16.1 Geocaching.com
Geocaching.com er hovednettstedet for geocaching og hjemmenettstedet til Groundspeak. Det er her vi må registrere oss hvis vi vil begynne med geocaching, det er her vi finner informasjon om geocacher og det er her vi logger våre cachefunn.
Vi kan finne en del cacher ved hjelp av Project-GC. Men Project-GC gir oss bare lenker til der cachene er registrert på geocaching.com. Vi kan logge cacher i Cachetur og i GSAK. Men loggene overføres til geocaching.com, for det er der våre funn logges.
Men det er mer. Hos geocaching.com kan vi sette opp varslinger, slik at vi får varsler om nye cacher som publiseres. Vi får opplysninger om nye spill som er publisert. De har en blogg hvor de holder oss oppdatert om det som skjer.
16.2 Project-GC
Project-GC er en svensk, men engelskspråklig tjeneste som gir oss mye statistikk og en del planleggingsverktøy. Det har i praksis blitt omtrent uunnværlig, i alle fall for meg. Den drives av selskapet Ground Zero Communications AB. Mens geocaching.com gir statistikk som viser dine egne funn, gir project-GC mye mer. Tallene for hvor mange cacher det finnes i enkelte land og hvor mange aktive geocachere det er der, har vi hentet fra project-GC.
Basisversjonen av Prosject-GC er gratis. Men man kan ha et premium-abonnement, som gir tilgang til flere funksjoner. Premiummedlemskap koster 16,39€ per år. Jeg gjentar det jeg skrev om premium-medlemskap på geocaching.com: Hvis det er en tjeneste man faktisk bruker ganske mye, så er den verdt å betale for. Jeg synes i alle fall at Project-GC er verdt å betale for. Da får man også tilgang til en del funksjoner som ikke er tilgjengelige for de som ikke betaler.
Man kan få en profilstatistikk. På forsiden finner man faner til ulike grupper av statistikker mm.
For meg, og ganske mange andre, har Project-GC blitt en nærmest uunnværlig tjeneste. De mange ulike statistikkene kan brukes til å sette mål, som kan bidra til at de som er hektet på geocaching blir enda mer hektet. Man kan f.eks. få oversikt over på hvilke dager man har funnet ulike cachetyper. Dette er en oversikt over dager hvor jeg har logget at jeg har deltatt på eventer, som man blant annet finner under fanen “Events”.
Det blir fristende å fylle opp kalenderen, og logge minst en slik cache hver dag. For tiden er det ganske mange, i alle fall i Osloområdet, som ønsker å fylle kalenderen med at man har deltatt på eventer, helst på alle kalenderdager. Det har bidratt til at det for tiden arrangeres ganske mange eventer, gjerne i form av små eventer hvor man bare møtes innenfor en halvtime, sier hei og snakker litt med andre geocachere. Jeg har ikke kommet så langt at jeg reiser langt for å delta på et event på dager hvor jeg mangler slike. Men jeg prioriterer eventer litt høyere på dager jeg mangler event, enn på andre dager. Det er ikke godt å si hvordan det blir når det bare er få “huller” igjen i kalenderen. Jeg har i alle fall notert i min kalender hvilke dager jeg mangler eventer, på en slik måte at de repeters hvert år inntil jeg sletter dem, noe jeg gjør når jeg har deltatt på et event.
Går man til oversiktene man finner under fanen “Finds”, kan man få oversikter over alle dager hvor man mangler visse cachetyper, og hvor mange cacher (av den aktuelle type) man har funnet på de ulike dager. Noen challengecacher krever f.eks. at man har logget minst en multi eller mystery på alle dager i året, og da får man en oversikt over hvilke dager man mangler slike cacher. Mine mest aktuelle mål er å finne minst en multi og en mystery per dag. Per i dag mangler jeg én mystery og to multier. Det er ganske høyt prioritert å få tettet disse hullene. Det skal ikke bli så vanskelig. Jeg må bare passe på å “holde av” noen slike cacher som ikke er altfor langt unna, til de dagene jeg trenger disse.
