satte pris på. Ny seier til Jasper Philipsen. Tredjeplass til Alexander Kristoff og åttende til Søren Wærenskiold er mer enn godkjent for UnoX, selv om det ikke ble seier i dag heller. Det var virkelig synd at Biniam Girmay gikk i asfalten. Det tetter seg til i kampen om den grønne poengtrøyen. Det blir kamp om mellomsprintene, og man må være i brudd eller være god i bakkespurter for å få poeng i dem. Jeg må medgi at jeg håper at Biniam Girmay klarer å beholde poengtrøyen.

Dagens etappe er en fjelletappe på 177,8 km med toppavslutning. Med en andre- og to førstekategoristigninger er den ikke like hard som etappen var på søndag.

Etappen starter litt øst for elven Rhône. Etappen går østover og inn i Alpene, hvilket vil si at den går bort fra vinområdene. Selv om geologer gjerne er steingale, så er de også opptatt av mat og drikke. Jeg har vært i Saint-Paul-Trois-Chateaux noen ganger, men jeg var ikke klar over at det var et område for gode trøfler. Men det kan geologene fortelle oss.

Vi er i den nordlige enden av det sørlige Rhône. Nordgrensen for den sørlige delen av Rhône går omternt ved byen Montelimar, litt nord for dagens startby. Jeg tar med dette bildet fra Montelimar, fra da jeg var innom her før starten på den 14. etappen i 2016. Jeg var på sykkeltur og syklet nedover langs Rhônen. Mistral er en kraftig vind som ofte blåser nedover Rhône-dalen. Jeg hadde vinden i ryggen. Da etappen ble syklet, syklet de nordover, mot mistralvinden. Jeg spiste lunsj i Montelimar, og hadde motvind den siste, ganske korte strekningen inn mot byen. Det var tungt.

Nord for Montelimar er klimaet for kjølig til at man kan dyrke druen grenache. Som nevnt skal vi inn i fjellene, så dette er også en etappe hvor man bør bunkre vin før start. Den nordlige delen av Rhône, når vi ser på den i et vinperspektiv, starter ved Valence og går videre nordover derfra. Der er det syrah som dominerer.

Vi starter i vinområdet AOP Grignan-les-Adhémar. Det er vinen som tidligere var kjent som Coteaux de Tricastin. I Frankrike forbindes nevnet Tricastin først og fremst med et atomkraftverk Det hadde et uhell i 2008, med noe utslipp av uran. Det førte til en kraftig nedgang i salget av vin fra Coteaux de Tricastin. Vinprodusentene ville ikke assosieres med atomkraftverket, og området skiftet fra 2011 navn til AOP Grignan-les-Adhémar. Omtrent 2/3 av produksjonen er rødvin, i hovedsak laget av Syrah, Grenache og litt Carignan, Mourvèdre og Cinsaut, altså den typiske Middelhavsblandingen.

Hvitvin lages av Grenache Blanc, Clairette, Bourboulenc, Marsanne, Roussanne og Viognier, som også er ganske typisk for hvitvin fra Rhône. Rhône er kjent som rødvinsområde, og jeg synes hvitvinen herfra er undervurdert.

Da jeg var ung, drakk jeg en del rødvin fra Coteaux de Tricastin. Jeg hadde ikke noe forhold til hvor den kom fra. Men det var ganske god og rimelig vin. En av mine venner var flink til å finne fram til slike viner som passet det som den gang var mitt temmelig begrensede vinbudsjett.

Vi fortsetter inn i Vinsobre. Området er beskyttet mot den ofte kalde mistravinden og andre vinder fra Alpene av fjellene mot øst. Det produseres mest rødvin av den typiske Rhône blandingen. Herfra fortsetter det inn i fjellene, og da er det slutt på vinen.

Etappen passerer det spektakulære Vercors-massivet, som er et slags naturlig forsvarsverk.

By Johan N – Own work, CC BY-SA 3.0, Link

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins de Tour de France 2024

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.