7.1 Innledning
Noen cacher er flotte og forseggjorte installasjoner, hvor cacheeier har lagt ned mye arbeid i å lage cachen. Slike får gjerne mange favorittpoeng. De fleste er ikke slik. De fleste er ganske kjedelige bokser som er mer eller mindre godt skjult. Flotte installasjoner inneholder gjerne en mindre beholder, hvor loggbok mm. ligger. Fuglekasser er vanligvis ikke veldig forseggjorte, særlig ikke de man kjøper hos f.eks. Biltema. Men de er mye brukt, og man blender da gjerne hullet som fuglene går ut og inn gjennom. Inne i fuglekassene er det typisk en beholder i størrelse «liten». Fuglekasser har ofte hint som «pip-pip» eller tilsvarende.
En gang jeg lette etter en cache i Røyken-området og hintet var «pip-pip» åpnet jeg en fuglekasse omtrent der cachen skulle være. Ut fløy en forskremt fugl, mens eggene lå igjen i redet. Jeg håper at fuglen etter en stund våget seg tilbake og fortsatte rugingen.
Vi bor i et land hvor det fortsatt er vinter, og regn er noe vi bare får mer av enn før. En cachebeholder bør være solid nok til å tåle en vinternatt og en høststorm uten at innholdet blir vått. Den må være vanntett og den må ha et lokk som tåler å bli åpnet og lukket mange ganger. Bruker man beholdere av metall, bør det være et metall som ikke ruster. Glass med et skikkelig lokk er bra inntil noen knuser det, og da er det bare et problem. Så glass kan ikke anbefales.
Det angis hvor stor cachen er, gradert som mikro, liten, vanlig og stor. Det er noen retningslinjer for hvor store cachene skal være innen de ulike kategoriene, men man kan ikke alltid stole på at disse blir fulgt. Jeg tror at de fleste som legger ut cacher baserer seg på hva som er vanlig når størrelse angis, heller enn det som måtte stå i retningslinjer. Noen står som «annen» (other) eller ikke oppgitt. Dette kan være ganske kreative installasjoner, men alle er ikke det. Jeg fant dette bildet som illustrerer størrelser.
Her en en beskrivelse av ulike cachecontainere fra Geocaching.com. Her står det en del om størrelser på cachene.
En cache skal inneholde en loggbok. I retningslinjene står det følgende om loggbok:
“For all physical caches, there must be a logbook for geocachers to record their visit. The logbook must be
- Enclosed within a container
- Physical
- Replaceable
- Easy to sign”
Vi starter med de minste.
7.2 Mikro
En mikrocache er mindre enn 100ml (1 dl). Noen cachetyper har fått sine egne betegnelser, og de brukes ofte i hintet. Det er derfor en fordel hvordan de ulike cachetypene er.
Den skal inneholde en logg, men den kan være liten. De minste omtales gjerne som «nano», og er omtrent på størrelse med tuppen av en lillefinger. Nanocacher er som regel magnetiske. Nanocacher er lette å plassere diskret i trafikkerte områder.
De beholderne som ble til nanocacher var opprinnelig blinkende LED-lys, pyntelys (på engelsk beskrevet som blinkende jewelry). De kom med små magneter, slik at man f.eks. kunne feste dem på klær.. Batteriet var der man i dag finner små loggstrimler, Lyset var lokket. Siden fikk de et nytt liv som geocacher.
En ganske vanlig størrelse er «Bison». Det er en liten sylinder med et lokk som skrus fast. De har gjenre en liten ring, som gjør dem ganske enkle å feste. De er vanntette, forutsatt at pakningen (O-ringen) er på plass. Jeg har lenge lurt på hvorfor de kalles «bison». Jeg forbinder bison med et stort dyr, ikke med noe lite. Forklaringen er at de opprinnelig ble laget av et selskap som het Bison Designs. De produserte karabinkroker av aluminium i mange ulike design. Som så mange bedrifter forsøkte de å utvikle nye produkter. De så et behov for en vanntett beholder for medisin, og da ble Bisonrøret skapt.
Vi finner en del slike bison-cacher plassert inne i f.eks. ulike plastfigurer, som dinosaurer, fugler, slanger, frosker osv. Noen slike kan være ganske kreative, som bison hektet på en bisonfigur. Jeg røper ikke mer enn at vi fant den i Sverige.