Jeg har også hatt diverse runder med antall cachefunn, uansett cachetype, per dag. Jeg startet med 5, nærmest som anbealingen om “fem om dagen” når det gjelder frukt og grønt. Da vi var i mål med det, økte vi til 7 om dagen, og så til 10 om dagen. Nå forsøker vi å få dusinet fullt, altså minst 12 per dag. Når man gir seg i kast med slikt, ser man tydelig hvor store sesongvariasjoner det er. Vi hadde ganske få funn i november, januar og februar. Det er måender hvor det gjerne er kaldt, og her oppe i nord er det korte dager og mørkt. Det er langt mer fristende å gå ut for å finne noen cacher på lyse og realtivt varme ettermiddager om våren, sommeren og tidlig på høsten, enn når det er mørkt og kaldt. Det er også mørkt i desember, med adventscachingen bidro til at vi hadde ganske mange funn den måenden. Det krevde en viss målrettet innsats for å fylle kalenderen i de mørke månedene.
Som jeg kommer tilbake til, kan man få en “badge” i Project-GC. Det øverste nivået er “diamant”. For å få “diamant badge” som “Calendar Cacher”, må man ha funnet minst en cache hver kalenderdag. Noen kan oppfylles flere ganger. På den “calendar cacher” badgen som er gjengitt ovenfor, står det et 10-tall oppe til høyre, som betyr at jeg har logget minst ti cacher per kalenderdag,
I kapittel 13 Gamle cacher — Jasmer challenge skrev jeg at det for mange, også for meg har blitt et mål å finne gamle cacher, særlig cacher lagt ut i måneder som jeg ikke har cacher fra. Det er ikke lenger så mye jeg mangler her. Men de man mangler er gjerne de man må reise lengst for å finne.
Merk at nederst står det
“Find geocaches for your missing hidden months with the Hidden month tool”.
Hvis du åpner denne, kommer du til et søkeskjema hvor du kan søke etter cacher som er lagt ut i måender man mangler. Man får et kart som viser hvor det finnes cacher lagt ut i måneder man mangler. Jeg mangler bare to utleggsmåneder. Kartet viser at jeg må reise ganske langt.
Man kan avgrense dette til en verdensdel eller et land. Innenfor et land kan man avgrense til et fylke og eventuelt en kommune. Man kan selvfølglig zoome inn på kartet. Hvis man mangler veldig mange måneder, da er det greit å starte i nærområdet, eventuelt der man er på ferie, osv.
En gang jeg var på sykkeltur langs Rhinen, fra der den starter i De sveitsiske alper til den renner ut i Nordsjøen litt utenfor Rotterdam, brukte jeg dette for å få med med eventuelle cacher fra utleggsmåneder jeg manglet, langs ruten. Mens jeg var i Rotterdam kom det plutselig veldig mange cacher fra måneder hvor jeg manglet cacher, og det tok litt tid før jeg oppdaget hva som hadde skjedd. Det var da jeg fant ut at Project-GC ikke tar med inneværende måned. Hvis du ikke har logget cacher lagt ut i den måneden du er i, så kommer de ikke med i denne oversikten. Men foregående måend tas med. Jeg hadde akkurat passert månedsskiftet juli/august, og jeg hadde ennå ikke logget noen cacher fra juli det året. Jeg skyndte meg for å finne den nærmeste cachen som var publisert i juli, slik at jeg fikk ryddet opp i denne oversikten.
I 2013 reiste vi på en tur for å finne cacher i fem ulike land i løpet av en dag. Vi fløy til Brussel, og leide en bil. Vi kjørte til Maastricht, hvor vi overnattet før selve turen startet neste dag. Vi startet i Nederland, men var snart over i Tyskland og Belgia. Hvor mange ganger vi krysset grensen mellom Tyskland og Belgia den gangen, har jeg ikke oversikt over. Vi fortsatte gjennom Luxemburg, og endte i Metz i Frankrike. Dagen etter skulle vi tilbake til Brussel for å fly hjem igjen. Den gangen visste jeg ikke om de gamle cachene og at de var spesielt attraktive, og Project-GC fantes ikke. Det var litt frusterende senere å oppdaget at vi om ikke hadde kjørt over, så i alle fall vært helt i nærheten av den eldste cachen på Det europeiske kontinentet, uten å vite at den var der. Hadde vi visst om den, hadde vi selvfølgelig lagt veien om den cachen. Vi har funnet den senere.
