Tanker om Trump og Trumpistan

Jeg har ikke blitt en av Norges mange hundretusen USA-eksperter. Men jeg har likevel gjort meg noen refleksjoner som jeg velger å dele. For å starte et sted: Jeg har lenge tenkt at det kunne vært fint med en lengre reise, en slags road trip i USA når jeg fra sommeren blir pensjonist. Men jeg bestemte meg allerede da det ble klart at Trump ble republikanernes presidentkandidat at jeg ikke ville reise til USA om Trump igjen skulle bli valgt. Jeg var i USA sist sommer. Ingen av mine USAnske kolleger og venner var særlig overrasket over at jeg ikke ville besøkte Trumpistan. Jeg er tydeligvis ikke alene om å skrinlegge tanker om å reise til USA. “Vi som elsket Amerika” heter en av Jens Bjørneboes essaysamlinger. Nå satser USA på Allistair MacLeans “Frykten er mitt våpen”.

USAnske universiteter har lenge tiltrukket seg de beste hodene som studenter og forskere. Nå kaster ytringsfrihetshyklerne ut og burer inne studenter som ikke har gjort annet enn å gjøre bruk av den ytringsfriheten de en gang hadde, til å ytre meninger som trumpistene ikke liker. Nå sier mange av de som er der at de vurderer å forlate USA, og mange lever i frykt. I dag er folk redde for å bli avvist eller i verste fall internert om de reiser til USA. Da velger mange å holde seg hjemme. Folk vegrer seg mot å reise på konferanser i USA, og hvem vil reise dit for å studere eller forske under de nå rådende forholdene? Og hvem fristes til å reise på en forskningskonferanse i USA? Dette kommer til å skade USA generelt og USAnske universiteter spesielt. Det er skadevirkninger som kommer til å vare lenge etter at Trump forhåpentligvis er trygt plassert seks fot under bakken. Det kan være bra for Europa, Australia, Kanada og en del asiatiske land, som i stor grad vil være kvitt konkurransen fra USA.

Jeg har vel uttalt meg så negativt om Trump og trumpistene at jeg sannsynligvis ligger dårlig an om jeg forsøker å besøke landet. Hvis jeg skulle reise til USA igjen, blir det ikke før i 2029, og da vil det avhenge av om de har klart å rette opp de verste skadene som Trump & Co har påført landet.

En av mine kolleger i USA kommenterte Trumps tollkrig mot Kina omtrent slik: Kina eksporterer teknologi og forbruksvarer til USA. Høy toll vil gjøre dem dyrere for forbrukere i USA. Kina har for en stor del importert landbruksvarer fra USA. Høy toll på disse inn til Kina, vil gå utover USAnske bønder. Bøndene er allerede påført store tap ved at den store kunden USAID ikke lenger kjøper deres produkter. Det blir en lose-lose situasjon for folk i USA.

USA er så dominerende innenfor visse typer teknologi at det er vanskelig ikke å gjøre bruk av USA-baserte tjenester. Men jeg vil i alle fall se etter andre alternativer der det er mulig. Jeg bruker WordPress for å skrive denne bloggen. De er open source freeware, så det bør jeg kunne fortsette med. Jeg bruker Dropbox, og har betalt for den tjenesten i et år til. Innen den perioden går ut, vil jeg undersøke om jeg kan finne en europeisk tjeneste som kan dekke mine behov. Akkurat nå skriver jeg på en Lenovo PC. Det var opprinnelig IBM, men det ble for en del år siden solgt til kinesiske eiere. Trump har fått meg til å få mer sympati med og tillitt til Kina enn til USA. Det er lett å unngå slikt som McDonalds, Starbucks og andre USAnske kjeder. Det er en større utfordring med de multinasjonale selskapene som f.eks. eier Freia, som fortsatt liker å late som om de er “et lite stykke Norge”.

På EUs første liste over tolltiltak mot USA var Bourbon whiskey. Det er visst borte nå. Men mange vil uansett reagere som folk har gjort i Kanada: Det finnes andre, for dem kanadiske, for oss europeiske alternativer. Det er vel bare trumpister som vil kjøpe typiske USAnske signaturprodukter i dag. Jeg drikker lite brennevin, og har nok skotsk, irsk, fransk, japansk og norsk whisky til at det holder resten av min levetid. Så det blir ikke noe bourbon for meg. Det haster ikke å drikke opp det jeg allerede har av USAnsk vin. Men jeg kommer ikke til å kjøpe mer av den.

Jeg konkluderte med at det vil være helt uaktuelt å kjøpe Tesla, lenge før jeg oppdaget hvor gal Elon Musk er. Vi hadde en Tesla fra Bilkollektivet på ferie i fem dager for noen år siden. Familien var helt samstemt i sin konklusjon: En slik bil vil vi ikke ha. Den neste bilen vi kjøper blir nok en elbil. Jeg har kjørt ganske mange ulike elbiler. Alle, bortsett fra Tesla, har vært helt OK.

