- 14.1 Generelt
- 14.2 Allemannsretten – plassering av geocacher i utmark
- 14.3 Vernesoner med særlig vern
- 14.4 Bebygde områder
14.1 Generelt
Alle som driver med geocaching kan legge ut cacher. Groundspeak anbefaler at man har funnet i alle fall rundt 20 cacher før man legger ut noen selv, slik at man har blitt litt kjent med hvordan det fungerer. Før man legger ut en cache bør man først stille seg spørsmålet:
Hvorfor vil jeg legge ut en cache her?
- Er det et sted jeg gjerne vil vise fram?
- Er det et sted som har en interessant historie som jeg ønsker å fortelle?
- Har jeg en god idé til en fin cacheinstallasjon på dette stedet?
Har man ikke noen god grunn, er det kanskje ikke en god idé å legge ut en cache akkurat her. Groundspeak har laget retninglinjer for utplassering av cacher.
Et neste spørsmål er hva slags cache man vil legge ut. Skal det være en vanlig, en mystery eller en multi? Det enkleste er en vanlig/tradisjonell. Hvis man har en god idé til en mystery, er ikke nødvendigvis selve stedet hvor man plasserer cachen like viktig som om det er en vanlig/tradisjonell. Da kan det være den oppgaven som skal løses som gjør cachen interessant. Hvis man vil ta folk på sight seeing, kan man velge en multi med flere steg hvor man må innom flere interessante steder. Men mitt inntrykk er at lange multier ikke er veldig attraktive, slik at man må regne med færre besøk om man velger slike. Hvis det er trangt om plassen, slik det særlig kan være i byer, kan en multi gjøre at man kan velge startsted på det stedet man egentlig ønsker å vise fram, og så plasseres den fysiske cachen et sted det er plass til å plassere en cache.
En cache skal ikke være gravd ned. Geocaching er ikke “Skatten på sjørøverøya”.
Hvis man vil lage en challenge er det et krav at man selv må oppfylle kravene for å kunne logge cachen, så i praksis må man ha funnet en del cacher før det er noen grunn til å tenke på dette. Virtuelle kan man bare lage etter invitasjon fra Groundspeak, og man må ha lagt ut en del cacher før man kan gjøre seg håp om å få en slik invitasjon.
Kommersielle cacher tillates ikke. Med det tenkes særlig på cacher som skal lokke besøkende til en butikk, café osv. En cache av typen “Byens beste boller”, plassert i et bakeri, vil ikke bli godtatt.
Så må man finne et sted hvor cachen skal skjules. Den bør ikke være for synlig, for da øker risikoen for at den blir mugglet, altså ødelagt eller fjernet. Men plasserer man cachen f.eks. et sted i skogen, er mitt inntrykk at de ofte får være i fred, selv om de er ganske synlige. Cacher som henger i et tre i skogen får ofte være i fred. Men man bør nok ikke plassere den slik at den er veldig lett synlig fra en trafikkert sti. Man kan f.eks. plassere den på den siden av et tre som vender bort fra stien, eventuelt noen meter fra stien.
Det anbefales å merke cachen. Da kan man fortelle de som måtte finne den ved en tilfeldighet at det er en geocache, og man kan skrive inn kontaktadresse, osv. Det er ikke mulig å sette slik informasjon på veldig små cacher. Men på litt større cacher er det mulig. Kjøper man bokser som er laget for å være geocacher, kan de være ferdig merket slik at det bare er å fylle inn GC-nummer, navn og kontaktadresse.
Cacher skal ikke plasseres slik at de skader det stedet hvor de plasseres. I retningelinjene for Norge står det at cacher som festes i trær ikke skal spikres, skrus eller festes på andre måter som kan skade treet.
For egen del vil jeg gjerne legge til noe tilsvarede for plassering i steimurer, steingjerder osv. Jeg har sett litt for mange eksempler på slike murer som har blitt skadet ved at geocachere har plukket ut steiner for å se om det kan ligge en cache bak dem, og som ikke har satt steinene tilbake på plass. Noen ganger er det knapt mulig å få steinene tilbake på plass når de først er løsnet. Det verste eksempelet jeg har sett (det var ikke i Norge), var en cache som var plassert i veggen på en gammel steinkirke. Her var veggen blitt tydelig skadet etter at folk hadde gjennomsøkt den for å finne cachen. Jeg har merket meg at Gino skriver at man ikke skal legge geocacher i murer, og at de har mottatt en del klager på slike plasseringer. De skriver også at man ikke bør legge cacher ved militære anlegg, noe som burde være ganske selvsagt.