Project-GC gir belønning i form av badger, for hva man har oppnådd. Disse er gradert fra bronse til diamant. Slik ser min “trofésamling” ut:
Project-GC har også verktøy for å finne cacher som kan hjelpe deg til å nå et mål. Et mål mange har er å fylle matrisen, hvilket vil si å finne minst én cache med hver T/D verdi, fra 1/1 til 5/5, som i alt vil være 81 cacher med ulik rating. Jeg har klart å fylle denne matrisen, men bare én gang. Det er noen D/T-kombinasjoner jeg mangler for å fylle den flere ganger:
Hvis man mangler noen, eventuelt mangler noen for å fylle den flere ganger, har Project-GC et søkeverktøy som hjelper deg å finne cacher som har de D/T-verdiene du mangler. Noen nøyer seg ikke med å fylle denne matrisen, men vil ha fylt de flest mulig ganger. Eller de vil ha den fylt med mysterycacher, multier, osv. I Project-GC kan man sette opp søket slik at man kan se hvilke D/T-kombinasjoner man mangler for å fylle matrisen f.eks. tre ganger, for å fylle den med mysterier, osv. Det er mange muligheter for den som vil utfordre seg selv.
Et nyttig verktøy er challenge-sjekkeren. I dag er reglene slik at hvis man skal legge ut en challenge-cache, må man kunne bruke et digitalt verktøy for å verifisere at man er kvalifisert, og det verktøyet er i praksis Project-GC. Det er en god del eldre challenge-cacher som ikke har denne muligheten, f.eks challenger som har sammensatte krav som ikke lar seg kontrollere på denne måten. Man kan få opp et kart over ønsket område, hvor man ser hvilke challenge-cacher man er kvalifisert for. Dette er mitt kart for det sentrale østlandsområdet, slik det var i begynnelsen av april 2025.
De som har en grønn hake er challenger jeg er kvalifisert for. De som har et rødt “innkjøring forbudt” skilt er jeg ikke kvalifisert for. De som har et spørsmålstegn er challenger som ikke kan sjekkes automatisk. De som har “smilefjes” er challengecacher som jeg har funnet.
Man kan også sjekke dette for den enkelte challenge-cachen. Som nevnt er challengecacher registret som mystery-cacher. Jeg pleier å legge inn korrigerte koordinater for challengecacher jeg er kvalifisert for, slik at de i appen på telefonen fremstår som cacher jeg kan finne.
Man kan få veldig mye mer ut av Project-GC. Det finnes en wiki hos Project-GC. Det er verdt å bruke tid på å finne ut hva man kan gjøre med Project-GC.
16.3 Cachetur
Cachetur.no er også tjeneste som har blitt nesten uunværlig når man skal planlegge cacheturer. Det er en norsk tjeneste. Som navnet sier: Det er en tjeneste for å planlegge cacheturer. Det er det jeg bruker den til, men den kan brukes til mye mer. Man kan bruke Cachetur for å logge cachen, laste opp bilder, osv. Men det er funksjoner jeg ikke har tatt i bruk. Jeg er ingen avansert bruker av cachetur. Det holdes jevnlig kurs i bruk av Cachetur, og slike kurs organiseres selvfølgelig som eventer.
Cachetur har også en app. Jeg foretrekker å bruke PC til planlegging, og har ikke utforsket i hvilken grad appen kan brukes til dette. Som nevnt tidligere har jeg ikke “mobilfingre”, og foretrekker et ordentlig tastatur og en større skjerm. Men man kan laste ned turen i appen, og bruke den for å holde oversikt over hvilke cacher man har planlagt å lete etter.
Cachetur er gratis. Men det koster penger å drive en slik tjeneste, og de er avhengige av støtte fra brukerne. Så jeg gjentar: Et tjenesten verdt å bruke, er den også verdt å betale for. Jeg har lagt inn fast overføring av 50 kr per måned, altså 600 kroner per år, i banken. Hvor stort eller lite beløp man vil bidra med, får man gjøre opp med seg selv.
Man bruker sitt geocacing-navn og passord for å logge inn på cachetur. Man må bruke dette for at cachetur skal kunne hente data fra geocaching,com, slik at man f.eks. kan se hvilke cacher man selv eller andre turdeltakere allerede har funnet av de man planlegger å besøke.
På forsiden får man opp en oversikt over kommende eventer, turer man er invitert til, kommende og planlagte turer, og kommende planlagte turer som foreløpig bare er kladd.
