Geocaching: 9 Logging av funn

9.1 Fysisk logg
9.2 Logg på nettet
9.3 Den gode logg
9.4 Bilder
9.5 Favorittpoeng
9.6 Gi oss i dag vår daglige cache – streak
9.7 FTF – First to Find
9.8 DNF – Did Not Find
9.9 Notat
9.10 Trenger vedlikehold
9.11 Bør arkiveres

9.1 Fysisk logg

Alle cacher unntatt virtuelle, earthcacher, webcam og labcacher, inneholder en fysisk logg. Det kan være en papirstrimmel eller en notisbok. Her skal man skrive inn dato for besøket og sitt nick. Om jeg har forstått det rett, var det tidligere vanlig at man også skrev noe om opplevelsen i denne fysiske loggen. Det forutsatte i alle fall en ganske stor loggbok. Mitt inntrykk er at den tradisjonen har dødd ut. Nå skriver man dato og sitt nick inn i loggen. Ofte er det ikke plass til mer.

9.2 Logg på nettet

Når man har funnet cachen og skrevet seg inn i den fysiske loggen, eller gjort det som kreves for å logge cachen, skriver man en logg på nettet. Man kan skrive en logg i felt, som man laster opp til geocaching.com, enten med en gang eller etterpå.

Når man har logget at man har funnet en cache, får man et “smilefjes” på kartet der cachen er. Hvis man har funnet mange cacher i et område, kan det bli så mange smilefjes at det blir vanskelig å få en oversikt over cacher man ikke har funnet og kan lete etter. Jeg bor ganske sentralt i Oslo, og har funnet de fleste cachene i mitt nærområde, slik at der er det mange smilefjes. Når man henter fram geocachingkartet kan man velge at funnede cacher ikke skal vises, slik at man bare får opp cacher man ikke har funnet. Man kan velge tilsvarende i appen på telefonen.

Hvis jeg velger ikke å vise funnede cacher, blir det hele mer oversiktlig, i alle fall hvis jeg vil se etter om det er noen cacher jeg kan dra ut for å finne.

Jeg foretrekker å skrive loggen på en PC med ordentlig tastatur. Jeg er for gammel til å ha trent opp mobilfingre, og liker ikke å skrive mye på telefonen.

Da jeg for det meste brukte en dedikert, håndholdt GPS, pleide jeg å logge med GSAK. Jeg markerte cachen som funnet. Nå bruker jeg som regel appen fra geocaching.com, og i den kan jeg markere en cache som funnet, med et loggutkast. Dette utkastet blir ikke publisert, men når man går inn på sin egen profil på en PC, vil man kunne få opp en oversikt over “Drafts”, og så kan man skrive ferdig loggen og sende den inn. Jeg pleier bare å skrive “Funnet” i en foreløpig logg, eventuelt “Deltok” hvis det var et event. Hvis det er noe spesielt som jeg vil ta med i loggen, noterer jeg det også. Det kan være at det er en veldig fin installasjon, at loggen er våt, at loggen er full, osv. Det har hendt at appen har vært feilinnstilt, slik at ganske intetsigende logger som “Funnet” har blitt publisert direkte. Da korrigerer jeg når jeg kommer hjem.

9.3 Den gode logg

En god logg forteller om din opplevelse da du fant cachen, gjerne om turen til cachen, letingen og loggingen. En god logg er en hilsen og takk til den personen som har lagt ut cachen, og det kan være en hjelp og inspirasjon, eventuelt advarsel til andre som vurderer å lete etter den samme cachen.

Noen kan fortelle spennende historier om hva de opplevde en vanlig hverdag på bussen til jobb. Mange av oss kan ikke det. Hvis jeg er på en cachetur hvor jeg finner flere cacher, pleier jeg å skrive litt innledningsvis om turen, som jeg kopierer fra cache til cache. Etter dette skriver jeg litt om denne konkrete cachen. Det blir ofte ganske kort. Det er mange som skriver bedre logger enn meg. Jeg foretrekker å få cachene logget ganske raskt, fremfor å få en lang backlog av uloggete cacher. Resultatet blir gjerne ganske kjedelige logger.