Særlig i urbane strøk kan det være vanskelig å finne et egnet sted for å plassere en større cache. Her er det derfor ganske mange mikrocacher, som kan variere fra «nano», som så vidt har plass til en liten log, og opp til PET-rør, som er ikke-ekspanderte emner til å lage brusflasker av plast.
PET-rør, eller PETling som de også kalles. Dette er plastikkrør med skrukork. PET er Polyethylene Terephthalate, en plasttype. Det er prefomed PET. De som brukes er emner for å lage brusflasker og tilsvarende. Når de skal bli til brusflasker, ekspandere de i en prosess det ikke er noen grunn til å gå nærmere inn på. Til geocacher bruker vi de ikke-ekspanderte emnene. De finne i flere størrelser. De er ganske solide og har en god skrukork. Det er plass til en logg, og kanskje også en blyant. Mange vikler en kamuflasjefarget tape rundt, slik at de ikke skal være altfor synlige. Det er mange grantrær i Norge, og PET i gran er et ganske vanlig hint i geocacher. Ofte har man festet en krok av ståltråd på røret, som så er hektet over en gren. Noen fester en ring med f.eks. ståltråd på treet, og kroken på røret hektes i ringen. Jeg synes det er en god løsning. Det er ikke alltid lett å huske akkurat hvilken gren røret var festet på. Cacher vandrer. Man plasserer den en litt annet sted enn der den var, og etter en stund kan den ha vandret ganske langt bort fra sitt opprinnelige sted.
Palatka. Det er en vanlig lynlås (zip-lock) pose som er forsterket hele veien med gaffatape eller tekstiltape. Inne i posen er det ofte tapet fast en magnet eller flere. Når man plasserer en slik cache, også når man setter den tilbake etter å ha funnet den, skal den plasseres med åpningen nedover, slik at det ikke samler seg vann som kan renne inn gjennom en ikke altfor god og solid lukkemekanisme.
Det sies at den første cachen av denne typen ble lagt ut i området rundt Palatka i Florida, mellom Orlando og Jackson. De er flate og lette å plassere på baksiden av f.eks. elskap og tilsvarende steder.
Hvis man skal lage slike cacher, bør man ikke ha for kraftige magneter. Disse cachene er ikke veldig solide, og jeg har sett en del eksempler på at cachen ligger på bakken, mens magnetene sitter igjen der cachen skulle ha vært.
Filmbokser har vært mye brukt, stort sett bokser for 35 mm film. Nå er det ikke mange som bruker slik film lenger. Men geocachere holder et visst liv i markedet for slike bokser, så man kan kjøpe tomme filmbokser hos de som selger cacheutstyr.
Det er også ganske mange andre beholdere som brukes som geocacher, f.eks. medisinbokser osv.
7.3 Liten
En liten cache er i utgangspunktet en beholder på et sted mellom 100 ml (1dl) og en liter. Mange er beholdere laget for oppbevaring av mat (gjerne rester), med et godt festet lokk. Disse fås i mange størrelser. Man kan også få slike beholdere laget spesielt for å være geocacher. Den viktigste forskjellen er gjerne at cacheboksene ikke er gjennomsiktige, og de har farger som skal gjøre dem litt mindre synlige. Vi ser ofte at cacher som egentlig skulle vært betegnet som mikro, f.eks. PET-rør, angis som liten.
I en “liten” cache skal det være plass til f.eks. små TBer og coiner.
Mange slike bokser er festet magnetisk. Man taper da fast magneter inne i boksen, enten i lokket eller i bunnen.
7.4 Vanlig
En vanlig eller regulær cache skal ha en størrelse på mellom en og 20 liter. Jeg har ikke sett noen statsitikk for dette, men jeg tror ikke at cacher i denne størrelsen er vanlige i betydningen oftest forekommende. Jeg tror ulike mikrocacher er mest vanlige i dag, i den betydningen av ordet.
Beholdertypen er i stor grad den samme som for kategorien «liten».
En beholder som i alle fall var, og fortsatt er ganske utbredt, er ammunisjonsbokser. Det er små metallkasser av «militær standard», som tåler ganske mye. I Norge ser vi også en del militære matbokser (av metall), som også synes å tåle norsk klima ganske godt.