Man starter med å registrere en ny tur. Man blir bedt om å oppgi en del informasjon om turen. Man kan sette en dato. Hvis det ikke er bestemt en dato, vil turen ha “kladd” status. Hvis turen er kladd, er visse funksjoner begrensede. Hvis man velger fanen “innstillinger” under punktet “Turer”, får man blant annet opp en nedtrekksmeny under overskriften “Statistikk og beregninger”, hvor det står “Kalkuler grader til 360°-challenge”. Som nevnt i avsnitt 5.4 finnes det en del 360° challenger. Hvis man velger en av disse fra nedtrekksmenyen, vil man se hvilke cacher som er i hvilke sektorer, om man samler på slike.
Det bør ikke være for mange cacher i en cachetur. Er det mer enn rundt 80 cacher, er det en del funksjoner som ikke fungerer, eller i alle fall ikke fungerer godt. Man kan lage en hovedtur, og så lage delturer under denne hovedturen. Hvis man planlegger en ukes ferie med en del geocaching, kan man lage en hovedtur for f.eks. “Cacheferie 2025”, og lage en deltur for hver dag.
Turene kan være offentlig eller private. At en tur er offentlig betyr ikke nødvendigvis at alle kan delta, men de kan bruke turen som utgangspunkt for egne turer. Man kan invitere andre med på turen. De som inviteres med kan inviteres som medarrangør, turfølge eller observatør. De som inviteres og aksepterer invitasjonen som medarrangør kan endre turen, ved f.eks. å legge til eller fjerne cacher og andre veipunkter. Turfølge kan melde seg på, skrive ut og klone turen. En observatør har begrensede tilganger, og kan ikke melde seg på turen.
Jeg er «kartoman» og har alltid likt å sitte med kart og planlegge turer. Det er ikke alltid det blir noe av de turene jeg planlegger, men det kan være morsomt å planlegge dem likevel. Nå planlegger jeg knapt en tur uten at jeg også planlegger å finne noen geocacher, og da er cachetur.no mitt foretrukne verktøy for turplanlegging. Man gammelsdagse kart på papir gir bedre oversikt, så jeg bruker gjerne de også.
En viktig funksjon i Cachetur er “cacheturassistenten”. Når denne er aktivert, kan man velge cacher fra cachekartet og legge dem til turen. Hvis man åpner en cache for å se på den, kan man også legge den til cachetur fra den siden. Eller man kan velge dem fra Project-GC. Noen ganger planlegger jeg å finne flest mulig cacher i sektorer jeg mangler til en 360° cache i det området hvor turen går. I Project-GC kan man se hvilke cacher som befinner seg i de enkelte sektorer, og legge de til cachetur. Tilsvarende kan man gjøre om man vil lete etter cacher fra bestemte utleggsmåneder, bestemte cachetyper, osv.
Mine turplaner pleier å inneholde mange flere cacher enn det er realistisk at vi kan finne. Det blir en liste over cacher langs den ruten vi har tenkt å ta, så får vi se underveis hvor mange av disse cachene vi faktisk kommer til å lete etter. Folk er forskjellige, og mange planlegger sikkert sine cacheturer på andre måter enn hva jeg pleier å gjøre.
Man kan prioritere cachene, men prioritet 1, 2 eller 3, og man kan la noen være uten prioritet. Hvis det er noen cacher jeg veldig gjerne vil finne, f.eks. en cache fra en utleggsmåned jeg mangler eller en som jeg av en annen grunn vil finne, gir jeg den prioritet 1. Ofte forsøker jeg å finne cacher i sektorer jeg mangler til en 360° challenge, og/eller i kommuner jeg mangler. Da plukker jeg cacher langs ruten, og gir den første i en sektor og/eller en kommune prioritet 2, og de følgende cacher i sektoren/kommunen prioritet 3. De som da har prioritet 3 blir en form for reserveliste hvis vi ikke finner den første som er gitt prioritet 2.
Man kan også skrive et kort notat. Hvis jeg vil finne cacher i bestemte tektorer til en 360° challenge, skriver jeg inn sektornummeret. Jeg får da legge til at vi gjerne har med en utskrift av turen, og dette gjør det lettere å holde oversikt over hva man skal finne, og hvilke cacher man kan hoppe over.
