Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2024. 6. etappe: Carrefour Jerez Sur. Jerez de la Frontera > Yunquera

Leave a comment

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Det ble som ventet et spurtoppgjør i går, og Pavel Bittner var den raskeste denne dagen. Men Primoz Roglic beholdt ledertrøyen, og Wout van Aert beholdt poengtrøyen.

Dagens etappe er en 185,5 km lang fjelletappe med toppavslutning. Riktignok er den siste stigningen en tredjekategori, som kanskje ikke er hard nok til at det blir en kamp mellom gigantene. Kanskje kan et brudd gå inn.

Vi er fortsatt i Andalucia og sherryland. For egen del har jeg ikke så mye å legge til når det gjelder sherry. Men jeg henter fram den andre av Vinomopolets podkaster om ulike typer sherry: 361 Bli kjent med Amontillado, Palo Cortado og Oloroso.

Igjen utfordres mine klisjeopfatninger om naturen i Spania. For selv om vi nærmer oss kysten, sammenlignet med gårsdagens etappe, skal vi igjen opp i fjellene. Dagens målby ligger omtrent rett nord for Marbella og rett vest for Malaga.

Det er flere viner fra Andalucia enn sherry. Her er et kart over vinområdene i Andalucia:

Wikimedia Commns. By Té y kriptonita based on Image: Comunidades autónomas de España (blank).svg created by Emilio Gómez Fernández – Own work, CC BY-SA 3.0.

Det første området vi kommer til etter å ha forlatt sherryområdet Jerez, er Cadiz, et av de sydligste vinområdene i Spania. Vinen herfra er klassifisert som Vino de la Tierra, altså landvin. Vinen skal komme fra et avgrenset område, men ellers er det lite fokus på stil osv. Et stort antall druer er tillatt. Det kan være mye god landvin, men med mindre det er noen som skiller seg ut slik som de såkalte “Supertoscanerne” gjorde i Italia, er det ikke en vin man leter etter.

Viner fra Malaga var en gang en storhet, men det er nok i dag en falmet storhet — med mindre hipsterne har kastet seg over den vinen også. Mange viner som har navn etter byer, som Bordeaux og Porto, ble ikke nødvendigvis produsert i eller i umiddelbar nærhet av byen. De har navn etter byen som vinen ble skipet ut fra. Om det også gjelder for Malaga, vet jeg ikke. Siden dette er en vin som hadde bedre ry før, valgte jeg å gå til klassikeren blant norske vinbøker, Haakon Svenssons “Vin og brennevin”, som jeg har i tredje utgave ved Thor Richard Teien fra 1981. Min far hadde den boken i andre utgave, og det var den første vinboken jeg leste, en bok med mange underlige franske navn, som ikke ante hvordan man skulle uttale. Gösta Hammarlunds illustrasjoner er en god grunn til å anskaffe den boken. Man må til et antikvariat for å finne den. Malagavin var visst passé den gangen også. Dette er det som står om den vinen:

“I gamle dager hadde Malaga-vinen et ganske godt ord på seg. Nå lager man i Malaga en brun, karamellisert sterkvin, hvor innkokt most (arrope) og sprit dominerer vinens aroma og smak. Den anvendes fortrinnsvis som såkalt sykevin, men har, slik den importeres, absolutt ingen medisinske egenskaper. Malaga leveres oftest til apotek, som tilsetter vinen jern og andre styrkende midler.”

Jeg har hørt om sykebrennevin, ikke minst fra forbudstiden. Men sykevin, den var ny for meg. Jeg finner ikke noen “klassisk” Malaga-vin hos Vinmonopolet. Denne “klassiske” Malaga-vinen var den eneste jeg hadde hørt om fra denne delen av Spania, men jeg har aldri smakt den.

Vinmonopolet har fem hvitviner fra Malaga, alle laget av druen Muscat of Alexandria. Fire er søte og en ser ut til å være tørr. De har også åtte rødviner fra Malaga. Det har ganske ulike drueblandinger, og jeg vet ikke om det er mulig å løfte fram noe som er typisk for rødviner fra dette området.

