Portugal, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2024. 2. etappe: Cascais > Ourém

Leave a comment

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Brandon McNulty tok første stikk, og kan i dag ikle seg den røde ledertrøyen. Det er litt forvirrende at de tre grand tours har ulike farger på trøyene. En 12 km, flat tempoetappe er ikke det som gir tidsforskjeller som får avgjørende betydning for sluttresultatet.

Dagens etappe er en 191 km lang, kupert etappe. Men det er ingen store utfordringer på denne etappen, så det mest sannsynlige er at et brudd får gå, og så blir det hentet inn og det blir en spurt som avgjør.

Dagens etapps starter i det som en gang var en fiskerlandsby vest for Lisboa, men som i likhet med så mange andre fiskerlandsbyer har blitt et turiststed: Cascais.

Her er et bilde fra dagens startby, slik det var da jeg besøkte stedet i 1975.

Selv om vi nå har forlatt Lisboa, går dagens etappe i den vinregionen som heter Lisboa, og som tidligere het Estremadura. Vinregionen Lisboa er delt inn i ni klassifiserte AOC-områder. Igjen har Vinmonopolet en podkast å by på, nå episode 243 Troll i eske – Colares. Colares er et området ved Atlanterhavskysten. Når de kaller episoden for “troll i eske”, er ikke det fordi vinen byr på store overraskelser, men fordi dette er en podkast hvor de har puttet lapper med ulike navn i en boks, og så trekker de om hva podkasten skal handle om. Folkene hos Vinmonopolet er, i motsetning til meg, proffe på dette området. Så de kan ta slikt mer eller mindre på sparket.

Colares er et interessant område fordi det er veldig sandholdig jord der. Vinlusen phylloxera, som tok knekken på det meste av europeiske vinstokker, liker ikke sandjord. Så her dyrkes det druer på gamle, ikke-podede vinstokker. Vi har noe av det samme i “vårt” vinområde i Frankrike, hvor det produseres “vin de sable”, sandvin. En del av dem kommer også fra vinstokker (og antageligvis deres etterkommere) som overlevde phylloxeraen. Vinen i Colares lages særlig av druen Ramisco, som gir en robust og tanninrik rødvin.

AOC Alenquer regnes visstnok som den mest suksessfulle av disse klassifiserte områdene. Et nytt vinland betyr gjerne nye druer. I dette området brukes druen Aragonez, som også kalles Tinta Roriz. Jeg klarer ikke å finne ut så mye om den druen, annet enn at den ofte finnes i blanding med Touriga, som synes å finnes i alle fall i to vaianter: Touriga Nacional og Touriga Franca. De sies å gi en vin med dyp farge, høy syre og markerte tanniner. Det er omtrent jeg husker det meste jeg har drukket av portugisisk rødvin.

Det neste området vi kommer til er Bairrada, som ligger nær kysten. Området er mest kjent for en drue som heter Baga, en sort/rød drue. I Vinmonopolets podkast kaller de den “Portugals Nebbiolo”, for å ha en knagg å henge den på. Det lages hvitvin av en drue som heter Fernao Pires, som også er kjent som Maria Gomes. En populær drue er Bical, som har fått klengenavnet Borrado das Moscaos, som betyr fluelort. Om jeg har forstått det rett, er det fordi det ofte blir noen svarte prikker på skallet som kan minne om fluelort.

Det er også dette området i Portugal hvor det produseres mest musserende vin med tradisjonell metode. Hos Vinmonopolet er Bairrada listet som et underdistrikt under Beira Atlàntico.

Vi beveger oss nordover til Dão, selv om det ligger litt nord for dagens etappe. Dão har navn etter elven som renner gjennom området. Vinområdene ligger på et platå som er skjermet mot tre sider av fjell. Området fikk anerkjennelse som Região Demarcada i 1908. På 1940-tallet ville daværende diktator Salazar bedre kvaliteten på vinen og bruke vinen til å skape en slags nasjonal identitet. Han påla alle druedyrkene å bruke kooperativer i omårdet, og disse kooperativene hadde monopol på å lage vin av druer dyrket her. Mye går ikke som diktatorer hadde tenkt. Salazars reguleringer første til stagnasjon, da det ikke var noen konkurranse. For meg høres det ut som norsk landbrukspolitikk. Noen kooperativer produserte vin av dårlig kvalitet og hadde dårlig hygiene i sin vinproduksjon. Da Portugal søkte EU-medlemskap i 1979, ble disse reguleringene opphevet.

Det produseres mest rødvin. Vinene har typisk markerte tanniner. De dominerende druene er Tinta Roriz og Touriga Nacional. Men det finnes flere. Jaen og Alfrocheiro Preto nevnes som to vanlige druer. Og de dyrker en drue som de kaller Bastardo. Det er en opprinnelig fransk drue fra Jura, som der heter Trousseau. Hvorfor de kaller den Bastardo i Portugal, har jeg ikke funnet noe svar på. Det får meg til å tenke på den Syd-Italienske druen Primitivo, som er den druen man i USA kaller Zinfandel. Jeg moret meg lenge med tanken om at druen som er Californias stolthet er den de i Italia kaller primitiv. Men det viste seg at den kalles Primitivo fordi det er en drue som modner tidlig, og da var det ikke like morsomt. Kanskje er det en like kjedelig historie bak navnet Bastardo.

Dão er oppdelt i syv underområder, som kan angi underområdet i tillegg til Dão.

  • Alva
  • Besteiros
  • Castendo
  • Serra da Estrela
  • Silgueiros
  • Terras de Azurara
  • Terras de Senhorim

Hva som kjennetegner disse underområdene og eventuelt skiller dem fra hverandre, har jeg så langt ikke funnet ut.

Jeg gir meg ikke het med Fado-musikken. Ut fra det jeg har lest meg til, er det en litt annen tradisjon enn den jeg beskrev i går, som særlig ble fremført på universitetene. Særlig skal Universidade de Coimbra ha stått sentralt. Det er Portugals eldste universitet, som ble etablert i Lisboa i 1290. Det ble relokalisert flere ganger, og ble permanent flyttet til Coimbra i 1537. Coimbra er en by som ligger omtrent midtveis mellom Lisboa og Porto.

Jeg har ikke funnet ut om det er noen vesentlig musikalske forskjeller mellom gate-fado og universitets-fado. Skjønt det var visst vanlig at mannlige studenter sang serenader under kvinners vinduer. Det var vel ikke kvinnelige studenter på den tiden, så kvinnene var neppe studenter. Orkestreringen på den jeg inkluderte i går var nok langt mer omfattende enn hva som var vanlig i tradisjonell fado. Vanligvis akkompagneres den av en portugisisk gitar, kalt viola, kanskje også en bass og en vanlig gitar. Den har kropp som en stor mandolin, omtrent som en mandola, og har 12 strenger, i seks par. Det er vanlig å spille med tommel og pekefinger, en teknikk som er vanlig hos en del bluesgitarister, som Rev Gary Davis. Effekten blit litt som å spille med plekter.

Det er to typer: Lisboa-gitar og Coimbra-gitar. Lisboa-gitaren har 445 mm lange strenger, mens strengene på en Combria-gitar er 470 mm. Lisboa-gitaren er vanligvis stemt i Afinação de Lisboa som er D-A-H-E-A-H, men Cobmria-gitaren vanligvis er stemt i Afinação de Coimbra, C-G-A-D-G-A. Dette er fadogitaristen Antonio Chainho som spiller på en Lisboa-gitar.

Los vinos det la Vuelta 2024.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.