Jeg pleier å markere et startpunkt (“oppmøtested”) og et sluttpunkt for turen. Den første cachen man vil finne ligger ikke alltid der hvor man starter turen, og man avslutter heller ikke alltid turen ved den siste cachen. Ved å legge inn start- og sluttpunkt, tas dette med i beregning av avstand, tidsbruk, osv. Man kan også legge inn annet enn cacher i turplanen, så som, overnatting, spisesteder, ladestasjoner for elbil, osv.
Cachetur har en funksjon for å beregne rute, slik at man skal få den beste ruten for å finne cachene på turen. Jeg må bare erkjenne at jeg ikke har blitt fortrolig med den funksjonen, og foretrekker å lage reiseruten manuelt. Vi får et kart som viser ruten, med de cachene vi har valgt ut. Vi kan velge om alle cacher skal med når ruten beregnes, eller om vi f.eks. bare skal ta med cacher med prioritet 1 og 2.
Man velger hvilke cacher man vil lete etter der man skal dra. Man kan registrere cachene i en liste, med GC-nummer. Cachetur.no vil da hente data om cachen. Men den enkleste måten, som jeg vil tro at de fleste bruker, er ved å bruke kartet på www.geocaching.com/ og programtillegget cacheturassistenten. Eventuelt at man bruker den sammen med noen av funksjonene i Project-GC. Man vil da kunne klikke på cacher på kartet, og sende dem til cachetur.no. Man velger hvilken tur som skal være den aktive turen, og cacheturassistenten legger de valgte cachene inn i den cacheturen.
Cachetur.no vil lage en liste, og tegne opp et kart som viser reiseruten. I utgangspunktet legges cachene inn i den rekkefølgen de registreres. Om man er som meg, som synes det er morsomt å planlegge turer, vil man ofte oppdage nye cacher som er publisert eller som man ganske enkelt overså da man først planla turen, som man så registreres. I og med at de da legges inn sist i listen, vil det kunne bli mange fram-og-tilbaketurer på kartet. Man kan da velge å sortere cachene manuelt eller bruke en funksjon i cachetur.no for å optimalisere ruten. Noen vil sikkert mene at jeg dagdrømmer når jeg planlegger cacheturer, og det har de kanskje rett i. En cachetur ble seende slik ut, riktignok bare med reiseruten og ikke med cachene tegnet inn. Her er det åpenbart at det må ryddes i ruten.
Figur 8 Når ruteforslaget ser slik ut, forstår man at man har en jobb foran seg med å rydde opp i ruten.
Hvis man bare skal finne cacher der man er, trenger man ikke å planlegge så mye. For ikke veldig lenge siden var jeg i Reykjavik. Da var det bare å rusle rundt i byen å ta de cachene som var i nærheten av der jeg var. Men noen ganger blir det mer omfattende turer. For en del år siden var vi på en tur som mange andre også har tatt, for å finne cacher i fem land på en dag. Det går også an å ta med flere land, men det kan bli ganske slitsomt. Vi startet i Maastricht i Nederland, og var så innom Tyskland, Belgia og Luxemburg, før turen endte i Metz i Frankrike. Dette var før cachetur.no, så turen ble planlagt uten dette hjelpemiddelet.
En erfaring var at man ikke må være for ambisiøs på slike turer. Vi hadde lagt opp til å finne litt vel mange cacher underveis, og det ble temmelig sent før vi kom fram til Metz. Jeg aner ikke hvor mange ganger vi krysset grensen mellom Tyskland og Belgia på den turen, men det var mange. Grenser er ikke hva de en gang var, i alle fall ikke innenfor området for Schengen-avtalen. Man passerer grensene uten å merke det. Noen ganger står det skilt med velkommen til det landet man kjører inn i. Men er man på småveier er ikke grensene alltid markert på den måten heller. En gang jeg syklet fra Paris til Kiel, syklet jeg på en liten vei i grenseområdet mellom Frankrike og Belgia. Uten av jeg var klar over det, hadde jeg havnet i Belgia. Det var ikke merket på noen måte, men trafikkskiltene hadde en annen farge, og påfallende mange av bilene hadde belgiske skilter.
