Geocaching: 17 Kjekt å ha

17.1 Standard cache-kit
17.2 Lykt/UV-lykt
17.3 Enkelt verneutstyr
17.4 Teleskopstige
17.5 Teleskopstang
17.6 Vader
17.7 Ispigger
17.8 Klatreutstyr
17.9 Annet

Geocaching koster i utgangspunktet ikke noe, annet enn en telefon med abonnement, og noen reisekostnader hvis man vil reise ut på cachetur. Men som med enhver annen hobby, er det alltid noe man gjerne skulle ha hatt, som viser seg å koste penger. Noen ganger ganske mange penger.

17.1 Standard cache-kit

Vi kan starte med noe av det som ikke koster stort. Det man alltid bør ha med er en pinsett for å få ut litt gjenstridige logger, et lite multiverktøy som kan brukes til så mangt, og ikke minst noe å skrive med. Man kan ikke regne med at det alltid finnes skrivesaker i cachene. Det er også greit å ha med noen våtservietter. En liten mappe med slikt småtteri, er kjekk å ha. Hvis man har en GPS med vanlige batterier, bør man ha med ekstra batterier. Hvis man bruker telefon eller har en GPS med oppladbare batterier, bør man ha en “nødlader”, eller power bank som de også kalles.

En fleksibel stang, gjerne med en klype og eller magnet i enden kan være nyttig for å få tak i litt utilgjengelige cacher. Andre griperedskaper kan også være nyttige, gjerne slike som brukes til å plukke søppel eller noe annet.

17.2 Lykt/UV-lykt

I Norge har vi en mørk årstid. Det skal ikke være så veldig mørkt før det kan bli vanskelig å få øye på vanlige cachetyper, som f.eks. et petrør som henger i et tre. En god lommelykt, eventuelt hodelykt er et uunnværlig hjelpemiddel hvis man ikke skal begrense cachingen til den lyse årstiden. I alle fall hvis man skal på jobb om dagen, og ikke alltid kan være ute på cachetur når det er lyst. Vi kan selvfølgelig begrense cachesesongen til den lyse årstiden.

Noen cacher lages som refleksløyper. Det vil være mulitcacher. Startstedet er oppgitt, og veien til cahcen er merket med små reflekser, typisk festet på trær i skogen. Man må bruke lykt for å finne neste refleks, og til slutt kommer man fram til cachen.

Noen refleksløyper er laget slik at man trenger en UV-lykt for å finne punktene.

17.3 Enkelt verneutstyr

Gode sko/støvler.

Et par gode spasersko eller joggesko fungerer ofte godt. Hvis man vil utenfor asfalten for å lete etter cacher, trenger man egnet fottøy. Gode tursko, som tåler at det er vått holder lenge. Men det hender at man må ut i områder hvor det kan være ganske vått, og da kan det være greit med noen turstøvler som tåler en del fuktighet. Joggesko er ofte laget for å slippe fuktighet fra svette føtter ut, og da slipper de også vann inn. Man kan selvfølgelig også ha gummistøvler.

I et land som Norge bør man også ha fottøy for glatt føre , f.eks. hvis man deltar i adventscaching kan sko med pigger, alternativt brodder spare en for brukne armer eller ben. Det har også kommet en del løpe- eller tursko med pigger. Vi har sko av typen Ice Bug i bilen i vintersesongen. Jeg tror det finnes andre produsenter av slike tursko med pigger, med jeg har ikke oversikt over hvilke det er.

Knebeskytter

Vi må ofte lete under noe, for å finne cacher. I alle fall for de av oss som begynner å bli gamle med litt skranglete lemmer, kan det være kjekt å ha et egnet underlag som beskytter knærne. De beskytter dessuten buksene hvis underlaget er vått. Et vanlig sitteunderlag i isopor kan fungere. Men det finnes også kneunderlag, laget for håndverkere og andre som til tider kan ha en utfordrende arbeidsstilling. Det kan være greit med en form for “knebeskyttere”, slike puter som man kan ha under knærne hvis man må krype. I alle fall for oss som ikke bare begynner å bli gamle, kan det være greit å beskytte knærne.

17.4 Teleskopstige

Mange har en teleskopstige liggende i bilen. Disse er nyttige hvis man vil finne en cache som er plassert litt høyt. Må man klatre i trær, kan det være vanskelig å komme opp til de nederste klatregrenene, og da er en slik stige nyttig. De finnes i ulike lengder. En lengre stige er dyrere enn en kortere, og kanskje like viktig: En lengre stige er tyngre. Det hender at man må bære dem et stykke for å komme til den cachen man vil finne. Noen har også lengre stiger.

