Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2025: 1. etappe: Lille Métropole — Lille Métropole

Leave a comment

Så er det igjen klart for sommerens vakreste sykkeleventyr, i alle fall hvis man skal være tilskuer og ikke sykle selv. Det beste sykkeleventyrene får man om man sykler i eget tempo i hyggelige omgivelser. I år har jeg valgt å bruke en KI-generert illustrasjon, som jeg synes passet så fint. Det er Håkon Styri som har fått et KI-system til å lage den.

Årets Tour starter med en 185 km flat etappe som starter og ender i Lille, i nord-Frankrike. For sykkelinteresserte er det kanskje greit å nevne at Lille ikke ligger langt fra Roubaix. Frankrike har vært plaget av en varmebølge. Men ifølge Yr (dagen før start) skal det bli 20-25 grader og lettskyet. Det bør være omtrent ideelle sykkelforhold. Hvis du vil underholde deg med en diskusjon om favoritter, om de ulike etappene og om norske muligheter mens du venter på at det skal starte, kan du høre på TV2 Sykkelpodden, Ep. 243 – TdF-guiden.

Vi er midt på sommeren, så jeg starter med å ta med en episode fra Vinmonopolets podkast som hører mer til årstiden enn til områet vi er i: Episode 33 Hva passer best til sommerens sjømat?

Dagens etappe er en runde med utgangspunkt i Lille. Vi er i den delen av Frankrike som i dag kalles Rustbeltet. Det er et område hvor det var mye kull, og kullgruvene var en viktig næring. Men kull er ikke fremtiden, så nå er det mest forfalne minner om en industri som en gang var.

Bildet over er fra Arenberg, et sted som bør være kjent for folk som er interessert i sykkel. Der ser det ut til at man har lykkes med å etablere forskningsvirksomhet i gamle industrilokaler. Arenberg er også mer velholdt enn de fleste andre landsbyer eller jeg har sett i dette området. Jeg har aldri lært hvordan jeg kan vite om noe er en stor landsby eller en liten by.

I episoden av TV2s sykkelpodkast, Sykkelpodden, hvor Magnus Aarre, Mads Kaggestad og Magnus Drivenes kommenterte presentasjonen av Tour de France-etappene for 2025, sa Mads Kaggestad at Lille er en stusselig by, og de følger opp med at det er den styggeste byen i Frankrike. Jeg har ikke vært i alle franske byer, og jeg har ikke tilbrakt mange timer i Lille. Men min umiddelbare tanke var at når vi først er i dette området, så er Roubaix en styggere by enn Lille. Men startsstedet er angitt som Lille Métropole, ikke byen Lille. I Tour de Frances presentasjon av Lille Métropole står det bl.a:

“The metropolitan area comprises 95 communes within the towns of Lille, Roubaix, Tourcoing, and Villeneuve-d’Ascq.”

Så når vi også inkluderer Roubaix, er kanskje Mads og jeg enige. Da jeg i 2015 syklet fra Paris til Kiel via Belgia og Nederland, var selvfølgelig Roubaix den byen jeg som sykkelinteressert valgte. Jeg prøvde meg en runde på velodromen hvor det er målgang i Paris-Roubaix. Å sykle på en velodrom er vanskelig og dritskummelt for en som ikke har gjort det før.

Den gamle velodromen er åpen for publikum, så det er bare å svinge innom for å prøve en runde eller fler. Det er en innendørs velodrom i nærheten, og det er nok den de seriøse banesyklistene bruker. Hvis man er man vanlig turist, uten et spesielt ønske om å se målbyen for Paris-Roubaix, er ikke Roubaix byen jeg vil anbefale. Da er nok Lille bedre.

Vi er egentlig for langt nord til at man kan produsere vin. Skjønt klimaendringene har gjort at noen forsøker seg med vin her også. Denne vinen er neppe tilgjengelig utenfor området. Men vi er i den flamste delen av Frankrike, og som ellers i Flandern (det heter vel ikke det i Frankrike), er det en øltradisjon. Jeg tar derfor med Vinmonopolets podkast episode 39 Lær å smake øl.

Runden med utgangspunkt i Lille er ikke rund, den har mer form av en slags trekant. Vi kan starte litt før vi kommer til det første hjørnet i denne trekanten. Et par kilometer syd for dagens etappe, der den har gjort en liten sving sydover, før den igjen dreier mot sydvest, finner vi bryggeriet Cas’telain, som selger øl under merket Ch’ti. I følge dem selv var deres Jade det første organisk produserte ølet i Frankrike. Jeg drakk dette ølet i Saint Quentin, altså den franske byen, og ikke det fengselet Johnny Cash synger om.

Når vi er ved det første hjørnet på den trekanten, der syklistene snur og setter kursen mot nord-vest, finner vi dette området hvor jeg også tar med bryggeriet Brasserie Saint-Germain, som brygger øl med navnet Page 24. Jeg tar det med ikke minst fordi tre av de franske ølsortene som var listet hos Vinmonopolet sist jeg sjekket er fra dette bryggeriet. (Et av dem er juleøl, så det er litt utenfor sesong.)

Vi fortsetter langs det som blir hypotenusen, om vi holder oss i geometrisk trekantterminologi. Ikke langt fra der etappen snur og rytterne setter kursen tilbake mot Lille, finner vi byen Douai, med bryggeriet Les Brasseurs de Gayant. Jeg tar med dette fordi de brygger et øl som kalles La Goudale. Det er en overgjæret lager, noe som høres ut som en selvmotsigelse. Jeg har til nå levd i den tro at lager per definisjon er et undergjæret øl. Men det er vel ingen regel uten unntak her heller. I følge bryggeriets beskrivelse er det laget etter en oppskrift fra middelalderen. Jeg fant en La Goudale hos Carrefour. Den var på boks, og det mener jeg egentlig er feil. Særegent øl bør komme på flaske, ikke på boks. Jeg har ennå ikke klart å utvikle vokabularet for å beskrive hvordan øl smaker. Men om jeg sier det kunne minne om en blonde med litt mer markert gjæringssmak enn vanlig, er det vel ikke så helt galt.

Hvis man vil vite litt mer om overgjæret og undergjæret øl, kan man høre på Vinmonopolets podkast episode 8 Overgjæret og undergjæret øl – hva betyr det?

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2025-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1245 produsenter og 7500 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2025

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2025

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.