Når vi er inne på dette med grenseområder, er det et interesseant område i Nederland, nær grensen mot Belgia. Mange stede i Europa er det enklave/eksklaver inne i andre land. Ser man det fra det landet hvor området befinner seg, er det en enklave, men ser man det fra landet området tilhører, er det en eksklave. Et belgisk område inne i Nederland er sett fra Nederland en belgisk enklave, sett fra Belgia er det en belgisk eksklave. Jeg er fascinert av dette. Hvordan har slike landområder inne i et annet land enn det de tilhører, blitt liggende igjen? Noen ganger er det områder som ble glemt da det ble inngått en fredsavtale. Historien bak det området vi nå skal inn i, kjenner jeg ikke. I Belgia heter området Baarle-Hertog, i Nederland Baalre-Nassau.
Her er det ikke bare én belgisk enklave, men et helt belgisk arkipel inne i Nederland. Og det er også nederlandske områder inne i noen av de belgiske. Grensene går på kryss og tvers, til dels gjennom hus. I dag betyr ikke disse grensene noe i praksis. Men de var interessante da aldersgrensen for kjøp av alkohol (i alle fall øl) var 16 år i Belgia og 18 år i Nederland, og sjenkebestemmelsene generelt var langt mer liberale i Belgia enn i Nederland. Et sted gikk grensen tvers gjennom et restaurantlokale. På et visst tidspunkt på natten måtte de be alle gjestene flytte over til den belgiske delen av lokalet. Om jeg hadde vært der i dag, ville jeg i alle fall tatt med meg den virtuelle cachen GC891RV Virtual Reward 2.0 Baarle een geografische puzzel Virtual Cache. Den ligger i Nederland. Men den fantes ikke den gangen jeg syklet gjennom området. Sist jeg så på kartet, var det ikke noen belgiske cacher innenfor dette området.
Det er en annen tur, og jeg reiser gjerne dit igjen. Men tilbake til fem land på en en dag. Hvis jeg i dag skulle ha planlagt en tur med fem mål underveis, ville jeg ha valgt noen cacher på hvert sted. Jeg pleier å gi den første cachen når vi kommer til et nytt land, kommune eller hva det måtte være som er delmålet, prioritet 2. Deretter velger jeg noen fler i samme område, som jeg gir prioritet 3. Dette er en form for reservemål, i tilfelle vi ikke finner den første. Prioritet 1 reserverer jeg for cacher som det er viktig å finne. Jeg prøver å finne så mange webcam-cacher som mulig, før alle forsvinner. Hvis det er en webcam langs ruten, får den prioritet 1. Det samme kan gjelder cacher som man må finne for å oppfylle vilkårene i en challenge. Forsøker man å komme så langt som mulig i Jasmer-challenge, kan cacher lagt ut i måneder man mangler, får prioritet 1. Eller det kan være andre mål i tillegg til å finne cacher på bestemte steder.
Hvis det er cacher som det ikke er så mange av, og som jeg ønsker å finne, pleier jeg å gi dem prioritet 2, selv om jeg skulle ha andre cacher på samme prioritet i f.eks. kommunen. Jeg prøver å få med meg virtuelle, whereIgo og letterbokser, men prioriterer ikke de like høyt som webcam. De viktigste gir jeg prioritet 1.
Når det gjelder hvor mange cacher man skal planlegge, må man finne en balanse. På vår tur gjennom fem land var vi litt for ambisiøse. Men om vi skulle ha nøyd oss med bare én cache i hvert land, ville det kanskje ha blitt litt lite, i alle fall som planlagte cacher. Man bør ha noen i reserve hvis man ikke finner den ene cachen man har valgt ut. Noen er mer ambisiøse enn oss når det gjelder å finne mange cacher, så man får finne ut med seg selv hvordan man vil legge opp slike turer.
Under koronapandemien var vi, blant mange på et par cacheturer i Norge. Utlandet var i praksis stengt. Vi hadde to mål: Vi skulle finne cacher i sektorer vi manglet til challengen «Norge rundt» og vi ville finne cacher i kommuner hvor vi ikke hadde noen cachefunn fra før. I tillegg plukket vi med oss en del andre. Det ble et ganske komplisert puslespill, særlig på Vestlandet. Vi måtte legge opp en rute som tok oss innom flest mulig sektorer og kommuner, og samtidig hang sammen slik at det ikke ble for mye fram og tilbakekjøring. Det hadde vært vanskelig uten cachetur.no.
