Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2024. 21. etappe: Distrito Telefónica. Madrid > Madrid

Leave a comment

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

En ny sterk seier til Eddie Dunbar i går. Primoz Roglic beholdt som ventet den røde ledertrøyen

Finalen er en 22 km lang, flat tempoetappe. De nærmeste konkurrentene tar ikke mer enn to minutter på Primoz Roglic på en realtivt kort tempoetappe, med mindre han skulle bli utsatt for et alvorlig uhell — og vi får håpe at det ikke skjer. Så Primoz Roglic har i praksis vunnet årets Vuelta, selv om han må komme til mål. Styrkeforholdet mellom Mattias Skjelmose og Florian Lipowitz på tempo, kjenner jeg ikke. Så jeg vet ikke om Mattias Skjelmose har en trygg ledelse i konkurransen om den hvite ungdomstrøyen.

Jeg skulle ønske at vi kunne finne en flott vin for å feire avslutningen av Vueltaen, slik vi f.eks. kan si at champagne er Paris’ vin. Champagne ligger ikke så langt fra Paris. Det kunne ha passet med en av de beste utgavene av Cava. Men da må vi ganske langt bort fra Madrid. Katalonia er stedet for Cava, og der har vi ikke vært i år.

Den avsluttende tempoetappen går i alle fall i hovedsak inne i selve Madrid. Det er en lang tradisjon for vinproduksjon også rundt Madrid. Men byspredning har “spist opp” store deler av det som var vinmark. Også her var man lenge mer opptatt av kvantitet enn av kvalitet. Først på 1990-tallet begynte produsentene for alvor å tenke på kvalitet. Det klassifiserte området Madrid DO ble opprettet i 1990. Vinområdet utgjør en halvsirkel utenfor drabantbyene syd for Madrid. Dagens etappe går i den nordlige delen av Madrid. Jeg er ikke alltid så nøye med den lokale tilknytningen på avslutningsetappen, så jeg henter fram litt Cava likevel, selv om den ikke kommer fra dette området. Så får vi komme tilbake til området rundt Madrid etterpå.

Før italiensk prosecco ble så populær som den er nå, var det gjerne cava som ble valgt når man ville ha en musserende vin som aperitif, til en langt lavere pris enn champagne. Jeg har fått servert en god del Codorníu og enda mer Freixenet (som ser ut til å endret design på etiketten siden sist jeg drakk den).

Cava er en musserende vin, produsert på samme måte som champagne. Det vil si at man først produserer en stille vin, som får en annengangsgjæring på flaske. Produksjonen av Cava startet på 1870-tallet. En Josep Raventós kom tilbake til Spania etter å ha vært i Frankrike. Han hadde giftet seg inn i Codorníu-familien, som fortsatt dominerer Cava-produksjonen. De startet å produsere musserende vin med tradisjonell metode. Etter at pylloxeraen hadde utryddet det meste av vinstokkene i Catalonia, satset mange vinprodusenter på en ny start, med hvite druer og musserende vin. Josep Raventós forsøkte å imitere champagne, og i de første ca 100 årene kalte de vinen Champaña. På 1970-tallet fikk de champagneprodusentene på nakken, og det måtte finne på et nytt navn for de spanske musserende vinene, og det ble Cava. I 1970 ble klassifikasjonen Cava DO introdusert, som omfatter hvite og rosé musserende vin.

Cava er ikke et geografisk avgrenset område, og cava kan produseres mange steder i Spania. Cava er betegnelsen på den kjelleren hvor vinen lagres. Men rundt 90% kommer fra Catalonia. “Hjertet” av cava er den lille byen San Sadurní de Noya, som ligger litt inne i landet, ca 50 km vest for Barcelona.

De tradisjonelle druene i cava er Macabeo, Parellada og Xarel-lo. Men nå brukes også Pinot Noir og Chardonnay. Det er også tillatt å bruke druene Garnacha, Malvasia (noen ganger kalt Subirat) og Trepat. Den siste kan bare brukes i rosé cava, Cava Rosado. Macabeo utgjør vanligvis omtrent halvparten av druene i cava. Den beskrives ikke som en veldig interessant drue. Men det er en drue som blomstrer ganske sent, og som derfor er lite utsatt for vårfrost. Det er en trygg drue å dyrke. Xarel-lo sies å gi den litt jordlige aromaen som skiller cava fra champagne. Cava kan ha en aroma med et visst hint av syltestrikk, noe cavaprodusentene ikke er enig i. Om det er Xarel-lo som gir denne aromaen, vet jeg ikke.