Noen gir beskrivelser av hvordan de fant cachen, uten at de røper altfor mye. Hvis man ikke finner en cache, kan det være lurt å lese noen logger for å se om man kan finne noen hint der. Gino har skrevet om Den gode loggen.

I Project-GC kan man få en badge som heter ”The Author”. Den er basert på en rent kvantitativ vurdering av loggene: Antallet ord i loggen. For å få det høyeste nivået må man ha logger med 100 ord eller flere i gjennomsnitt. Jeg har en mistanke om at dette bidrar til at enkelte skriver veldig lange logger. Hvis man har mye interessant å si, er det selvfølgelig bra. Men noen som har lite å si bruker veldig mange ord på å få sagt det. For sikkerhets skyld gjentar de det samme i alle cachene de er innom.

Noen har vært på cachetur og skriver om hele turen i alle loggene fra turen. Man forteller om hele turen, av typen vi reiste derfra til dit, mandag var vi der og fant disse cachen, tirsdag reiste vi videre til det stedet hvor vi fant disse cachene, onsdag …, osv. Disse loggene er etter min mening mer til irritasjon enn til glede og nytte. Særlig når den samme loggen gjentas i alle cachene de har besøkt.

Jeg er nok blant dem som gjentar meg selv en del i mine logger. Hvis jeg har gått en tur i skogen og funnet en god del cacher av typen «PET i gran», er det grenser for hvor mye interessant jeg klarer å fortelle om det. Da blir det gjerne logger av typen «Vi var på cachetur i dette området. Dette var dagens tredje cache». Hvis det er noe spesielt som det er grunn til å fortelle om akkurat denne cachen, så gjør jeg det i tillegg til standardfrasene som jeg kopierer inn i loggene. Ofte har jeg ikke noe interessant å melde.

Noen kreative sjeler dikter opp historier som de skriver i loggene. Hvis det er godt ljugd, er det i alle fall helt OK for meg. Loggen er kanskje ikke så informativ, men den kan være morsom å lese.

Den motsatte ytterlighet er de som bare skriver TFTC: “Thank you for the cache.” Enkelte cacheiere skriver at de heller vil en TFTC enn en lang beskrivelse av hele ferien i hver cache. Jeg er enig med dem.

9.4 Bilder

Man kan laste opp bilder sammen med loggen. Man kan laste opp bilder fra cacheturen, med seg selv, familig og cachevenner. Er cachen plassert et interessant sted, kan man legge ved bildet av stedet. Kanskje kan man ta et bilde som gir en antydning om stedet hvor man fant cachen og selve cachen. Det er ganske mange bilder av personer som står med cachen i hånden, og det kan gi de som kommer etter et hint om hva man leter etter: Er det et PET-rør, en filmboks, eller noe annet. Noen tar et bilde fra det stedet hvor cachen ble ble funnet, men ikke av selve cachen. Men man bør ikke laste opp spoilerbilder. Det er CO som avgjør om det skal være spoilerbilde eller ikke. Likevel kan man finne noen nyttige hint ved å se på bilder som andre har lagt ut.

Man kan få en badge i Project-GC for å laste opp bilder. Jeg må innrømme at jeg begynte å laste opp flere bilder for å få finere foto-badge.

9.5 Favorittpoeng

Som premiummedlem kan vi gi cacher vi liker favorittpoeng, som markeres med et blått hjerte. De som ikke er premiummedlem kan ikke gi favorittpoeng. Her kan du lese litt mer om favorittpoeng hos geocaching.com. Når folk vurderer hvilke cacher de vil lete etter, prioriterer man ofte cacher med mange favorittpoeng. Her kan du lese litt om å søke etter cacher med favorittpoeng.

Man får et favorittpoeng som man kan dele ut for hvert tiende funn man ha logget. Favorittpoeng har en selvforsterkende effekt. Folk vil finne cacher med mange favorittpoeng, og ofte gir man disse cachene et poeng selv også.