Det tar lang tid å bygge opp tillit, men den kan rives ned i løpet av veldig kort tid. Trump har gjort at store deler av verden har mistet tilliten til USA, ikke minst tilliten til USAs økonomi. Det er åpenbart at Trump ikke styrer etter en gjennomtenkt plan. Her går det etter innfallsmetoden. En dag vil han innføre høye tollsatser, så utsetter han det og trekker det tilbake. Hans mange tilbaketog gir i alle fall verden tid til å planlegge hvordan de skal møte dette. Det eneste man kan være sikker på, er at man ikke kan være sikker på noe som helst når det gjelder USA. At en gal mann kan ødelegge så mye på så kort tid, viser helt fundamentale svakheter i USA.

USA er antageligvis verdens mest gjeldstyngede land, i alle fall det mest gjeldstyngede i “den vestlige” verden. Jeg har ikke sjekket tallene nå, men noe i bakhodet sier at jeg nylig leste at de har en gjeld på 138% av BNP. Det har lenge forundret meg at så mange land fortsatt har vært villige til å finansiere dette underskuddet ved å kjøpe USAnske statsobligasjoner. Jeg trodde lenge at Kina var USAs største kreditor. Men i dag er visst Japan den største. Jeg har lest at Kina har solgt seg ned over lang tid, men jeg har ikke lett opp kilden til det. Japan sier at de ikke vil selge seg ut. Andre har meldt at Kanada stille selger seg ut, at de har hatt samtaler med Japan og EU om dette, og at Mark Carney har visket noe om dette i øret til Trump. Det kan være bedre å bevege seg langsomt med stø kurs, enn å være stor i kjeften. Så langt har bare Kina valgt direkte konfrontasjon med Trump, samtidig som de bruker “presisjonsvåpen” som å stanse eksport av kritiske råvarer.

Mange har blitt så avhengige av USA at de velger å gå litt stille i dørene. Det gjelder Europa, og selvfølgelig også Norge. Som noen, jeg har glemt hvem, har sagt: Man får jatte med til dyrlegen kommer. Men det betyr ikke at disse landene ikke arbeider for å gjøre seg mindre avhengige av USA, og planlegger mottiltak neste gang Trump måtte ombestemme seg. Jeg har ikke fulgt veldig godt med på den sektoren, men min forståelse er at USA har vært en storleverandør av forsvarsmateriell til Europa. Jeg tror ikke at europeiske land som skal kjøpe jagerfly vil velge de USAnske F-35 i dag. Selvskadede Boeing kommer nok til å bli enda mer svekket i konkurransen med Airbus når det gjelder sivil luftfart.

Tilbake til statsobligasjonene. Om jeg har forsått det rett, er det forgjeldede USA nå avhengig av å låne penger for å betale renter på de lånene de allerede har. Det blir som jeg en sticker jeg en gang så på en bil i New York: “Can I pay my Visa-bill with my MasterCard?” Det er “luksusfellen” på et globalt nivå. Om kreditorlandene vil selge seg ned eller ut av USAnske statsobligasjoner, er et spørsmål. De kan ha mange grunner til ikke å gjøre det. Det har vært sagt at USA låner penger av Kina for å betale for de varene de kjøper fra Kina. Et annet spørsmål er om de vil kjøpe nye statsobligasjoner. Det har vært spekulert i at Trump vil kunne finne på å utsette nedbetaling av USAs lån ved å gjøre tiårslån og til hunderårslån. Om så skulle skje, så vil det ikke være mange som vil kjøpe nye statsobligasjoner fra USA. Jeg er ikke økonom, så hva konsekvensene av dette vil bli, har jeg ikke noe godt grunnlag for å mene noe om.

Jeg har forstått det slik at den tilliten mange har hatt til USAs økonomi har vært veldig overdrevet, sett i forhold til de økonomiske realiteter. Når Trump river ned den tilliten vil det uansett ta lang tid å bygge opp en ny tillit. Og den vil neppe bli sterkere enn hva de økonomiske realiteter tilsier.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe: Trump og trumpistene har blitt et problem for ytre høyre. Det er alltid lettere å mobilisere mot enn for noe. Ytre høyre-partiene har vært protestpartier som har kunnet mobilisere mot det bestående og “elitene”. Nå gir de andre noe å mobililsere mot. Det er kanskje ikke så dumt at landene ledes av noen som forstår slikt som økonomi og politiske prosesser. Ytre høyre har hatt sterk tilbakegang på meningsmålingene i Kanada, og det blir spennende å se hva valgresultatet blir ved valget i slutten av måneden. Jeg har begynt å bli interessert i kanadiske valg, noe jeg ikke har vært opptatt av tidligere. I Finland gikk Sannfinnene kraftig tilbake i lokalvalget. Måtte Trump også spenne bein for sin lillesøster Sylvi Listhaug ved valget i september.