Los vinos de la Vuelta 2024. 3. etappe: Lousã > Castelo Branco

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Det var stille før stormen i går. Skjønt om det ikke var stille på grunn av en storm, så hadde de lenge en frisk bris i mot. En fris bris er friskere enn hva mange tror. Det gikk så sakte at livebildene ble forsinket fordi TV-motorsyklene kom så sent inn i området hvor det var dekning. Det er trist at folk må bryte på grunn av skade så tidlig i en grand tour. Men Dylan van Baarle måtte kaste inn håndkledet etter en kræsj.

Som ventet ble det hele avsluttet med et spurtoppgjør, og Kaden Groves var den raskeste, foran Wout van Aert. Men van Aert tok over den røde ledertrøyen.

I dag er det en 182 km lang, kupert etappe. Også i dag kan det bli et spurtoppgjør, men det stiger litt mot mål, så enkelte spurtere kan nok få problemer med å henge med.

<edit>Etter at jeg hadde publisert denne, kom Aperitif med denne som ukens vin: Tipp topp valuta fra Dão i begge farger. (krever abonnement). Videre fra en annen, litt eldre sak sak i Aperitif: “Portugals svar på hvit burgunder, ja det er faktisk god mening i det”.

“Når vi er først inne på Chablis og Burgund, så er det mange som liker å kalle encruzado for Dãos svar på hvit burgunder, på samme måte som baga er Dãos parallell til pinot noir.”</edit>

Vi jukser litt. Egentlig har vi ikke kommet helt nord til Dão, som vi forsynte oss av i går. Men vi beveger oss opp til Duoro, som er dalen som har navn etter elven som renner ut ved Porto. Porto er kjent for portvin, og jeg vil tro at portvin er den mest kjente portugisiske vinen. Portvin er en sterkvin som produseres av druer som dyrkes oppe i Duorodalen. De nærmeste vinmarkene legger ca 100 km fra Porto. Vinen har fått navn etter byen hvor den lagres og som den skipes ut fra: Porto. I dag lagres og skipes mye fra Vila Nova de Gaia, som ligger på motsatt side av elven som den egentlige Porto.

Opprinnelig var portvin tørr. Brandy ble tilsatt vinen for å stabilisere den før den ble skipet til London. Den moderne, søte portvinen kan spores tilbake til 1678 da abbeden i Lamego tilsatte brandy til vinen før den var utgjæret. På den måten kunne de bevare fruktigheten og den naturlige sødmen. Det ble en sterkvin som kunne utvikle seg over tid. I løpet av de neste 50 årene ble denne stilen populær. Det ble jukset ganske mye, blant annet ved å tilsette hyllebærjuice for å gi farge og smak. I 1756 kom de første reguleringene for vinproduksjonen. I 1933 ble Port Wine Shippers’ Guild og Port Wine Institute etablert for å promotere vinen og kontrollere kvalitetene på den vinen som produseres.

Rundt 30 forskjellige druetyper kan brukes til å produsere portvin. De viktigste druene er

  • Touriga Nacional som regnes som den “edleste” druen.
  • Touriga Franca er en av de druene det produseres mest av.
  • Tinta Roriz er det lokale navnet på Trempranillo, hoveddruen i bl.a. Rioja. I Portugal er den også kjent som Aragonez.
  • Tinta Barroca er en av de mest dyrkede druene i Douro. Den har mye sukker, som gjør den særlig egnet til produksjon av sterkvin.
  • Tinto Cão er en mørk drue, som egentlig ikke gir en veldig mørk vin. Den gir en viss kryddersmak, som er ettertraktet i portvin.

Det er mange typer portvin. Hovedgruppene synes å være Ruby og Tawny.

Etter gjæring lagres Ruby på tanker for å hindre oksydering, og for å bevare den fruktige kvaliteten. Det finnes Reserve-utgaver, og ulike varianter av Vintage.

Tawny lagres på fat, som gjør at den med tiden får et visst oksydert preg, men en nøtteaktig og karamellisert smak.

Det finnes også hvit portvin, og noen har nå også begynt å produsere en roséutgave. Hvis du vil vite mer om de to kjente iberiske sterkvinene, portvin og sherry, kan du høre på Vinmonopolets podkast episode 97, Portvin og sherry — gamlisvin eller hipstervin? Vinmonopolet burde ha noen podkaster hvor de går mer i dybden når det gjelder portvin, slik de har om sherry. Som vi kommer tilbake til når vi kommer til Andalucia. Jeg har nevnt deres podkast om Portugal, men der holder de seg til svakvin og hopper over portvin.

Til første etappe nevnte jeg vinen Mateus. Da jeg gjerne drakk den visste jeg at den var portugisisk, men ikke hvor i Portugal den kommer fra. Dette måtte jeg finne ut nå, og den lages langs den nedre delen av Duoro-dalen.