Den cachen i Norge med flest favorittpoeng er GC2GAFH Oslo Concert Hall. Det er en av de cachene i Oslo sentrum som jeg alltid anbefaler til besøkende geocachere. Den med flest poeng i Europa, visstnok i hele verden, er den nå arkiverte GC13Y2Y Lego – einer ist zuviel, en Legogiraff i Berlin, hvor selve cachen er en kloss som kan flyttes rundt på flere steder på giraffen, slik at man må lete litt. Men som en av mine danske venner en gang sa det: Hvis man har vært i Legoland blir man ikke veldig imponert av en giraff bygget i Lego.

Folk har nok helt ulike grunner til å dele ut favorittpoeng, og det er ingen regler for dette. Selv er jeg egentlig litt for gjerrig med favorittpoentene, for jeg har ganske mange som jeg kan dele ut.

Jeg gir noen ganger favorittpoeng for at cachen er plassert på et fint og/eller interessant sted, noen ganger for selve installasjonen. For mysterier gir jeg favorittpoeng hvis jeg liker oppgaven. Jeg kan gi favorittpoeng til en ordinær installasjon på et interessant sted, og til en flott installasjon på et sted som i seg selv ikke er særlig interessant. For enkelte interessante trailer har jeg spredt noen favorittpoeng blant cachene selv om verken det enkelte stedet eller den enkelte cachen er særlig interessant. Generelt er jeg ikke begeistret for power trails, se avsnitt 5.16. Men noen forteller en historie gjennom en serie cacher. Fra Østlandsområdet vil jeg nevne serien Fredrikhaldske kongevei, som følger den gamle kongeveien fra Oslo til Svinesund. Her er det en serie cacher som i seg selv ikke er særlig spennende, men som tar deg langs denne gamle veien. En annen serie er Flyktningeruten, som går gjennom skogen fra Oslo til og inn i Sverige. På en vestlandsferie fant vi noen cacher på Den Trondheimske postvei. Men det ser ikke ut til at dette er en trail, bare en del enkeltcacher på steder langs denne veien. Det finnes sikkert flere slike serier, som jeg ikke har oppdaget.

9.6 Gi oss i dag vår daglige cache – streak

Noen har ambisjoner om å finne minst én cache hver dag. I Project-GC kan man få en badge som “Daily cacher” for å ha funnet cacher mange dager på rad. Det kan bli et slitsomt prosjekt. Jeg begynte på dette, men valgte ganske bevisst å bryte streaken etter å ha funnet cacher 124 dager på rad. Dagen var omtrent slik: Jeg hadde et par timer fra jeg kom hjem fra jobb til jeg skulle noe annet om kvelden. Det regnet, og jeg måtte dra ganske langt for å finne en cache. Da konkluderte jeg med at dette gidder jeg ikke. Jeg hadde nettopp passert nivået for å få en rubin-badge. Hvis jeg hadde fortsatt og kunne begynne å nærme meg grensen for opprykk, ville det lett ha blitt “bare noen dager til”. Jeg begynner ikke på dette igjen.

Hvis man vil forsøke seg på en lang streak, bør man helst begynne på det med en gang man starter med geocaching. De fleste gjør nok ikke det. I begynnelsen vil de fleste bare være interessert i å finne noen cacher, uten å tenke på hva slags, hvilke dager, osv. Man høster gjerne de som er nærmest først. Hvis det hadde vært cacher i mitt nærområde som jeg ikke hadde funnet den regnværsdagen da jeg bestemte meg for å bryte min streak, ville jeg kanskje ha fortsatt. Hvis man bor i et område med få cacher, vil det i praksis være nærmest umuilg å få en lang streak, med mindre man har tid til og er villig til å reise langt for å finne en cache.

9.7 FTF – First to Find

Det er en viss prestisje knyttet til å være den første som finner en ny cache etter at den ble publisert. Hvis man skriver {FTF} i loggen på nettet, vil denne bli registrert som FTF i cachestatistikken. I project-GC er det en egen badge for antall FTF. Det kan være et kappløp for å være den første som finner en ny cache. Du kan lese mer om FTF hos Project-GC.