En cache kan ikke plasseres slik at den kan utsette andre for fare. Noen cacher har blitt fjernet fordi de har vært for nær jernbanespor. I retningslinjene finner vi en del om plassering av cacher ved jernbane. Det tilsvarende begrensninger når det gjelder å legge ut cacher ved vei, på trafikkskilt mm.
Vi kan bevege oss ut fra land. Det er ikke tillatt å plassere cacher i sjømerker.
En cache på en bro en en litt klønete geocacher risikerer å miste cachen ned på personer eller trafikk under broen når hen skal sette den tilbake, kan også bli nektet. Men om det å lete etter geocachen kan medføre risiko for cacheren som leter, det er noe geocacherne gjør på egen risiko. Klatrer man i et tre og faller ned, så kan man ikke klandre den som har lagt ut cachen for det.
Det kan være fristende å plassere en geocache for å vise fram et kulturminne. Men cachen kan ikke plasseres slik den kan skade eller forandre kulturminnet. Cachen må derfor plasseres i en viss avstand, godt over fem meter fra selve kulturminnet. Retningslinjene sier mer om plassering ved kulturminner. Men når vi er inne på kulturminner. Gino skriver at vi har fått tillatelse til å hente informasjon (det kan man hente fra hvor som helst) og ikke minst bruke bilder som vi finner ved kulturminnesok.no. Kilden må oppgis.
I retningslinjene står det følgende om plassering ved skoler, barnehager og lekeplasser:
Plassér geocacher i god avstand fra skoler , barnehager og lekeplasser. Groundspeak tillater ikke slike plasseringer. Det er ikke bra om geocachere som leter etter en cache vekker unødig frykt og mistanke blant elever, foreldre eller ansatte. Retningslinjene http://www.geocaching.com/about/guidelines.aspx#restrictedareas sier:
“Geocacher skal ikke plasseres på begrensede, forbudte eller på andre måter upassende steder.”
Geocacher kan ikke legges ut på krikegårder eller gravlunder. Dette omfatter også murer og gjerder rundt kirkegården/gravlunden, porter osv. GPSens unøyaktighet gjør at cachene må plasseres i god avstand fra kirkegårder/gravlunder. I retningslinjene står det at dette er fastsatt i politivedtektene. Dette er lokale forskrifter, men det opplyses at de har funnet bestemmelser om dette i alle politivedtektene de har undersøkt. Jeg har en gang funnet en cache på en gravlund i Frankrike, som lå under gravmonumentet. Gravmonumentene i Frankrike er ofte utformet på en annen måte enn i Norge. Det føltes nesten som gravskjending å lete etter den cachen.
Noen ønsker at cachen skal være vanskelig å finne, slik at man kan gi den en høy vanskelighetsgrad. Andre vil at den skal være vanskelig tilgjengelig, slik at man kan gi den en høy terrengrating. Cacher med høy vanskelighetsgrad eller terrengrating kan i seg selv være attraktive, da mange ønsker å ha en del slike cacher i sin funnstatistikk.
Hvor stor skal cachen være og hva slags konteiner skal man velge? Det er lettest å plassere en mikrocache, ikke minst om man vil plassere en cache inne i en by. Mange kan nok ønske seg seg flere regulære eller såkalt vanlige cacher. Man kan få kjøpt en del spesielle konteinere, som falske steiner, noe som er ut som en lufteluke, en skrue som kan åpnes for å finne loggen, osv. Noen lager slike selv. Jeg husker en cache, men ikke akkurat hvilken, hvor noen hadde borret ut et hulrom i en stein, hvor det var plassert en filmboks.
Det er en del cacheeiere som har langt bedre sløydferdigheter enn hva jeg har, som lager virkelig flotte installasjoner. Det er alltid moro å finne slike cacher, og de får gjerne mange favorittpoeng. Det er alltid hyggelig å få favorittpoeng.
Det finnes generelle retningslinjer for plassering av cacher, og retningslinjer for enkelte land. Dette er retningslinjene som gjelder for Norge.
14.2 Allemannsretten – plassering av geocacher i utmark
Vi har en allemannsrett i Norge. Hovedregelen finner vi i friluftsloven § 2, første ledd:
“I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.”
