Da ble det favorittseier og gult trøye til Mathieu van der Poel i nok en nervøs etappe. Det var mange velt, men ingen alvorlige. Det var ingen som brøt etappen. Konkurransen mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard er i gang. For de norske ble det ikke noen suksessrik dag. En del av de vi hadde regnet med skulle hevde seg i sammendraget, men som havnet bak splitten på første etappe, var mer på høyden i dag. Julian Alaphilippe som bare bare en blek skygge av seg selv på først etappe, kom i mål med første gruppe i går. Men tvillingene Yates henger fortsatt ikke helt med.

Tredje etappe er en flat etappe, som er 178,3 km lang. Vi er litt tilbake til og litt forbi på starten på første etappe, og igjen går etappen ut til kysten, denne gangen til Dunkerque. Også i dag kan vinden spille en viktig rolle. Hvis det ikke blir et splittet felt, blir det sannsynligvis en massespurt.

Hvis man vil ha innsideoppdateringer fra Tour de France, vil jeg anbefale podkasten Watts Occuring fra Geraint Thomas Cycling Club. Det er Geraint Thomas, Tom Fordyce og Luke Rowe m.fl. Vi får blant annet Geraint Thomas’ inntrykk fra dagens etappe (gjerne formidlet fra massasjebenken) og andre kommentarer. De har ambisjoner om å sende en ny episode etter hver etappe. I første episode ble vi også minnet om at Geraint Thomas, som nå sykler sin siste Tour de France er den eldste rytteren i rittet, og at han i sitt første Tour de France var den yngste. Samuel Watson, som er den yngste på Ineos-laget sa han var fem år da Geraint Thomas syklet sin første Tour de France.

Vi er fortsatt i fransk Flandern, og her er det mer øl enn vin. Jeg har riktignok lest noen artikler om at de har begynt å dyrke vin, blant annet i gamle slagghauger. Som med så mye annen spesiell og ukjent fransk vin, må man nok lete lokalt for å finne den. Jeg har så langt ikke smakt den. Kanskje neste gang jeg er i det området.

Noen få kilometer øst for dagens startby, ligger den lille byen Jenlain, hvor vi finner bryggeriet Brasserie-Duyck. Jeg nevnte dette bryggeriet til etappe 2, men jeg tar med litt mer om dette.

Brasserie-Duyck har fått æren for å ha tatt opp tradisjonen med Bière de Garde. Bière de Garde, lagringsøl, ble opprinnelig laget på gårdene om vinteren og våren, for at det skulle kunne lagres utover sommeren. Øl ble gjerne brygget for ganske umiddelbart konsum. Men om sommeren var det var for varmt for å brygge øl. Derfor brygget man et øl som skulle kunne lagres, til det igjen ble en ny ølbryggingssesong. Det er omtrent som det belgiske Saisson.

Brasserie-Duyck selger sitt øl under merket Jenlain. Ølet ble solgt på champagneflasker fra omtrent 1950. I 1968 startet de å selge dette ølet som Jenlain Ambrée. Akkurat da franske bryggerier var i ferd med å kaste inn håndkledet når det gjaldt tradisjonell ølbrygging, og gå over til undergjæret lager, ble Jenlain Ambrée et kultøl blant studenter i Lille, og salget begynte å ta seg opp. Ølet er et klassisk bière de Garde, og er blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. Forfatterne mener også at man bør prøve Jenlain Blonde, som er en lysere utgave av Bière de Garde. De anbefaler også deres juleøl, men da er vi litt utenfor sesongen.

Brasserie-Duyck er et av de franske bryggeriene med god distribusjon, slik at det ikke er så vanskelig å få tak i Jenlain Ambrée — i alle fall ikke i Frankrike, hvor man får det i mange supermarkeder.

Et lite stykke mot syd-vest, finner vi den lille byen Hordain, og i den byen finner vi bryggeriet Brasserie la Choulette. Deres La bière des Sans Culottes er også en Bière de Garde blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. Men det er visst for sent, for det ølet ser også ut til å ha gått ut av produksjon. De har også en del fruktøl, og forfatterne av nevnte bok mener at man også bør ha prøvde deres Framboise (bringebær) før man dør. Det nevnes i teksten på bryggeriets nettsider at de lager dette ølet, men de har ikke noen nærmere omtale av det. Nettsidene er dessverre ikke særlig informative.

