Daily Archives: 2025-05-09

Albania, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 1. etappe: Durazzo (Durrës) – Tirana (Tiranë) (Albania)

Leave a comment

Årets Giro d’Italia starter i Albania. Vi kan merke oss at årets Giro d’Italia starter på en fredag, og ikke på lørdag som er det vanlige. I år er det en hviledag allerede etter tredje etappe, mens sirkuset flytter seg til Italia. Dermed blir det tre, i motsetning til vanligvis to hviledager i løpet av giroen.

Åpningsetappen er en 160 km lang kupert etappe.

Før jeg kommer til vinen, tar jeg med den oversikten til venstre, som viser et sammendrag av etappeprofilene i årets Giro. Jeg synes den figuren presenterer profilene på en god måte. Jeg håper andre lar seg inspirere til å presentere etappeprofilene i andre grand tours på tilsvarende måte.

Så til vinen. Før starten på årets giro ble annonsert, visste jeg ingen ting om albansk vin. Vinmonopolet har ingen albanske viner i sine lister. Jeg har forsøkt å lese meg litt opp på dette. Jeg finner lite i det som er de internasjonale standardverkene om vin, Hugh Johnson og Jancis Robinson “World Atlas of Wine” og Jancis Robinson “Oxford Companion to Wine”. I den første står det litt om albansk vin i samleavsnittet om vin fra Vest-Balkan. Vi finner litt, men ikke mye mer i den andre.

Jeg antar at man må til Albania for å smake vinen. Jeg har aldri vært i Albania, og har ingen umiddelbare planer om å reise dit. Jeg har ikke smakt noen albanske viner. Mine kunnskaper er i alle fall så langt kun av teoretisk karakter.

Albania er, sammen med Hellas det landet i Europa som har lengst tradisjon med vinproduksjon. Det har vært produsert vin i Albania i 3000 år. I alle fall hevder de det selv. Jancis Robinson virker litt tvilende når hun skriver at “Albania claims to be …”. Dermed er jeg henvist til informasjon jeg finner på nettet. Problemet med den informasjonen er at det kan være vanskelig å vite om det man finner er markedsføringsinformasjon eller om det er mer uavhengige vurderinger.

I den grad man skal tro AKP (ml), noe man etter min vurdering ikke skal, var Albania “sosialismens fyrtårn i Europa”. Mange fra rørsla reiste på pilegrimsreiser dit. Under kommuniststyret forfalt virnproduksjonen, og det ble satset mer på kvantitet enn kvalitet. Mitt inntrykk er at både kvantiteten og kvaliteten sank, og at kvaliteten sank mer enn kvantiteten.

Kartet, som er hentet fra Wikipedia, viser topografien og vinområdene i Albania.

The Taste Atlas har laget en liste over Top 6 Albanian Beverages. På den listen er det mest brennevin, og ikke noe vin.

Albania er et av landene i Europa som det fortsatt er billig å reise til, også med en sterkt svekket norsk krone. Mitt inntrykk er at mange av den grunn reiser til Albania. Albania satser for tiden mye på turisme. For mange synes det å være en slags “naturlov” at nordmenn skal kunne reise på billigferie til andre land. Det blir stadig færre slike steder vi kan reise til. Hvis det er billig, betyr det gjerne at de som arbeider der får svært dårlig betalt, enten det er bønder som får lite betalt for sine produkter, eller de som yter tjenester mot veldig dårlig betaling. Slik sett bør det for noen være et tankekors at det som var “sosialismens fyrtårn i Europa” fortsatt er et billigland.

Når folk skal mimre over ferieminner, kan vi kanskje se et oppsving i interessen for albansk vin. Vi skal ikke så mange år tilbake i tid, for å komme til perioden da det var populært å reise til Bulgaria, og det ble også solgt ganske mye bulgarsk vin i Norge. Men den forsvant igjen. Ferievinen pleier ikke smake like godt når ferien er slutt og man har kommet hjem igjen.

Albania kan deles inn i tre hovedområder når det gjelder vinproduksjon, selv om det ikke er noen offisielle klassifiseringsområder, fantasifullt nok karakterisert som nordlige, sentrale og sydlige regioner. De nordlige områdene ligger for det meste nord for hovedstaden Tirana. Dagens etappe går litt syd for Tirana, men vi starter likevel i nord. Det er et fjellområde, som går opp til 1000 meter. Om det er vinmarker som ligger så høyt, er jeg ikke sikker på. Høytliggende vinmarker betyr lavere nattetemperatur, som gir gode druer. Området har ganske tørt klima, som gjør at det i liten grad er sykdomsutsatt.

Noe av det som i alle fall i et teoretisk perspektiv får Albania til å virke interessant, er at de har lokale druetyper. Det dyrkes også internasjonale, i praksis franske druer som f.eks. Merlot, Chardonnay og i noen grad Gewürztraminer. Men de dyrkes over hele verden, og det er ikke noen grunn til å lete etter slike viner fra Albania.

I nord kan man finne ikke-podede vinstokker som den hvite Cerruja og den røde Dibrak. Vinlusen phylloxera tok knekken på de fleste vinstokker i Europa. I dag er det vanlig med amerikanske vinstokker, som europeiske druer er podet på. Om jeg har forstått det rett, påvirker de ulike vinstokkene hvordan druene blir. Merlot podet på en type vinstokk kan bli anderledes enn Merlot podet på en annen type vinstokk, om jeg har forstått det rett. Men det er noe det skrives lite om, så betydningen synes ikke å være veldig stor.

I den nordvestlige delen av Albania dyrkes ganske mye av druen Kal. lmet. Den finnes både som hvit og rød drue. Det dyrkes mest av den røde. Den skal gi en vin med markert syre, og ganske moderate tanniner. Den skal være egnet for fatlagring. Druen dyrkes også i Ungarn, hvor den kalles Kadarka. Videre dyrkes den i Bulgaria, hvor den kalles Gamza. Så helt lokal for Albania er den tydeligvis ikke. Den hvite varianten har jeg ikke funnet nærmere informasjon om.

Som nevnt, jeg har ikke smakt noe av denne vinen, så jeg har ingen egne meninger, verken om druene eller vinen.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.