Utgangspunktet for denne kommentaren er et oppslag i Avisa Oslo: Tok bilder i Botanisk hage – fikk regning på over 3.000 kroner. Jeg har ikke abonnement på Avisa Oslo, og får ikke lest selve saken. Men den førte til en del diskusjon i sosiale medier. Naturhistorisk musem har en side om Fotografering og filming på sine nettsider, og det som står der er det viktigste utgangspunktet for denne kommentaren. Naturhistorisk museum er en del av Universitetet i Oslo. Jeg må innrømme at det aldri hadde falt meg inn at man ikke fritt skulle kunne ta biler i Botanisk hage.
Museet består av Botanisk hage på Tøyen og museumsbygningene i hagen. I og med at jeg ikke får lest saken i Avisa Oslo, vet jeg ikke om han som fikk regningen hadde fotografert inne i museumsbygningene eller ute i hagen. Jeg kommenterer uansett begge situasjoner. På nettsidene skriver Naturhistorisk museum om fotografering:
Min interesse for kongefamilien er mildt sagt moderat, så føljetongen om Marius Borg Høiby har jeg bare fulgt med en viss distanse. Men nå vurderer Marius Borg Høibys forsvarer å anmelde Se og Hør. Da blir det et medierettslig spørsmål, først og fremst et spørsmål om kildevern. Og det interesserer meg. Hva han egentlig vil anmelde Se og Hør for, fremstår ut fra det jeg har lest om dette som ganske uklart.
Se og Hør har offentliggjort opptaket av en samtale mellom Marius Borg Høiby og politiet. Se og Hør kommer ganske sikkert ikke til å fortelle hvordan de har fått tak i dette opptaket. Det er et spørsmål om kildevern. At Se og Hør ikke er kjent for å holde den høyeste presseetiske standarden, er i denne sammenhengen uten betydning. Jeg viser her til Håvard Melnæs’ bok “En helt vanlig dag på jobben – Se og Hør fra innsiden”. Gamle synder er uten betydning når man eventuelt skal bedømme kildevernet i denne konkrete sammenhengen.
En ny sterk seier til Eddie Dunbar i går. Primoz Roglic beholdt som ventet den røde ledertrøyen
Finalen er en 22 km lang, flat tempoetappe. De nærmeste konkurrentene tar ikke mer enn to minutter på Primoz Roglic på en realtivt kort tempoetappe, med mindre han skulle bli utsatt for et alvorlig uhell — og vi får håpe at det ikke skjer. Så Primoz Roglic har i praksis vunnet årets Vuelta, selv om han må komme til mål. Styrkeforholdet mellom Mattias Skjelmose og Florian Lipowitz på tempo, kjenner jeg ikke. Så jeg vet ikke om Mattias Skjelmose har en trygg ledelse i konkurransen om den hvite ungdomstrøyen.
Det var som ventet at Primoz Roglic tok over den røde ledertrøyen i går, og han kommer neppe til å gi den fra seg igjen. At han også vant etappen, var først og fremst et spørsmål om hva han ville. Mye kan fortsatt endre seg når det gjelder plassene bak Roglic. Ellers er det mest spennende nå klatrekonkurransen og ungdomskonkurransen.
Dagens etappe er en 171 km lang fjelletappe med toppavslutning. Dette er virkelig en grovtannet sagtakket etappe. Syv klassifiserte stigningen, hvor av den siste er en førstekategori opp til mål. Dette blir et helvete for mange slitne syklister. En del syklister kan får problemer med tidsgrensen på en slik etappe, og risikerer da ikke å kunne bli med på den avsluttende etappen og dermed fullføre Vueltaen. Jeg vil ikke bli overrasket om Primoz Roglic vinner den etappen også, men han vil nok få kamp.
Equipo Kern Pharma er årets lag i Vueltaen. Etter at Pablo Castrillo hadde tatt to etappeseire var det hjemmehåpet Urko Berrade Fernandez slo til med nok en etappeseier til dette laget. Som ventet ble det en seier fra brudd. På toppen av sammenlagtlisten er det stort sett uendret, bortsett fra at Mikel Landa falt ned fra femte til tiende plass, og en del av de som lå bak ham i går, rykket en plass opp i går.
