Daily Archives: 2024-08-25

Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2024. 9. etappe: Motril > Granada

Leave a comment

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Jeg syntes sammenlagtkandidatene nølte litt lenge før de tråkket til, men det holdt. Det så ut som om de var mer opptatt av hverandre enn av å vinne tappen, og at de ville spare krefter til dagens etappe. Nok en gang ble det Primoz Roglic. Jeg hadde egentlig håpet at Enric Mas skulle lykkes denne gangen. Roglic tok ganske mye tid på Ben O’Connor, men han har forsatt ledertrøyen.

Dagens etappe er en 178 km lang fjelletappe. Det er tre kategoriserte stigninger, alle i førstekategori. De har stigninger på opptil 17 og 20%. Her kommer det til å falle av mange syklister. For en del år siden plukket jeg ut noen bakker i Osloområdet, slik at de av oss som sykler her har noe å sammenligne med når vi hører om stigningsprosenter. Det er flere av de bakkene, kanskje de fleste, hvor jeg ikke klarer å sykle opp.

Dette er den siste etappen i Syd-Spania i år. Egentlig er vi i hovedsak i områder vi allerede har vært innom, så vi tar turen litt lenger østover, mot Valencia. I alle fall så lenge vi er nær kysten, dyrkes det mer appelsiner og ris enn vindruer i dette området. Det er i dette området, nærmere bestemt i Valencia, vi finner opprinnelsen til paélla. Jeg er ingen stor kjenner av paélla. Jeg har gjerne fått det servert på ganske store arrangemnter, hvor noen menn har stått og svettet over en stor flatbundet paella-panne over et bål, i sterk varme. Man får sikkert bedre paélla enn den de lager i slike sammenhenger. Men jeg har sett at folk som kan mer om slikt enn meg, sier at rosévin er det som passer best til paélla.

Litt høyere opp mot fjellene, produseres vin. Vi kan starte i den første provinsen, Murcia, hvor vi finner området Jumilla. Jumilla ligger et stykke inn i landet, og er et område hvor nivået har blitt hevet kraftig de senere årene. Jeg må bare innrømme at Jumilla var et helt ukjent vinområde for meg, intill jeg begynte å forberede dette. Det lages i hovedsak rødvin av druen Monastrell, som er den samme druen som kalles Mourvédre i Frankrike. Det er en drue som i Frankrike brukes mye i blandinger i den sydlige delen av Rhône og i Languedoc. I Provence er den ganske dominerende.

Den ganske kraftige vinen fra Jumilla ble tidligere brukt til å “forbedre” den ofte litt tynne vinen fra Valencia, omtrent som man i tidligere tider brukte vin fra bl.a. Cahors og Bergerac til å “forbedre” Bordeauxvin.

Jeg kjøpte en flaske Parajes del Valle Monastrell Ecologico 2021 til fjorårets Vuelta, for å smake en vin herfra. Det lå heller ikke denne gangen noen mer grundige tanker bak dette valget enn at det var denne de hadde på det Vinmonopolutsalget jeg var innom. Det er en ganske kraftig vin med mye frukt og smak av mørke bær, moderat syre og lite tannin. Aperitif skriver om vinen, riktignok 2018-årgangen, under overskriften “Denne rødvinen er akkurat så kul som den ser ut”:

“[Den er] som skapt for sommerlige festligheter på våre breddegrader siden den både er leskende og fruktig og samtidig fyldig og mørk nok til å varme en kjølig sommerkveld. Den trives sammen med det meste fra grillen, også grønnsaker og blir enda mer innsmigrende om den får et romslig glass å rulle rundt i.”

Jeg drakk den på en varm sommerkveld, og trengte egentlig ikke en vin som skulle varme. Jeg tenkte at dette ikke er noen typisk sommervin, i alle fall ikke når det er varmt. Da vil jeg helst ha noe som er litt lettere. Men ettersommeren går snart over i høst. Når man forsøker å få med siste rest av sommer, kan den nok passe bedre. Den er uansett et godt kjøp selv om den nå koster 50 kr mer enn den gjorde i fjor.