Cava må lagres minimum ni måneder med gjærrestene, før andre gangs gjæring, og den skal ha mellom 10 og 13% alkohol. I Spania er man glad i Riserva-betegnelser. For at en cava skal kunne kalles riserva må den ligge minst 15 måneder fra starten av andregangs gjæring til rekorking av vinen. For å kunne være Cava Gran Reserva må den ligge minst 30 måneder. Jeg kan ikke huske å ha smakt noen riserva eller gran riserva utgaver av cava. Jeg kan ikke huske å ha sett noen krav til lagringstid etter at andregangs gjæring startet for f.eks. champagne. Jeg må bare erkjenne at jeg ikke har fordypet meg i cava. Jeg har stort sett drukket cava som et rimelig alternativ til champagne. De mer eksklusive utgavene har jeg ikke smakt.

I 2019 forlot ni produsenter Cava DO, da de var misfornøyd med at man innenfor klassifiseringen ikke skilte mellom praksis for små og store produsenter. De dannet en forening og merker sine viner Corpinnat. De tillater ikke industriell vinprodukasjon. Druene dyrkes organisk og plukkes for hånd. Navnet Corpinnat er en blanding av latinsk og catalansk, og skal bety “Fra hjertet av Penedès”.

Fra 2020 er reglene for cava endret, og har blitt strengere. Men jeg sliter litt med å finne ut av dem. Det er etablert en klassifikasjon Cava de Paraje Calificado, som er cava produsert på et nærmere angitt geografisk område. De områdene jeg har funnet rundt Barcelona er Valls d’Anoia-Foix vest for Barcelona, Serra de Mar 15 km nord for Barcelona, Conca del Gaià vest for Valls d’Anoia-Foix, Serra de Prades nord for Conca del Gaià og Pla de Ponent som igjen ligger nord for Serra de Prades. Jeg har sett noen cavaer fra disse områdene omtalt som “cava uten smak av gummi”.

Så tilbake til Madrid og Madrid DO. Området er delt i tre underområder.

Arganda ligger mot sydøst, rundt byene Arganda del Rey og Villarejo de Salvanes, og langs elven Tajo. Dette er det største underområdet. Her finner vi mer enn 50% av vinmarkene og området står for mer enn 60% av vinproduksjonen. Området har et kontinentalt klima, med store temperaturforskjeller mellom årstidene. Jordsmonnet er for en stor del en blanding av leire og kalk. Den dominerende druen er Tinto Fino, som er det lokale navnet på Tempranillo. Det produseres også noe hvitvin av druene Airen og Malvar.

San Martin utgjør den østligste delen av vinområdet. Det ligger rundt og syd for San Martin de Valdeiglesias. Også her er det et kontinentalt klima, men dette området for mer nedbør enn sine naboer. Det har omtrent 35% av vinmarkene, og står for rundt 1/4 av vinproduksjonen i regionen. Garnacha er den dominerende druen i dette området. Det produseres også god hvitvin av druen Albillo.

Navalcarnero ligger rundt byen med samme navn, vest-sydvest for Madrid. Når vi har sett hvor stor andel av produksjonen Arganda og San Martin står for, tilsier elementær matematikk at det ikke er mye igjen til Navalcarnero. Området står for rundt 15% av vinproduksjonen. Også her dominerer Garnacha, men det produseres også hvitvin, særlig av druen Malvar.

Også andre druer enn de som er nevnt, er tillatt i disse underområdene, men de går jeg ikke nærmere inn på.

Dermed er det slutt på årets Vuelta, som også var årets tiste Gran Tour. I oktober får vi vite i alle fall hovedtrekkene for etappene i Tour de France 2025, samt etappene for Giro d’Italia 2025.

Los vinos det la Vuelta 2024.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.