Sykkelpolitikk, Trafikkregler

Det sykkelfiendtlige bilpolitiet slår til igjen

Leave a comment

Norge har et sykkelfiendtlig bilpoliti. For politiet i Norge er folk som sykler eller går verdiløse, og bør helst holde seg langt borte fra veiene. Mens bilistene er hellige. Det sykkelfiendtlige bilpolitiet har slått til igjen:

En syklist krenket det som bilistene anser som sin hellige grunn, ved å sykle på E6 på Skullerud, ifølge avisa Oslo. For det blir syklisten anmeldt, og politiet har tatt midlertidig beslag i førerkortet. Jeg visste ikke at man trengte førerkort for å sykle. Hvis politiet har tatt beslag i førerkort for noe annet, er det et rent hevntokt fra politiet. Opplysnigene i avisen er sparsomme. Det står bare at vedkommende syklet på veien, og at politiet mottok flere nødanrop. Sikkert fra bilister som fikk angstanfall da de så at det faktisk var mulig å sykle, og som straks sendte sine bønner til “O hellige bilpoliti”. De ble bønnhørt.

Noen enkle fakta: E6 ved Skullerud er ikke motorvei. E6 er motorvei fra Klemetsrud og videre sørover. Jeg tar sjansen på å låne dette bildet (jeg har ikke spurt) tatt av han som kaller seg Sykkelmafiaen på Bluesky, som viser skiltet som sier at det er slutt på motorvei ved Klemetsrud.

Det er ikke noe forbud mot å sykle på veier med fire kjørefelt. Hvis det skal være forbudt å sykle, skal det enten være motorvei, som det ikke er. Eller det skal være skiltet at det er forbudt å sykle. Mange har lagt ut bilder fra påkjøringer til denne veien, som viser at det ikke er noen skilt som sier at det er forbudt å sykle. Altså er det ikke forbudt å sykle på den veien.

<eidt>At bilister tar seg til rette og kjører på sykkelveier, parkerer på fortau (slik politiet pleier å gjøre), parkerer i sykkelfelt (som også politiet gjerne gjør om de skal inn i en butikk for å kjøpe pølser eller boller), det bryr ikke politiet seg om. Det er viktig for dem at bilister ikke blir hindret. Jeg tar med denne fra Delveien:

“Jeg har prøvd å ringe politiet for å varsle om pågående bilkjøring på sykkelveien på Frognerstranda. Fikk kjeft for å forstyrre politiet unødig, så la de på røret.”</edit>

Nå vet vi at både politiet og Statens vegvesen dikter opp sykkelfiendtlige trafikkregler, som de nå forsøker å bruke som grunnlag for å straffe en syklist. Jeg minner om saken da sykkellaget Rye syklet på Ring 3, en vei som heller ikke er motorvei og hvor det heller ikke var skiltet forbud mot å sykle. Om jeg husker rett, ble de ikke straffet for det den gangen. Men både politiet og Statens vegvesen hevdet at det var ulovlig å sykle der, og viste bl.a. til selvforklarende regler.

Politiet vil straffe E6-syklisten etter vegtrafikkloven § 3. Dennes første ledd lyder:

“Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.”

Det er få opplysninger i det avisen skriver. Hva slags fare som kan ha oppstått og hvordan trafikken ble unødig hindret og forstyrret, står det ikke noe om. Men det var kanskje en viss fare for at noen bilister kunne få nervøst sammenbrudd etter å ha blitt krenket av å se en person som syklet på noe som bilistene antok var deres hellige grunn.

<edit>Her mangler politiet åpenbart geografikunnskaper. Den første meldingen var at det var ved Skullerud, og der er det ikke motorvei. Nå kom det en ny melding, som oppgir et helt annet sted. Ved tunnelen ved Tusenfryd er det motorvei, men det er veldig langt fra Skullerud. Så hvis de første opplysningene ikke var korrekte, og det siste som ble oppgitt stemmer, da er det motorvei og forbudt å sykle.</edit>

