Dave Ulmer la videoer, programmer mm i sin bøtte. Det gjorde også de som fulgte etter. Særlig i en del eldre cacher kan vi lese hva cachen inneholder. Oppfordringen er: Ta med noe og legg noe annet i cachen. Nå ligger det ofte leker av ulikt slag, som skal gjøre det morsommere for barn, hvis det er plass til dette i cachen. Groundspeak har en A Beginner’s Guide to Trackables.
På et tidspunkt begynte man å utstyre slike gjenstander med en egen identifikasjon. De ble til det som kalles Travel Bug, vanligvis forkortet til TB. I Norge omtales de ofte som reisevenner. Den første TBen, TB1 Deadly Duck: Envy, ble lagt ut av som kaller seg D&H Parrot, 30. august 2001. Det står mer om de første TBene her.
Coiner er medaljonger eller hva man velger å kalle dem. Det blir ofte laget coiner til megaeventer og gigaeventer, som man kan kjøpe som suvenir og for å støtte arrangøren. Man kan kjøpe coiner for å markere milepæler, som antall funnede cacher, og mange andre. Coinene er også sporbare, på samme måte som TBer. Jon Stanley, aka Moun10Bike, laget den første geocoin i 2001. Du finner mer om dette på The Father of the Geocoin: Moun10Bike. Det ser ut til at den første geocoinen hadde en sykkel som motiv. Det ser ut til å være en fin coin.
I utgagnspunktet ble TBer og coiner flyttet fra cache til cache. Man fant en, tok den med seg og logget at man hadde funnet den, og droppet den i en annen cache — hvor man igjen logget at man hadde droppet den. Nå er det et problem at det er så mange mikrocacher, og der er det ikke plass til TBer og coiner. Noen cacher er markert som TB-hoteller, og de er utformet for at man skal kunne droppe eller finne TBer der. Jeg har ikke noen statistikk for dette. Men mitt inntrykk er at TBer og coiner for det meste blir tatt med til eventer, hvor noen kan ta dem med eller logge at de har oppdaget dem.
En del TBer er ikke ment å skulle tas med av andre. Mange har satt en sporbar kode på bilen, og det betyr ikke at hvem som helst kan ta med bilen og kjøre den til neste cache. Ganske mange har en sporbar tag på hunden. Jeg har gjort flere av mine sykler sporbare. Om noen har klær som er sporbare, tar vi ikke av folk klærne for å ta dem med. Noen har også gjort seg selv sporbare ved å tatovere en sporbar kode på seg selv. Store Signal, som er avbildet på toppen, er sporbar. Han er medlem av en litt større Signal-familie hos oss. De er alle sporbare. Vi har også noen andre cachemaskotter. De gir vi ikke fra oss.
Hos Groundspeak kan man finne artikkelen 4 Legendary Trackables Every Geocacher Should Find. Men artikkelen er fra 2015, så jeg er ikke overbevist om at disse TBene fortsatt er i sirkulasjon.
Vi har gjerne kjøpt noen coiner som suvenirer fra diverse megaeventer. De forbilr i samlingen av slike suvenirer, og sendes ikke ut i verden på egen hånd. Vi har også kjøpt noen andre coiner som vi har syntes var fine. Jeg tok en gang en mappe med coiner med til et megaevent, men en liste over alle coinene i mappen, med sporingskode. Det gjorde det lett for folk å oppdage dem. Men for hver som logger at de har oppdaget en slik coin eller TB, får man en epost. Det kan være hyggelig hvis man ikke får veldig mange eposter. Den gangen strømmet det på med eposter i månedsvis etter eventet. Jeg synes generelt at jeg får mer epost enn jeg setter pris på, så det ga ikke mersmak.
Men noen TBer og coiner sendes ut i verden. Man kan angi et mål, f.eks. at de skal reise til et bestemt land, at de skal reise så langt nord som mulig, eller bare at de skal reise så langt som mulig. Da kan man følge med på siden til den TBen eller coinen for å følge med på reisen.
TBer kan være fra veldig små til veldig store. Alle TBer har sin egen side på geocaching.com, og man kan følge dens reise fra cache til cache, til den enten kommer tilbake eller forsvinner.
Når man tar en TB logger man at man har tatt den, og tilsvarende hvis man legger en TB i en cache. Det har med tiden blitt så mange mikrocacher, og der er det ikke plass til TBer. Noen cacher er TB-hoteller, laget for at man skal kunne legge igjen, og dermed også finne TBer. Det er typisk store cacher, men noen kan også være medium. Enkelte TB-hoteller er veldig forseggjorte, andre er bare en ganske ordinær cache som er stor nok til at det er plass til noen TBer.
Mitt inntrykk er at det har blitt mindre trafikk med TBer. Folk tar dem ikke med, stort sett fordi det er såpass få cacher hvor man kan legge dem for at de skal kunne fortsette sin reise. TBer blir gjerne tatt med til eventer, hvor de kan gis videre. Men mange nøyer seg med bare å logge at de har oppdaget TBen.
Coiner har blitt et eget objekt. Coiner er en form for medlajer eller medaljonger. De kan sendes ut i verden på samme måte som TBer. Jeg har ofte kjøpt coiner som souvenirer fra megaevent eller andre spesielle begivenhter, fra land hvor jeg har funnet cacher, osv. Jeg har også kjøpt noen coiner bare fordi jeg syntes de var fine. Det er også coiner som markerer markerer resultater, som at man har funnet et visst antall cacher, osv. Noen sender slike coiner ut i verden som TBer. Mett mitt inntrykk er at de fleste har den i sin samling, som geocachingsuvenirer. Jeg sender ikke min samling av coiner på reise ut i verden.
Det meste av det man vil ha av ting til geocaching, også coiner, kjøper man på nettet. Det er nok ikke stor nok omsetning av slikt til å kunne bære en fysisk butikk. Men en del av de som selger slikt på nett, setter ofte opp en salgsbod på megaeventer, slik at man der kan se på utvalget og eventuelt la seg friste til å kjøpe noe.
Innholdsoversikt
- Innlendning
- Hva trenger vi for å komme i gang?
- Hvem plasserer ut geocacher
- Geocaching er en nettverksaktivitet: Flere geocachere betyr flere cacher og flere geocachere
- Ulike typer geocacher
- Event
- Cachens størrelse og utforming
- Beskrivelse av cacher
- Logging av funn
- TB og coiner
- Statistikk, utfordringer, mål og konkurranser
- Prioritering av cacher man vil lete etter
- Gamle cacher -Jasmer challenge
- Legge ut cacher
- Reviewerne. Hvem er de og hva gjør de?
- Nyttige tjenester og programmer
- Kjekt å ha
- Noen nyttige (nett)adresser