På geocaching.com kan man sette opp varsler, slik at man får en epost som varsler om nye cacher som er publisert i et område. Dette er også en av de tjenestene som er forbeholdt premiummedlemmer. Noen får slike varsler på telefonen, og er klare til utrykning når det publiseres nye cacher. Mitt inntrykk er at konkurransen om FTF er særlig hard når det gjelder å finne adventscacher, da FTF gir flere poeng i konkurransen om å bli årets adventscacher.

Jeg har meldt meg ut av den konkurransen, eller egentlig har jeg vel aldri meldt meg inn. Andre kan kappes om å finne cachene først. Men jeg tar med FTF hvis det passer seg slik. Det har hendt at vi ganske tilfeldig har vært de første som har funnet noen cacher. Rundt påsketider i 2022, mens verden ennå ikke var friskmeldt etter koronapandemien, la noen ut en serie cacher i Hurum, med navn fra flere norske byer. Jeg er selv fra Porsgrunn, selv om jeg har bodd i Oslo det meste av livet. Jeg hadde derfor lyst til å finne cachen GC9Q4KA Porsgrunn – Norske byer 2022. I påsken, mens vi fortsatt ikke kunne feriere i Frankrike som vi pleier å gjøre, dro vi blant annet på en cachetur til Hurumlandet for å finne denne og en del andre cacher i denne serien. Da vi kom til GC9R50G Tønsberg – Norske byer 2022, oppdaget vi at loggen var helt jomfruelig og blank. Vi sjekket på nettet, og konstaterte at ingen hadde logget denne cachen. Vi så at det var noen andre «byer» i den serien som heller ikke hadde fått besøk, så vi tok med oss dem også. Dermed ble det noen FTF den dagen.

Det er vanlig at det publiseres noen nye cacher i forbindelse med enkelte eventer. I alle fall i Oslo har det blitt en tradisjon at alle som finner cachen under eventet, logger den som FTF, eller co-FTF. Før denne praksisen var etablert, ble det gjerne et kappløp i det øyeblikket cachen ble publisert (eller i alle fall gjort kjent for deltakerne på eventet), hvor alle løp rundt og forsøkte å være først til å finne cachen. Det blir mindre stress på slike eventer når alle som logger cachen kan logge FTF. Det er mulig at de mest ivrige FTF-jegerne ikke liker det. Jeg synes det er en god praksis. Men det kommer an på eventet. Det vil gi lite mening om man gir FTF til alle eventdeltagere som logger cacher som legges ut til et gigaevent.

9.8 DNF – Did Not Find

Hvis man ikke finner cachen, bør man logge DNF. En av de mer erfarne geocachere i Oslo sa en gang at omtrent hver tiende cache man leter etter, ender med DNF. Jeg har ikke forsøkt å regne ut den statistikken selv. Noen ganger er cachen ganske enkelt borte. Andre ganger leter man ikke godt nok, eller har ganske enkelt uflaks når man leter etter cachen. Hvis en cache har høy vanskelighetsgrad, vil den gjerne være vanskelig å finne. Da må man regne med at det er en del som ikke finner cachen.

En DNF-logg er et varsel til cacheeier om at cachen kanskje er borte, og til andre som vil lete etter den samme om at den kan være vanskelig å finne. Hvis flere er på cachetur sammen, bør det være tilstrekkelig at én logger DNF. Hvis alle logger DNF, gir det inntrykk av at den er borte. Hvis det blir veldig mange DNF, uten at CO sjekker og skriver et notat om at den er å plass, kan noen av reviewerne gripe inn og sende melding til CO, og eventuelt arkivere cachen.

Jeg kom en gang over denne bilen i Stavanger, og lurte på om det kunne være bilen til en desillusjonert geocacher.

Når jeg leter etter en cache som jeg har problemer med finne, leser jeg gjerne tidligere logger for å se om det kan stå noe der som kan gi noen ekstra hint. Noen ganger kan det f.eks. stå at cachen ble funnet ca 10 meter fra de oppgitte koordinatene, kanskje også noe om på hva slags sted den ble funnet. Men når man leter og leter uten å finne cachen, da er det ganske irriterende å lese logger av typen «Denne fant vi lett, vi så den med en gang».