At politiet er sykkelfiendtlig har vi visst lenge, og det er få eller ingen tegn til bedring i den etaten. Fram til 3. september 2020 hadde jeg en viss tillit til at Høyesterett ikke var like sykkelfiendtlig. Men den dagen avsa Høyesterett dommen HR-2020-1723-A Mosseveidommen. I denne dommen gjorde Høyesterett folk som sykler rettsløse. I suveren forakt for slike grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper som kravet i grunnloven § 96 om at ingen kan dømmes (straffes) uten etter lov, vanligvis forstått slik at det skal være klar lovhjemmel for å kunne straffe. Likevel straffet Høyesterett en person som kun gjorde det som uttrykkelig er tillatt etter trafikkreglene § 5 nr 2, nemlig å sykle i kollketivfeltet. Dette førte til at alle elbilistene som blokkerte kollektivfeltet, og kanskje også en buss, kom 10-15 sekunder senere fram til det punkt hvor trafikken uansett stoppet opp der veien ble snevret inn. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi forestilt meg at Høyesterett kunne straffe vedkommende for noe slikt. Men også for Høyesterett gjaldt tydeligvis at bilistene er hellige og folk som sykler er verdiløse. Min respekt for Høyesterett som institusjon sank kraftig etter denne dommen, og særlig sank min tillit til de fem dommerne som avsa denne dommen. Disse var:

  • Justitiatius Toril Marie Øie (administrator)
  • dommer Borgar Høgetveit Berg (førstvoterende)
  • dommer Bergljot Webster
  • dommer Henrik Bull
  • dommer Espen Bergh

Jeg har snakket med høyesterettsdommere som sier de ville ha dissentert om de hadde deltatt i avgjørelsen, så alt håp er tross alt ikke ute. Men høyesterettsdommere har ikke for vane å kritisere dommer fra Høyesterett, i alle fall ikke før de har gått av, som den frittalende Jens Edvin Skoghøy. Men jeg har ikke inntrykk av at han er særlig opptatt av folk som sykler.

Førstvoterende, Borgar Høgetveit Berg, bare avfeide spørsmålet om krav om lovhjemmel for å kunne straffe, i en setning i avsnitt 29:

“Etter mitt syn reiser korkje tolkinga eller bruken av vegtrafikklova § 3 i dette tilfellet nokon tvil som gjev grunn til å drøfte om lovkravet i Grunnlova § 96 og EMK artikkel 7 er overhalde.”

I den tidligere dommen HR-2016–1458-A, hadde Høyesterett drøftet klarhetskravet, med drøfterlse av tidligere praksis, og skrev:

«Dette omfatter dels et krav om at straffebudene utformes tilstrekkelig presist til å gi nødvendig veiledning om grensen mellom rett og galt på det aktuelle området, og dels en instruks om at domstolene ved tolkningen og anvendelsen av straffebestemmelser må påse at straffansvar ikke ilegges utover de situasjoner som selve ordlyden i straffebudet dekker.»

Dette så Høyesterett helt bort fra i Mosseveidommen, og avfeide hele problemstillingen med det som er sitert over. Det er dette som gjorde denne dommen til en rettsskandale, og som gjorde folk som sykler rettsløse. Når vi, med Høyesteretts velsignelse, risikerer straff for å gjøre det som uttrykkelig er tillatt etter trafikkreglene, da risikerer vi å bli utsatt for ren vilkårlighet i Norge. Og det er dette politiet når forsøker seg på når de vil straffe en som syklet på en vei hvor det faktisk er tillatt å sykle. Når Høyesterett først beveget seg ut på dette skråplanet, er det umulig å vite hvor det kommer til å stoppe, om det i det hele tatt stopper. Politiet har åpenbart fått blod på tann. Den som kan gjøre noe med det er samferdselsministeren, ved å rydde opp i trafikkreglene. Men han bryr seg heller ikke om sykkel, og er visst mest opptatt av å leke med elfly.

Jeg skal komme tilbake til politiet, men slipper ikke Høyesterett helt ennå. 1,5 måned etter at de hadde avsagt Mosseveidommen, viste to av dommerne som hadde deltatt i den saken, Bergljot Webster og Espen Bergh, sin omsorg for bilister i dommen HR-2020-2019-A. Denne saken gjaldt bruk av håndholdt mobiltelefon. Saken ble administrert av dommer Bergljot Webster, som deltok i Mosseveisaken. Det var et klassisk lovtolkingsspørsmål. Forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn § 2 første ledd, lyder:

“Fører av en motorvogn må ikke bruke mobiltelefon under kjøring.”