Jeg starter gjerne med å sette inn startsted, og deretter velge cacher på steder vi helt sikkert skal innom. Og så et sluttpunkt for den etappen. Da får jeg en slags hovedstruktur for turen. Det blir lettere å sortere inn cacher man velger senere om man har fått satt noen delmål som man kan orientere etter.
Hvis man vil finne sektorer i en 360° cache, er verktøyet for dette i Prosject-GC i praksis uunnværlig. Skal man planlegge for slike cacher, må man kombinere cachetur.no og Project-GC ved å aktivere cacheturassistenten i Project-GC.
Jeg har fått litt sansen for slike 360° challenger. Jeg er ferdig med Norge rundt og Oslo rundt. Nå samler jeg sektorer til Challenge: la France à 360°. Vi er mye i Frankrike, og vi forsøker stadig å finne cacher i noen nye sektorer. Det er langt igjen, men hvis man ikke begynner kommer man aldri i mål. Vi har også så smått begynt å samle sektorer til GC423AB Challenge – 360 degrees of Sweden, som ligger litt utenfor Jönköping. Kjenner jeg oss selv rett, kommer vi nok til å lete etter cacher i sektorer til slike cacher i andre land også, når vi besøker disse landene.
Man kan lage lister på geocaching.com. En del slike lister er offentlige. Noen lager f.eks. liste over adventscacher når det er sesong for det, og det ligger gjerne lenke til denne listen i alle cacher i adventserien. For eget bruk foretrekker jeg å bruke cachetur.no når jeg lager lister.
16.4 Gino – gcinfo.no
Gino er Geocaching i Norge. Det er en interesseorganisasjon for geocachere. De driver nettstedet gcinfo.no. De presenterer seg slik på sine nettsider:
“Geocaching i Norge er en selvstendig ikke-kommersiell interesseorganisasjon for geocachere fra hele landet. Vi arbeider med å gjøre informasjon om geocaching tilgjengelig og arbeide for norske geocacheres interesser. Foreningen drives utelukkende basert på støtte fra medlemmene.
Ett av våre mål er å drifte et nettsted hvor man kan møte likesinnede i et lokalt geocaching-miljø, enten man er nybegynner eller mer erfaren. Vi ønsker å ha et inkluderende miljø og at alle skal kunne finne noe her som passer til egne interesser for geocaching. Vi ønsker at dette nettstedet skal kunne bidra til at vi alle utvikler oss videre som geocachere, og lar oss inspirere til innsats og bragder vi ikke klarer alene.
Vi har den innstillingen at alle som har lyst til å bidra skal få lov til det. Det skal være takhøyde i forumet og lett å lage litt mer omfattende innlegg i form av blogger.
Har du lyst til å bidra med innhold eller drift av nettstedet så ta kontakt med en av oss, gjerne via geocaching.com eller skriv til ‘styret’ her på gcinfo.no.”
Gino gir informasjon om geocaching, tar imot henvendelser fra presse, fra grunneiere, osv. Det er de som tildeler Vikingeventene til interesserte arrangører. Man trenger ikke være medlem i Gino for å drive med geocaching i Norge.
16.5 GSAK
GSAK er et program for oss som fortsatt bruker en egen GPS og ikke bare mobiltelefonen. De omtaler seg selv som Geocaching Swiss Army Knife. Det er enkelt sagt en database, eller en samling databaser over geocacher. Tidligere var GSAK et program man måtte betale for. Skjønt egentlig ikke. Man kunne bruke det gratis, men fikk da en påminnelse om at man kunne oppgradere til den betalte versjonen, hver gang man startet programmet. Denne påminnelsen ble lenger og lenger, og stadig mer slitsom for hver gang man startet programmet uten å ha betalt for det. Jeg valgte å betale, så jeg vet ikke hvor lang og slitsom denne meldingen til slutt kunne bli.
Man må laste ned cacher i de områdene man er interessert i, for å kunne nyttiggjøre seg GSAK. Jeg har fortsatt rutinen ved at jeg får ukentlige pocket-queries for de områdene jeg følger med på. Jeg har satt disse opp slik at jeg får geocacher publisert de siste 30 dagene. Jeg får dem hver uke, men siden de omfatter en hel måned, gjør det ikke noe om det er en uke eller to hvor jeg ikke laster dem ned.