I begynnelsen var jeg tilbakeholden med å logge DNF. Jeg regnet med at det var jeg som var urutinert og ikke flink nok til å lete. Nå logger jeg DNF hvis jeg har gjort et seriøst forsøk på å finne cachen, uten å lykkes. Noen ganger er det mer «har ikke forsøkt», eller i alle fall «har ikke forsøkt ordentlig», heller enn at jeg ikke fant den. Da logger jeg ikke DNF. Men det er ikke alltid man finner det man leter etter, selv om det faktisk er på plass. Det har hendt at jeg ikke har funnet en cache, og så finner den på andre eller tredje forsøk, og tenker: Hvordan kunne jeg unngå å finne denne? En og annen DNF-logg vil uansett fortelle at cachen i alle fall ikke er helt enkel å finne.

9.9 Notat

Noen ganger kan man velge å skrive et notat, i stedet for å logge funn, DNF osv. Det hender at man finner en challenge-cache som man ikke er kvalifisert for. Da kan man ikke logge funn på cachen, men man kan skrive seg inn i den fysiske loggen om man har besøkt cachen, og logge et notat som markerer at man har vært der og har funnet den. Når man omsider oppfyller vilkårene, kan man skrive en funnet-logg. Det finnes en del 360 graders challenger. Disse er slik at man må finne minst én cache i hver av de 360 gradsektorene rundt det som er cachens utgangspunkt. En slik cache er GC470AG Challenge: 360 degrees of Norway – OK#14. Selve cachen ligger på Dombås, men utgangspunktet for de sektorene man skal finne er Galdhøpiggen. Vi besøkte cachen under covid-pandemien 11. juli 2020, i den perioden vi ikke fikk lov til å reise utenfor Norge, i alle fall ikke uten at vi måtte bo på et mistrøstig karantenehotell en periode etter at vi kom hjem. I likhet med ganske mange andre, var vi på ferie i Norge, og forsøkte å finne cacher i flest mulig kommuner og sektorer til denne cachen. Da var på Dombås skrev vi oss inn i den fysiske loggen, og logget et notat på nett. Det er ikke enkelt å finne cacher i alle disse sektorene. Særlig kan det være vanskelig å finne cacher i alle sektorer på Vestlandet. Brumline og jeg klarte å finne cache i den siste sektoren vi manglet i mai 2024, og da kunne vi endelig skrive en “funnet” logg.

Man kan ikke logge funn på en cache mer enn en gang. Noen ganger er folk innom en cache de har funnet før, for å droppe noen TB-er, og skriver da gjerne et notat om at de har droppet TB-er (og logger hvilke TB-er som er droppet der).

Det kan sikkert også være andre grunner til at man skriver et notat.

9.10 Trenger vedlikehold

Man kan logge at en cache trenger vedlikehold. Det kan være hvis loggen er full, er våt og/eller at selve cachebeholderen er ødelagt. CO vil da få en melding om at cachen trenger vedlikehold, og cachen vil få en “Need maintenance” attributt som blir stående inntil CO logger at vedlkehold er utført.

9.11 Bør arkiveres

Man kan også logge at en cache bør arkiveres. Mange cacher henger i trær. Det har hendt at jeg har lett etter slike cacher, bare for å konstatere at alle trærne i området er hugget, slik at det i alle fall ikke kan være cache i noen trær der lenger. Det kan også være andre grunner til at cacher bør arkiveres, for eksempel at cachen er plassert på et sted hvor det ikke burde ha vært plassert cacher, som altfor nær en jernbanelinje. Selv om man skriver en “bør arkiveres” logg, er det reviewerne som avgjør om den skal arkiveres, om ikke CO kommer dem i forkjøpet og arkiverer cachen selv.

M	T	W	T	F	S	S
			1	2	3	4
5	6	7	8	9	10	11
12	13	14	15	16	17	18
19	20	21	22	23	24	25
26	27	28	29	30	31

Olav Torvunds blogg