Forskriften er gitt med hjemmel i vegtrafikkloven § 23b, som lyder:

“Departementet kan gi nærmere bestemmelser om forbud mot bruk i motorvogn av elektronisk utstyr som kan forstyrre føreren.”

Det var ingen tvil om at det var en bestemmelse som forbød bruk av mobiltelefon under kjøring, så i motsetnig til i Mosseveidommen burde det i utgangspunktet ikke være tvil om hjemmelsgrunnlaget. Det springende punktet var hva som skal regnes som “under kjøring”. Med andre ord et helt klassisk lovtolkingsspørmsål. Førstvoterende, dommer Kine Steinsvik (som ikke deltok i Mosseveisaken) foretar en eksemplarisk gjennomgang av klarhetskravet, med henvisning til tidligere høyesterettsdommer og dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen. Det var en gjennomgang som administrator Bergljot Webster tydeligvis mente det var helt unødvendig å foreta 1,5 måned tidligere, da det var spørsmål om å straffe en person som syklet, med et langt mer tvilsomt hjemmelsgrunnlag.

Dommen ble avsagt under dissens 3-2. To av dommerne, Ragnhild Noer og Kristin Normann, mente det ikke var hjemmel for straff. Som talsperson for mindretallet, skriver Ragnhild Noer i avsnitt 70:

“Etter mitt syn er det da ikke tilstrekkelig med en forskrift som gir hjemmel for å straffe mobilbruk «under kjøring». Grensene for hva som er tillatt, må trekkes opp av myndighetene, slik at det blir tilstrekkelig klart hva slags handlinger som fører til straff på dette feltet.”

Det er interessant å merke seg at Ragnhild Noer mener at det ikke er tilstrekkelig med en forskrift som gir hjemmel for å straffe mobilbruk under kjøring. Trafikkreglene er forskrifter, så om man legger dette synspunktet legges til grunn, ville man ikke kunne straffes brudd på trafikkreglene. Straffehjemmelen er vtrl § 31, hvis første ledd første punktum lyder:

“Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud.”

Hjemmelen synes for meg klar nok, men jeg går ikke nærmere inn på det spørsmålet.

Mosseveidommen ble ikke nenvt i denne saken. Det kan hende at Bergljot Webster og Espen Bergh syntes at denne dommen er så pinlig at de allerede etter 1,5 måned hadde fortrengt den. Det er uansett en dom som helst bør glemmes. Dessverre er det ikke slik at vi bare kan glemme og se bort fra en Høyesterettsdom, uansett hvor dårlig begrunnet den måtte være.

Det er mye det kan være helt greit å være uenige om, f.eks. grensene for hva som skal regnes som kjøring når det gjelder bruk av mobiltelefon. Jeg går ikke gjennom vurderingen av dette spørsmålet. Poenget er at Høyesterett tydeligvis mente at klarhetskravet er viktig når man skal straffe bilister, mens det bare kan avfeies når det er spørsmål om å straffe folk som sykler. For å gjenta meg selv: Det var ved dette Høyesterett i Mosseveidommen gjorde folk som sykler rettsløse, og som gjør den dommen til en rettsskandale. At Høyesterett bare avfeide helt grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper uten noe forsøk på begrunnelse, er ganske enkelt utilgivelig.

Så tilbake til politiet. Det er så mange eksempler på at politiet ganske konsekvent tar bilistenes parti, gjør hva de kan for å frikjenne bilistene og skyve skylden over på ofrene, så sant de er syklende eller gående, at vi ikke kan gå gjennom alt. Jeg har heller ikke oversikt over alle slike tilfeller. Det som vanligvis skjer er at politiet frikjenner bilisten ved at det ikke opprettes sak, selv om det f.eks. er grove vikepliktsbrudd fra bilistenes side. Et av de verste eksemplene var da politiet frikjente bilisten som rygget ut fra en privat utkjørsel, ut i en forkjørsvei med sykkelfelt, og kolliderte med en som syklet i dette sykkelfeltet. I sin omsorg for bilisten kom politiet til at syklisten kunne lastes like mye som bilisten.