Dagens etappe er 168 km lang og kupert, med en ganske heftig toppavslutning. Spørsmålet er om noen av sammenlagtfavorittene bryr seg om etappeseier, eller om de bare vokter på hverandre og lar noen fra et klatresterkt brudd vinne etappen. Mellom sammenlagtfavorittene lukter det Primoz Roglic av denne etappen, men Enric Mas har vist seg sterk mot slutten av Vueltaen.
For en gangs skyld traff jeg på vinneren av en slik etappe. Det ble nok en seier til Kaden Groves. I sammendraget ble det ingen endringer.
Dagens etappe er 175 km lang og betegnes som “medium mountain”. Ut fra profilen kan det se ut til å være en typisk bruddetappe når vi er så langt ute i en grand tour. Det betyr at det er ganske utforutsigbart.
Det var moro at en så fargerik og uberegnelig rytter som Marc Soler endelig lyktes og klarte å vinne en etappe.
Gårsdagens etappe ble mer dramatisk enn jeg setter pris på. Det er alltid trist når noen kræsjer og må bryte. Særlig er det trist når en av favorittene tas ned av en annens velt. Wout van Aert hadde et solid grep om poengtrøyen, og hadde akkurat festet grepet om klatretrøyen, før det gikk galt i utforkjøringen. Det var et trist syn. Ben O’Connor klarte å forsvare den røde ledertrøyen med et nødskrik. Primoz Roglic fremstår ikke lenger så sterk som han gjorde litt tidligere. Nå virker det som om Enric Mas er den sterkeste.
Dagens etappe er 143 km lang, og betegnes som “medium mountain”. Det er to andrekategoristigninger, og en flat avslutning. Spurtere som “overlever” de to stigningene vil antageligvis gjøre opp om seieren. Kanskje en ny mulighet for Kaden Groves.
Det ble ikke helt som ventet på søndag, og det var bra. Det blir mer spennende om det ikke går helt “etter oppskriften”. Det ville ha gitt høye odds om man hadde satset på Pablo Castrillo som vinner på denne etappen, rytteren som fant sin førse proffseier opp til Montaña de Manzaneda sist torsdag. Han sykler nok ganske sikkert for et større lag enn Equipo Kern Pharma neste sesong. Jeg hadde ventet at Primoz Roglic skulle ha tatt mer tid fra Ben O’Connor enn hva han gjorde. Jeg hadde ventet at han skulle overta den røde ledertrøyen. Og jeg hadde ikke ventet at Primoz Roglic skulle bli slått av Enric Mas på en slik etappe. Men det betyr at Vueltaen lever, og ikke noe er avgjort så langt. Wout van Aert beholdt poengtrøyen, og han klarte så vidt å sikre seg klatretrøyen også, selv om Jay Vine nå har like mange poeng.
Dagens etappe er en 181,5 km lang fjelletappe med toppavslutning. Rytterne får i det minste noen uklassifiserte “småkontter” å kjøre seg varme på, før det igjen blir harde klatringer. Det avsluttende stigningen ser ikke ut til å være like hard som på søndagens etappe.
Vi er fortsatt i Asturias, og hele denne etappen går i den provisen. Som jeg har nevnt noen ganger, kan ikke Asturias by på veldig mye interessant vin. Derfor har jeg forsøkt å servere det som finnes her i ganske små glass. Men nå er det tomt, i alle fall har ikke jeg klart å finne mer.
I morgen kommer vi til Cantabria. Der vil vi finne noe vin, men heller ikke det er det mest spennende vinområdet. Torsdag kommer vi inn i Baskerland, og det er mer interessant, og deretter setter Vueltaen kursen innover i landet.
Jeg henter derfor fram noe musikk i dag. Isaac Albéniz er en av Spanias kjente komponister. En av hans kjente komposisjoner går under navnet “Asturias (Leyenda)”. Den tråden som forbinder komposisjonen med Asturias er i beste fall tynn. Men i mangel av noe annet får man klamre seg til tynne tråder. Isaac Albéniz fra fra Katalonia, og komposisjonen ble først utgitt i Barcelona. Komposisjonen er inpirert av andalusisk flamenco og ikke musikk fra Asturias. Navnet Asturias (Leyenda) ble gitt av den tyske forleggeren Hofmeister ved en utgivelse i 1911, etter Isaac Albéniz’ død i 1909. Men navnet har blitt hengende ved komposisjonen.