Det produseres mye vanlig vin i Duoro, som det kan være grunn til å smake på. Jeg vil innom en av Portugals mytiske og mest prestisjefylte viner: Barca-Velha. Det betyr visstnok gammel båt, uten at jeg kjenner historien bak valget av det navnet. Det er en vin jeg hadde hørt om, men aldri sett og langt mindre smakt. Og siden vi nå har havnet i Portugal, måtte jeg forsøke å finne ut mer om den. Det står en kvinne bak, Dona Antonia Adelaide Ferreira. Hun var en godt likt og respektert person i portvinsbransjen. Hun var oppfinnsom i sin vinproduksjon, og hun sørget også for hjelp til familier i Duoro-regionen. Hun ble kalt Ferreirinha, som på portugisisk betyr lille Ferreira. Hun trodde at kvalitet var nøkkelen til suksess. De lokale myndighetene manglet penger, og mellom 1877 og 1879 auksjonerte de bort en del landområder. Dona Antonia kjøpte 53 praseller. Prisen for parsellene var ikke veldig høy, men det var kostbart å uviklet dem til vinmarker. Hun begynte å utivklet dem med podede vinstokker i 1887. Hennes etterkommere fortsatte å drive vinmarkene. Druene ble stort sett brukt til å lage portvin, i familiens portvinshus Ferreira.

Fernando Nicolau de Almeida var sønn av sjefsvinmakeren hos Ferreira. Han begynte å arbeid der i 1929, da han var 16 år gammel. I 1949 besøkte han Bordeaux, og det satte ham på tanken om å produsere en tørr bordvin av god kvalitet. Til da hadde alt dreid seg om portvin. Om jeg har forstått det rett, hvilket jeg på ingen måte tør garantere at jeg har, var det en kombinasjon av erfaringene med produksjon av vintage port og det han lærte i Bordeaux, som var grunnlaget for hans eksperimentering. I 1950 tok han over som sjefsvinmaker etter sin far. I 1952 laget han sin første årgang i et ganske primitivt produksjonsanlegg. Han mente at vinen måtte fermenteres på fat og at temperaturen måtte kontrolleres. Det siste var en utfordring, da det ikke var elektrisitet der. Det fikk de først i 1963. For å kontrollere temperaturen hentet han is som var isolert i sagflis. Med dette fikk han en kjøligere fermentering, som gjorde at den kunne forlenges til ti dager. Han lagret vinen en del år, før den ble sluppet. Til nå har ingen Barca-Velha blitt sluppet på markedet før den har vært minst syv år gammel.

Vingården heter nå Casa Ferreirinha, for å hedre Dona Antonia Adelaide Ferreira. De ble den første produsenten i Duoro til å satse på tørr bordvin i moderne tid.

Da 1952-årgangen av Barca-Velha ble sluppet på markedet, ble den en stor suksess. Den ble også laget i 1953, 1954 og 1957. Vinen produseres ikke hvert år, i alle fall ikke under navnet Barca Velha. Hvis den ikke blir funnet god nok, selges den som Casa Ferreirinha Reserva Especial. Så vidt jeg vet er det til nå produsert 21 årganger Barca Velha, den siste er 2015 — det er i alle fall den siste jeg har sett omtalt. Vinmonopolet har en Casa Ferreirinha Reserva Especial i årgang 2014 til 2590 kroner. Det er altså den vinen som ikke blir funnet god nok til å kunne selges som Barca Velha. På nettet har jeg funnet Barca Velha til priser fra 630 til 860 Euro.

Det finnes langt mindre kostbare viner fra Duoro, som det kan være verdt å smake. Jeg har en stund kjent til vin fra Duoro og har drukket en del vin derfra, og hadde i det minste hørt om Barca Velha. Men det var først da jeg begynte å undersøke portugisisk vin nærmere før denne etappen, at jeg ble kjent med noe av historien bak denne vinen.

Hvis vi fortsetter oppover Duoro-elven, kommer vi inn i Spania, først til Castilla y León og så videre til vinområdet Ribeira del Duero, som Vueltaen ikke er innom i år. Omtrent 300 km oppover elven fra Casa Ferreirinha, kommer vi til Spanias prestisjeprodusent: Vega Sicilia. Vi var en liten tur innom der til 20. etappe av fjorårets Vuelta. Jeg har noen ganger undret meg over at så sjeldne viner som Barca Velha og Vega Sicilia ikke oppnår høyere priser. Kanskje er det slik at de som har for mye penger, og som egentlig er mer opptatt av etiketten enn av vinen, holder seg til mer kjente viner fra Bordeaux og Burgund, fremfor mindre kjente viner.

Det blir ikke noe fado i dag. I stedet blir det en halvtømt flaske portvin, med Klaus Hagerup og Alf Cranners “Den skamløse gamle damen”, her i en innspilling med Kirsten Bråten Berg.

Los vinos det la Vuelta 2024.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.