En spesialitet i området er Fondillón. Den er stort sett laget av Monastrell-druer. Noen tørker druene i solen før de presses og det lager vin, andre lar druene henge veldig lenge før de høster dem. Resultatet er uansett en søt vin. Noen forsterker vinen med druebrennevin, slik at gjæringen stopper ved rundt 16% alkohol, mens noen lar vinen gjære veldig lenge og sier at de kan oppnå 17-18% naturlig alkohol. Også dette er viner som var helt ukjente for meg inntil jeg begynte å forberede denne bloggserien. Og enn så lenge kjenner jeg dem bare av omtale.

I går lovet jeg å komme til den høyestliggende vinmarken i Europa. Et stykke vest for dagens etappe, opp mot Sierra Nevada finner vi Bodega Barranco Oscuro, som har vinmarker hvor de blant annet dyrker Pinot Noir opp til 1386 meter. Deres nettsider er bare på spansk, og jeg kan ikke spansk. Jeg klarer å få såpass mye ut av disse at de produserer hvitvin, rosévin, rødvin og musserende vin. Men mer enn det vet jeg ikke om vinene herfra.

Jeg forlater flamencoen for denne gang. Men ikke gitaren. Nå skal jeg til en av de virkelig store spanske gitaristene: Andrés Segovia. Andrés Segovia var født i Andalucia, i Linares, som ligger noen mil nord for Granada, og omtrent like mange mil øst for Cordoba. Han var ikke så begeistret for den tradisjonelle, spanske gitarmusikken, altså flamenco. Han ville at gitaren skulle være et ordentlig, seriøst konsertinstrument. Han var stort sett selvlært, og utviklet spilleteknikken og bidro også til å utvikle gitaren som instrument. Han transkriberte, eller arrangerte om man vil, musikk av blant andre Francesco Tarrega og Johann Sebastian Bach for gitar. Det var også mange komponister som komponerte musikk for Andrés Segovia. Han bidro til å utvikle den klassiske gitaren slik vi kjenner den i dag, en gitar som blant annet har en større kasse en de eldre gitarene, og dermed også får kraftigere lyd.

Selv om han fikk bygget gitarer med mer kraft enn de som fantes tidligere, er den klassiske gitaren et ganske intimt instrument. Jeg hørte aldri Andrés Segovia på konsert. Han sluttet å gi konserter omtrent da han ble 75 år, en gang rundt midten av 1970-tallet. Han var født i 1893. Men jeg har vært på konsert med en av de store i generasjonen etter Andrés Segovia: Julian Bream, også det i Oslo konserthus. Jeg antar at Julian Bream spilte på en av de beste gitarene som det var mulig å få, uten at jeg vet noe mer om hans instrument. Men selv i hendene på en av verdens beste gitarister, manglet en klassisk gitar uten noen form for forsterkning den kraften som trengs for å fylle en konsertsal som Oslo konserthus.

Andrés Segovia debuterte i Granada 16 år gammel. Et av de ikoniske byggene i Granada er Alhambra-moskeen. Her spiller Andrés Segovia Alhambra, komponert av Francesco Tarrega.Jeg går tilbake til Framcisco Tarrega, og hans antageligvis mest kjente komposisjon, i alle fall den som er mest kjent under hans navn. Recuerdos de la Alhambra. Alhambra er er palasset til de mauriske, eller muslimske herskerne i Granada.

Foto: Nick Kenrick, CC BY-NC-SA 2.0.

Her er Recuerdos de la Alhambra, fremført av Spanias store gitarist: Andres Segovia

Etter denne etappen er det hviledag, og vi er tilbake på tirsdag. Da har Vueltaen flyttet seg til den nørdvestlige delen av Spania, hvor klimaet og vinen her helt annerledes enn det vi har hatt til nå.

Los vinos det la Vuelta 2024.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.