Hva som er utmark og innmark er definert i friluftsloven § 1a:
“Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.
Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.”
Om ferdselsretten står det i § 11:
“Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.
Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.”
Om man plasserer en liten boks på en diskret måte, og på en måte som f.eks. ikke skader trær, er det neppe noe som volder “skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade.” Så å plassere cacher bør vanligvis ikke være noe problem.
I § 10 er det en bestemmelse om friluftsmøter. Jeg tar med bestemmelsens første ledd:
“Friluftsmøte, idrettsstevne (f.eks. skirenn eller orienteringsløp) og liknende sammenkomst som kan medføre nevneverdig skade eller ulempe, kan ikke holdes uten samtykke av eier eller bruker av grunn hvor avsperring foretas, samling, start eller innkomst finner sted eller hvor sammenstimling av folk for øvrig må påreknes.”
Et vanlig event, men et relativt lite antall deltakere vil ikke “medføre nevneverdig skade eller ulempe”. Men om noen skulle ha ambisjoner om å arrangere megaevent i utmark, bør man sørge for avtale med grunneier.
Det er generelt forbud mot motorferdsel i utmark, bestemt i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). Jeg går ikke ned i detaljer her, men gjengir hovedregelen i lovens § 3:
“I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven.”
14.3 Vernesoner med særlig vern
En del områder er underlagt særlige vernebestemmelser etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Det står mer om verneområder i retningslinjene for utplassering av cacher i Norge. Miljødiretoratet har laget et kart over verneområder, med vernestatus for Norge.
Det er tre kategorier av vern som kan ha betydning for geocaching. Jeg gjengir bare de delene av bestemmelsene som jeg antar er relevante for geocaching.
Nasjonalparker er definert i § 35:
“Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep.
I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Forskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt. Slik ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nødvendig for å bevare planter eller dyr, kulturminner eller geologiske forekomster.”
Det neste er landskapsvernområder, som er definert i § 36:
“Som landskapsvernområde kan vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart.
I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som alene eller sammen med andre tiltak kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammen av første punktum. Nye tiltak skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på den samlede virkning av tiltakene i området. I forskriften kan det gis bestemmelser om hva som alene eller sammen med andre tiltak kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig, om krav til landskapsmessig tilpassing, og om ferdsel som ikke skjer til fots.”
Naturreservat er regulert i § 37:
“Som naturreservat kan vernes områder som
a. inneholder truet, sjelden eller sårbar natur,
b. representerer en bestemt type natur,
c. på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold,
d. utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller
e. har særskilt naturvitenskapelig verdi.Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd.
I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.”
Det er også biotopvernområder (§ 38) som kan få betyding for geocaching. Videre marine verneområder (§ 39), som jeg vil anta får mindre betydning for geocaching.
Hvilke områder som skal være vernet etter de ulike kategorier, fastsettes i forskrifter, hvor det også kan gis særlige bestemmelser for de enkelte områdene. Jeg går ikke nærmere inn på disse. Reviewerne har kart over de ulike verneområdene, og man får gjerne et spørsmål fra reviewer om man har tatt henysn til vernebestemmelsene dersom man vil plassere en cache i et vernet område.
14.4 Bebygde områder
I bebygde områder er det ikke noen allemannsrett. Strengt tatt skal man ha tillatelse av grunneier for å plassere en cache. I praksis innehenter nok de fleste ikke en slik tillatelse. Det viktigste er at man tenker seg om og tar hensyn. Man kan se på hvordan andre cacher er plassert, og gjøre noe lignende. Skulle man få klage fra grunneier, får man bare fjerne cachen.
Innholdsoversikt
- Innlendning
- Hva trenger vi for å komme i gang?
- Hvem plasserer ut geocacher
- Geocaching er en nettverksaktivitet: Flere geocachere betyr flere cacher og flere geocachere
- Ulike typer geocacher
- Event
- Cachens størrelse og utforming
- Beskrivelse av cacher
- Logging av funn
- TB og coiner
- Statistikk, utfordringer, mål og konkurranser
- Prioritering av cacher man vil lete etter
- Gamle cacher -Jasmer challenge
- Legge ut cacher
- Reviewerne. Hvem er de og hva gjør de?
- Nyttige tjenester og programmer
- Kjekt å ha
- Noen nyttige (nett)adresser