Det finnes mange versjoner transkribert for gitar. Da jeg lette etter en innspilling på YouTube fant jeg flest fremført på gitar. Men Isaac Albéniz komponerte den for piano, så jeg har funnet fram en innspilling med piano. Det er ikke mulig å overføre musikk eksakt fra piano til gitar. Når man bruker alle ti fingrene, er det mulig å spille ti toner samtidig på et piano, men gitaren har bare seks strenger slik at det ikke er mulig å spille flere enn seks toner samtidig. Et moderne piano med 88 tangenter har et register på litt over syv oktaver. En gitar har et register på et sted mellom tre og fire oktaver, og man skal være særdeles langfingret for å kunne utnytte hele registeret på en gang. Man kan spille toner som ligger tett på et piano, men det er ikke mulig å spille mer enn en tone om gangen på en streng på gitaren. De som har transkribert for gitar har løst dette på litt ulike måter. Uansett: Her er den først for piano.
Men jeg tar også med en versjon hvor den spilles på gitar. Jeg har her valgt en innspilling med den autstralske gitaristen John Williams. Jeg oppdaget gitaristen John Williams før jeg oppdaget komponisten John Williams, som særlig er kjent for filmmusikk, og det tok litt tid før jeg forsto at det ikke er samme person. Litt nerdestoff: Når man spiller klassisk gitar kan det ofte bli litt støy når man flytter fingrene på venstre hånd, en støy man på engelsk gjerne kaller “squeeky”, jeg har ikke funnet noen god norsk betegnelse. Hos Andrés Segovia hører man det ganske ofte, selv om det ikke er veldig hørbart i den innspillingen av Francesco Tarregas Recuerdos de la Alhambra, som jeg valgte til niende etappe. John Williams har perfeksjonert en renere teknikk, og det er veldig sjelden man hører dette når han spiller.
Jeg ville egentlig ha valgt innspillingen nedenfor, som jeg synes er bedre. Men den lar seg tydeligvis ikke inkludere i en bloggpost som denne, så for å få den må man gå til YouTube.
For supernerder har jeg også tatt med en innspilling med Andrès Segovia. Særlig fra ca 2.30 minutter og utover blir det ganske tydelig at hans teknikk ikke er like ren som John Williams’.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Så ble det nok en underholdende etappe i går, med et flott spurtoppgjør mellom Wout van Aert og Kaden Groves, og denne gangen var Kaden Groves raskest på de siste meterne. Wout van Aert økte ledelsen på klatretrøyen, og har fortsatt en solid ledelse på poengtrøyen, selv om han tapte litt til Kaden Groves.
Dagens etappe er 199 km lang, og betegnes som “medium mountain”. Men avslutningen er på ingen måte “medium”. I dag er det virkelig en heftig avslutning, Det er en 18,9 km lang motbakke med gjennomsnitlig stigning på 7,4% og 24% på det bratteste, som er siste delene mot mål. Det lukter Primoz Roglic av en slik etappe. Det er vanskelig å se hvilken at rytterne i årets Vuelta som skal kunne utfordre ham her. Jeg vil tro at Primoz Roglic kommer til å overta ledertrøyen etter dagens etappe. I morgen er det hviledag. Det tror jeg mange av rytterne ser fram til.
Hele dagens etappe går i Asturias. I går skrev jeg at Asturias ikke er kjent for vin, noe som for så vidt stemmer. Men i de senere år har man begynt å dyrke mer vin, særlig området Cangas, nær kysten, hvor dagens etappe starter. Det var først rundt 1990 at noen ville hindre at vinproduksjonen i Cangas skulle forsvinne helt, som tok opp igjen vinproduksjonen — som har en ganske lang historie i området.
I dette området produseres det vin over 500 meters høyde. Det er ikke noen imponerende høyde, sammelignet med det jeg skrev om til etappe 9, om at det dyrkes vin på 1386 meter. Men nå er vi i nordvest, med et langt kjøligere klima enn i syd.
Det produseres mest rødvin. De viktigste druene er Albarín Negro (Alfrocheiro Preto), Carrasquín, Verdejo Negro (Trousseau) og Mencia. Den druen de her kaller Verdejo Negro er druen fra Jura, som der heter Trousseau, og som vi møtte under navnet Bastardo i Portugal under andre etappe.
De viktigste hvite druene i området er Albarín Blanco (ikke beslektet med Albariño). I tillegg kan det brukes Albillo, Moscatel de Grano Menudo (også kjent som Muscat Blanc à Petits Grains) og Godello.
Som nevnt er det hviledag i morgen, som betyr at vi er tilbake på tirsdag.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.