17.5 Teleskopstang

Det har blitt populært å plassere cacher i trær og andre steder hvor man trenger en lang stang, gjerne 5, 10 eller 15 meter for å ta ned cachen. Jeg møtte denne cachetypen første gang i Danmark. En av våre danske venner hadde et utvalgt av teleskopstenger i bilen. Det var utviklet seg en praksis hvor hun ut fra cachens terrenggrad kunne si hvor lang stang hun ville trenge for å få dem ned.

Man har ulike festeanordninger som man skrur på stangen, for å få cachen ned og for å få den opp igjen. Det er ganske vanlig med en slags krok laget av patentbånd for å få cachen ned. Når man skal få cachen tilbake på plass, kan en blikkboks på toppen av stangen være hensiktsmessig. Da er risikoen litt mindre for at man tar med cachen ned igjen når man skal sette den tilbake på plass.

For oss med høydeskrekk er det lettere å få tak i cacher i trær på denne måten. Det kan dessuten slite ganske mye på trærne om mange skal klatre i det samme treet, særlig med treklatringsutstyr.

17.6 Vader

Noen ganger må man vasse i ganske dypt vann. Enkelte har vadere som en del av cacheutrustningen. Noen har også gummibåt om man virkelig skal boltre seg i det våte element.

17.7 Ispigger

Noen ganger beveger man seg ut på is, forhåpentligvis ikke på for tynn is. Noen cacher ligger på øyer som ikke er tilgjengelige på andre måter. Et eksempel er GC1KDRB Geitøya (LT #33). Den er på en øy i Maridalsvannet i Oslo. Det er Oslos drikkevannskilde. Det er ikke tillatt å bade i Maridalsvannet, og det er ikke tillatt å bruke båt. Den eneste måten man kan komme dit på, i alle fall på lovlig vis, er å ta seg ut dit når det er is på vannet. Skal man ut på isen bør man ha ispigger, som man kan bruke for å komme seg opp om man skulle være uheldig å gå gjennom isen.

17.8 Klatreutstyr

De som gjerne klatrer i trær eller i fjell har gjerne med klatreutyr. Jeg er verken ekorn eller klatremus, så klatring er ikke noe for meg. Derfor vet jeg lite om klatreutstyr.

Noen liker å klatre i fjell og/eller trær. Det er ikke cacher som frister folk med høydeskrekk, som meg. De som liker slike cacher har gjerne klatreutstyr for å klatre i fjell, eller for å klatre i trær. Fjellklatring har aldri vært noe for meg. Men det er vel ikke mange cacher som byr på de helt store klatreutfordringene for de som driver med og kan slikt.

17.9 Annet

Det er sikkert veldig mye annet som kan være “kjekt å ha” når man skal finne geocacher. Man trenger nok ikke spesielle klær for å drive med geocaching. Men mange kjøper gensere, T-skjorter, capser og annet som de bruker når de er ute på geocaching, og ikke minst når man er på event. Disse har gjerne en identifikasjon som gjør at de er sporbare som TBer, har brukerens gaocachingnavn, osv. For slike som meg, som er veldig dårlig til å huske navn, er det fint når folk har på noe hvor geocahcingnavnet står. Vi pleier å bestille T-skjorter når vi er på megaeventer og tilsvarende. Dels er de en suvenir, dels kjøper vi dem for å støtte de som arrangerer eventet. Slike T-skjorter har gjerne en kode som gjør dem sporbare. I Frankrike er det ganske vanlig at disse event T-skjortene både har en sporbar kode og geocachingnavnet. Jeg må innrømme at jeg liker disse best.

Man kan også få mye annet, som maskotter (Signal), krus osv.

Flere har antydet at en motorsag er det beste hjelpemiddelet hvis man skal få tak i cacher høyt oppe i trær. Men jeg har ennå ikke sett at noen i praksis har tatt i bruk disse. Jeg har lekt med tanken om man kunne bruke drone for å finne cacher som er vanskelig plassert. Men folk som kan mer om droner enn meg, sier at det ikke vil fungere.

M	T	W	T	F	S	S
			1	2	3	4
5	6	7	8	9	10	11
12	13	14	15	16	17	18
19	20	21	22	23	24	25
26	27	28	29	30	31

Olav Torvunds blogg