Til første etappe var vi innom bryggeriet Cas’telain, som selger øl under merket Ch’ti. Ch’ti er en variant av den dialekten man snakker i denne nordlige delen av Frankrike. Betegnelsen ble brukt av franske soldater under første verdenskrig, som en betegnelse på deres medsoldater fra denne delen av Frankrike. Betegnelsen er et onomatepoetikon, altså et lydmalende ord. Lyden ch brukes mye i denne dialekten.

Dany Boons film fra 2008 “Bienvenue Chez les Ch’tis”, har bidratt til å gjøre området populært. Den engelske tittelen er “Welcome to the Sticks”. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oversette det til norsk. Jeg må erkjenne at det er en film jeg bare kjenner av omtale, jeg har ikke sett den. Handlingen skal være som følger: En leder av et postkontor i Provence har prøvd å få en ny stilling på falske premisser. Som straff blir han sendt for to år til den lille byen Bergues, nær Dunkerque. Han gruer seg til å reise til det kjølige og regnfulle nord, og møte de kjølige og usofistikerte folkene som bor der. Men han begynner å like stedet og folkene der. Mer skal jeg ikke gjengi fra det jeg har lest om filmen. Det skal være den franske filmen som har spilt inn mest penger.

Siden ølet Ch’Ti brygges lenger øst, tok jeg først med filmen til den etappen. Dagens etappe går gjennom byen Bergues, hvor handlingen i filmen utspiller seg. Så da kom jeg til at film passet bedre til denne etappen.

Jeg har bare hatt et kort stopp i Dunkerque. På den samme etappen hadde jeg også et kort stopp i årets startby Lille, og det er så langt mitt eneste besøk i den byen. Jeg dels syklet, dels reiste med tog på deler av turen til vår leilighet i Syd-Frankrike, nærmere bestemt fra København til Caen i Normandie. Fra Caen fortsatte jeg med tog. Planen for denne dagen var å ta toget fra Antwerpen til Calais. Det er ikke uvanlig med streik i Frankrike. Denne dagen var det streik på jernbanen. Det toget jeg hadde planlagt å ta fra Lille til Calais var kansellert på grunn av streiken. Det kom et TGV-tog til Dunkerque litt senere. De tar i utgangpsunktet ikke med sykler. Men slike tog stanser på så få stasjoner, og det var ingen stopp mellom Lille og Dunkerque. Så får man bare sykkelen inn på toget, så er det verste som kan skje at man blir kastet av på den stasjonen hvor man uansett hadde tenkt å gå av. Jeg var ganske sikker på at jeg hadde bestilt hotell i Calais. Det gikk ikke noen tog fra Dunkirque til Calais om kvelden. Så jeg fikk en ikke planlagt sykkeletappe på ca 44 km. Da jeg kom til Calais, viste det seg at jeg hadde rotet, slik at jeg ikke hadde bestilt hotell. De hadde rom, så det var ikke noe problem. Men jeg hadde ikke en reservasjon slik at jeg hadde måttet betale hvis jeg ikke dukket opp. Hvis jeg hadde vært klar over det, ville jeg ha valgt å overnatte i Dunkerque. Jeg hadde sikkert ikke vondt av den sykkelturen. Denne gangen kan vi overlate syklingen til andre, og heller finne oss noe å drikke.

Dunkerque var stedet for en stor alliert tilbaketrekning på begynneslen av andre verdenskrig. England og Frankrike hadde forberedt seg på at Tyskland ville angripe fra Belgia ganske nær kysten, og var forberedt på å forsvare dette området. I stedet valgte Tyskland å angripe Frankrike gjennom den svakt beskyttede Ardennerskogen, for så å angripe de Engelske og Franske styrkene bakfra. Det ble et raskt og ganske improvisert tilbaketog med evakuering fra Dunkerque. Gjennom sin tale “We shall fight on the beaches”, klarte Winston Churchill å fremstille det som var et tilbaketog etter at England og Frankrike hadde feilvurdert hvor Tyskland ville angripe, til å bli en slags suksess.

Han klarte å holde moralen oppe og å holde den ganske skjøre krigskoalisjonen i England samlet. Jeg er ingen kjenner av Churchills taler. Jeg synes han snøvler så mye at det høres ut som om han har styrket seg på en del whisky før han holdt denne talen.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Grand Atlas des vignobles de France

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

L’Atlas des vins de France

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2025

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg

Les vins du Tour de France 2025: 3. etappe: Valenciennes — Dunkerque