Men han som hadde laget programmet ble syk, og sluttet å videreutvikle programmet. Da gjorde han programmet gratis tilgjengelig. Det hender det kommer noen oppdateringer likevel.
Det er laget en lang rekke makroer til GSAK. De er stort sett utviklet av andre enn han som laget GSAK. Makroer er små programmer som kjører i programmet. Man kan lage det ganske avansert ved hjelp av makroer.
Et problem som jeg har erfart med GSAK, er at nedlastinger av Pocket Queries, nedlasting av lister over geocacher, ikke fungerer på PCer som kjører Windows 11. De fungerer om man kjører Windows 10.
Noen ganger synes jeg det er enklere å søke etter bestemte cacher i GSAK, fremfor i andre tjenester. Bruker man dedikert GPS, er det et veldig nyttig program. Men for de som baserer seg på å bruke telefonen, er det kanskje ikke grunn til å bruke tid på å lære seg det programmet.
16.6 Apper
Det finnes et utall av mer eller mindre nyttige apper som man kan installere på sin telefon, i tillegg til de man bruker for å finne og lete etter cacher. En periode brukte jeg mest appen c:geo på min Android telefon. Jeg likte den bedre enn Groundspeaks app. Men Groundspeak videreutviklet sin, og nå bruker jeg mest den.
Jeg bruker vanligvis appen fra Groundspeak. Noen ganger har jeg brukt en som heter c:geo. De gjør omtrent det samme, men de er ikke identiske. Man kan også bruke Cachetur for å logge cacher. Jeg pleier å lage en foreløpig logg med appen når jeg har funnet en cache. Jeg begynner å bli en gammel mann, og har ikke trent opp mobilfingre i ung alder. Jeg foretrekker derfor å skrive loggen ferdig på en PC med ordentlig tastatur etter at jeg har kommet hjem. Hvis man går inn på sin profilside i Groundspeak, vil man få en oversikt over «Drafts», som er de cacher som har en foreløpig, men enn så lenge upublisert logg.
Groundspeaks app laster opp midlertidige logger, men publiserer dem ikke. Man kan så gå inn på en PC og logge de cacher man har logget midlertidig med appen. Man kan også lagre midlertidig i c:geo, men da lagres de på telefonen. For å fullføre loggen må man enten gjøre de på telefonen, og eventuelt redigere loggene etterpå. Karene på Groundspeaks app er bedre enn kartene på c:geo. Men under en serie større eventer, oppdaget jeg en fordel med c:geo. Det var det til hver dag lagt ut et stort antall nye cacher. På et visst tidspunkt kunne man få en gpx-fil lastet ned til sin hånholdte GPS, og/eller man kunne skanne en QR-kode og få den lastet ned til telefonen. På det tidspunktet var ennå ikke cachene publisert på geocaching.com, med de ble publisert i løpet av dagen. Man kunne åpne gpx-filen og importere alle cachene i c:geo, og bruke denne inntil de var publisert på vanlig vis. I appen fra Groundspeak ble ikke cachene synlige før de var publisert. Det var mulig å importere gpx-fillen til cachetur, men også den appen henter cachedata fra det som er publisert på nettet, slik at man ikke kunne bruke denne til å navigere før cachene var publisert.
En nyttig app når man skal løse visse typer mysterier, er World Fact Book fra CIA.
TBScan kan brukes hvis man vil logge TBer og Coiner. Man skanner koden, og den registreres.
Det finnes sikkert ganske mange apper som jeg ikke kjenner. Til dette kommer at jeg bruer Android telefon, og har ingen erfaring med iPhone. Gi meg hint om nettjenester og apper som burde ha vært inkludert.
Innholdsoversikt
- Innlendning
- Hva trenger vi for å komme i gang?
- Hvem plasserer ut geocacher
- Geocaching er en nettverksaktivitet: Flere geocachere betyr flere cacher og flere geocachere
- Ulike typer geocacher
- Event
- Cachens størrelse og utforming
- Beskrivelse av cacher
- Logging av funn
- TB og coiner
- Statistikk, utfordringer, mål og konkurranser
- Prioritering av cacher man vil lete etter
- Gamle cacher -Jasmer challenge
- Legge ut cacher
- Reviewerne. Hvem er de og hva gjør de?
- Nyttige tjenester og programmer
- Kjekt å ha
- Noen nyttige (nett)adresser