Andalucia er Flamencoland. Men Flamenco er ikke helt det vi tror. Jeg har for tiden et langsiktig prosjekt for å rydde plass i bokhyllene. Der står det noen meter tidsskrifter, blant annet ganske mange musikktidsskrifter. Det er musikktidsskrifter som handler mer om å spille musikk enn å kjøpe plater, så det er ikke tidsskrifter som dør når musikken forsvinner ut av hitlistene. Jeg går gjennom dem og skanner artikler m.m. som jeg fortsatt synes er interessante. Skjønt det er bedre å bare skanne alt, enn å bruke tid på å tenke og sortere. En tosidig skanner med arkmater, en Epson GT-S85 om jeg kjøpte for noen år siden, var en god investering. Jeg skjærer opp blandet og skanner det. I et tidsskrift om akkustiske strengeinstrumenter som het Frets fra august 1979 kom jeg over en artikkel om flamenco skrevet av en som heter Brook Zern, som jeg har funnet ut var direktør for noe som het Flamencoexperiene. Men det er altså en USAnsk og ikke en spansk institusjon. Artikkelen begynner slik:

“RULE OF THUMB: If you like the way it sounds, it probably isn’t real flamenco. And it alomst certainly isn’t serious flamenco. Authentic and serious flamenco is bound to sound strange, unsettlig and somehow forbidding.”

Han forklarer at det vil være sang. Det er sangeren, ikke gitaristen eller danseren som står sentralt i autentisk flamenco. Melodiene vil gi liten mening for folk som er vant til vestlig musikktradisjon. Melodiene er strukket ut til smertefulle (agonizing) lengder og bruker intervaller som faller utenfor de skaler vi kjenner.

Ifølge denne artikkelen kommer sigøynerne, eller romfolket som det nå mer politisk korrekt heter, fra den nordlige delen av India, et område de forlot for ca 600 år siden. De migrerte østover gjennom Asia og inn i Europa. De kom til den sydlige provinsen Andalucia i Spania via Nord-Aftika ca i år 1500. Dette var omtrent det verst tenkelige tidspunktet. Spania hadde endelig klart å fordrive maurerne, eller araberne om vi vil, og landet hadde akkurat funnet opp inkvisisjonen. Den var særlig rettet mot gjenlevende maurere og jøder, men fremmedhatet rammet også sigøynerne. Det ble vedtatt lover direkte rettet mot dem: Deres vandringer ble gjort til en forbrytelse, og det ble forbudt å snakke deres sanskritbaserte språk. Det ble forbudt for dem å selge hester, synge og danse — det ble i praksis forbudt å være sigøyner. Gjennom 300 år ble de stadig fengslet, gjort til galeislaver og utsatt for terroriserende raid.

Flamenco er sigøynernes blues hvor de forteller om sitt folks lidelser. Det er en fysisk meget krevende sangform, og bare et fåtall sangere behersker den. Jeg kjenner flamenco først og fremst som gitarmusikk, og jeg kommer til å presentere noen eksempler som jeg liker bedre å høre, men som altså ikke er autentisk flamenco ifølge denne eksperten. Men det var interessant å lese om denne bakgrunnen for musikken. Og jeg synes vi skal starte med tradisjonell flamenco. En av de som viderefører tradisjonell flamenco (eller i alle fall gjorde det i 1979), fortsatt ifølge den samme artikkelen, er Antonio Núñez Montoya “El Chocolate” som her fremfører “Canta por Fandangos”. Om jeg har forstått det rett, døde han 20. juli 2005, og vi får håpe noen andre viderefører denne tradisjonen i en eller annen form.

Jeg har begynt å lure på om det er noe slektskap mellom denne musikken og den portugisiske fadomusikken. Men jeg har ikke funnet noe om det. Og om det stemmer at fado startet på begynnelsen av 1800-tallet, så tror jeg flamencoen er eldre. Likevel blir det en del fellestrekk mellom sanger hvor folk uttrykker sin og sitt folks smerte.

Jeg kan ikke skryte på meg å være noen flamencokjenner, og som nenvt forbinder jeg det først og fremst med gitar. Her er flamenco i et langt mer moderne uttrykk, med Paco De Lucia. Skjønt opptaket er fra 1976, da Paco de Lucia var 29 år gammel, så helt moderne er det ikke. Paco de Lucia, som hadde fødenavnet Francisco Sánchez Gómez var født i Algeciras i Cadiz-provinsen.

Los vinos det la Vuelta 2024.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.