Tenk dere at det var en bilist som kom kjørende på en forkjørsvei, og så rygget en annen bilist fra sin private utkjørsel ut i den forkjørsveien og det ble kollisjon. Ville politiet har kommet på tanken om at bilisten på forskjørsveien kunne lastes like mye som bilisten som rygget ut? Det er helt utenkelig. Et slik resultat kunne bare skje fordi det var en syklist som syklet på forkjørsveien, og det var en bilist som sto for trippelt vikepliktsbrudd. Jeg husker ikke lenger om syklisten ble skadet, eventuelt om han ble alvorlig skadet. Men bilisten burde i alle fall ha blitt straffet etter vegtrafikkloven § 3 om ikke et mer alvorlig straffebud kunne ha kommet til anvendelse. Og førerkortet burde ha blitt inndratt for slik uaktsom kjøring. Men politiet, ved ved operasjonsleder Åste Tanem mente at bilisten ikke kunne lastes mer enn syklisten. Jeg har en langt fra komplett liste over slike saker som jeg har omtalt, som er gjengitt til slutt i denne kommentaren.

Det er f.eks. mange saker for bilister har rygget på barn. Politiet “glemmer” at bilister som rygger har skjerpet aktsomhets- og vikeplikt, og legger skylden på barnet. Bilisten var jo så aktsom og rygget sakte over barnet.

Jeg tar med et par nyere saker, som i alle fall ikke jeg har omtalt tidligere.

Nylig kom rapporten fra ulykkeskommisjonen i Statens vegvesen etter at en bilist kjørte på og drepte en fotgjenger i Bergen. De har beregnet farten til 107 km/t, og 91 km/t ved selve påkjørslen. Fartsgrensen var 40 km/t. (Jeg har foreløpig ikke sett selve rapporten, bare omtale av den. Men jeg håper at jeg får tak i selve rapporten.) Dette var politiets uttalelse etter påkjørselen:

107 km/t i en 40-sone er ikke veldig høy fart og ikke råkjøring, sier bilpolitiet. I tillegg til at det viser en helt uakseptabel holdning hos politiet, bekrefter det at vi på ingen måte kan stole på politiet når de beskriver slike hendelser, og dermed heller ikke på medier som ukritisk gjengir slike uttalelser fra politiet. Det hadde vært en god begynnelse om vi kunne ha fått journalister med et slags minimum av kritisk sans, og ikke bare stiller seg opp som mikrofonstativ for politiets desinformasjon, og som er ute av stand til å stille kritiske spørsmål til politiet.

Asker og Bærum budstikke skrev nylig om denne saken (bak betalingsmur, så jeg må holde meg til det andre har gjengitt fra saken):

Dette er langt fra den eneste gangen folk har laget farlige feller for folk som sykler. Men det sykkelfiendtlige politiet viser i beste fall en lunken interesse for å etterforske slikt. Det går tross alt bare utover de verdiløse folkene som sykler. Det er sikkert like greit om noen uskadeliggjøres, eller i alle fall skremmes til ikke å sykle.

Når det har vært trær i veien, som er godt synlige og kan utgjøre en fare for uoppmerksomme bilister, da blir det bred etterforskning. Her er en slik sak til: Trær lå i 80-sona: – Noe politiet ser alvorlig på. Jeg minner om reglene om kjørefart, først i vtrl § 6 første ledd:

“Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.”

Videre i trafikkreglene § 13 nr 1:

“1. Kjørende må kunne stanse på den vegstrekning som den kjørende har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring.”

Trær er tross alt ganske synlige. Et fiskesnøre spent over veien er tilnærmet usynlig, og utgjør en upåregnelig fare for folk som sykler. Men slikt bryr ikke politiet seg om.

At veien kan være sperret av et ras, et tre som har falt over veien, et kjøretøy som har stanset, er påregnelig. Men mens politiet dikter opp regler som kan forby eller begrense sykling, “opphever” de regler som stiller krav til og kan pålegge ansvar for bilister — som den grunnleggende regelen om at farten skal avpasses etter forholdene.

Denne videoen viser hvordan folk har blitt hjernevasket når det gjelder oppfatninger om trafikk og risiko i trafikken. Politiet, og medier som ukritisk gjengir politiets utsagn (som i saken om sykling på E6), bidrar aktivt til denne hjernevaskingen.

 

Mine kommentarer til Mosseveidommen HR-2020-1723-A

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Noen andre kommentarer til dommen
Denne gjelder ikke straffesaken, men på en måte det samme saksforholdet:

Politiet feilinformerer om trafikkregler

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.