Postkassene som ofte brukes til “letterbox” cacher er også størrelse “vanlig”.
Mange har brukt isbokser. Problemet med disse, og mange andre beholdere vi får matvarer i, er at de ikke er særlig solide og ikke laget for gjenbruk. Ikke minst er lokket vanligvis ikke laget for å bli tatt av og på mange ganger. Det er derfor en del slike cacher som ikke har tålt tidens tann særlig godt. Mer solide bokser anbefales.
7.5 Stor
En stor cache er større enn 20 liter. Store cacher kan være så store man kan få dem til. Den største cachen jeg har funnet, var et hus. Riktignok et ganske lite hus, men likevel. I beskrivelsen var oppgitt en kode til en hengelås som man måtte låse opp for å komme inn. Inne i huset fant man loggbok (Gjestebok), og steder for å plassere TBer og Coiner.
En av mine favoritter blant store cacher var GC2MP6J 30 minutes or less… i et av parkeringshusene ved Kastrup flyplass i København. Jeg fant den ikke i løpet av 30 minutter. I alle fall ikke på første forsøk. Om vi fant den på andre eller først på tredje forsøk, husker jeg ikke lenger. Men vi fant den til slutt. Cacher i parkeringshus kan være vriene. Det sies som regel ikke i hvilken etasje cachen befinner seg. Inne i parkeringshusene kan dessuten mottaksforholdene for GPS være ganske dårlige. Den var oppgitt som stor, så det burde ikke være noe som var vanskelig å få øye på. Hintet var «henger». Koordinatene pekte mot heisen, og vi gikk rundt heisen i flere etasjer, før det endelig gikk opp for oss at cachen var heisen. Den var stor, og den henger i en vaier inne i sjakten. Inne i heisen fant vi loggen. Heisen bar litt preg av at mange hadde forsøkt å lete mange steder der inne. Cachen er nå arkivert, så man kan ikke finne denne lenger. Hvis den fortsatt hadde vært aktiv, kunne jeg ikke ha røpet slikt som dette om cachen.
Det er ikke så mange store cacher, og for noen challenge-cacher kreves det at man har funnet et visst antall store. Det er derfor cacher jeg gjerne leter etter.
7.6 Annen
Noen cacher har ingen beholder. En del av disse kan være ganske kreative installasjoner, noen ganger slik at de er midt i synsfeltet, uten at man legger merke til dem av den grunn.
Noen kan være et magnetisk skilt med en logg på baksiden. En av mine favoritter, som nå er låst, var GC2C1NN The Tin Pan Alley Band, som var i London. Denmark Street, en sidegate til Charing Cross Road, like nedenfor Oxford Street. Denmark Street er musikkgaten i London. Her har det lenge vært musikkstudioer, og mange musikkbutikker – butikker som selger instrumenter mm. I slike butikker er det ofte oppslagstavler med oppslag av typen «R&B band søker bassist», «gitarist søker blues band», osv. Her hang det en liste med «The Geocaching band». Man skulle skrive sitt geocachingnavn og hvilket instrument man ville spille, på denne listen – som var loggboken. Dessverre finnes ikke den lenger.
7.7 Ikke valgt
Dette kan være omtrent hva som helst. Mange event står som «annen» eller «ikke valgt». Der er det ikke noen fysisk beholder som man skal lete etter. Kreative installasjoner som ikke passer inn i størrelseskategoriene kan merkes “annen” eller “ikke valgt”. Jeg har ikke klart å finne noen klar forskjell mellom disse ulike kategoriene.
Innholdsoversikt
- Innlendning
- Hva trenger vi for å komme i gang?
- Hvem plasserer ut geocacher
- Geocaching er en nettverksaktivitet: Flere geocachere betyr flere cacher og flere geocachere
- Ulike typer geocacher
- Event
- Cachens størrelse og utforming
- Beskrivelse av cacher
- Logging av funn
- TB og coiner
- Statistikk, utfordringer, mål og konkurranser
- Prioritering av cacher man vil lete etter
- Gamle cacher -Jasmer challenge
- Legge ut cacher
- Reviewerne. Hvem er de og hva gjør de?
- Nyttige tjenester og programmer
- Kjekt å ha
- Noen nyttige (nett)adresser