Det begynner allerede å føles lenge siden mandag. Det var ikke bare rytterne som hadde godt av en hviledag. Simon Yates viste at han var restituert etter seieren i Giro d’Italia, og tok en overbevisende etappeseier. Ben Healy sikret seg både den gule og den hvite trøyen. Jeg tror ikke Tadej Pogacar tok det så tungt å måtte gi fra seg trøyen, om han bare klarer å sikre seg den i Paris. Det er heller ikke usannsynlig at Remco Evenepoel klarer å ta tilbake den hvite. Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard var tydeligvis mest opptatt av hverandre. I podkasten Watts Occuring har man stort set omtalt dem som Pog og Jonas. I den episoden de spilte inn etter 10. etappe endte de med å kalle dem sammen for Ponas.
Det var imponerende kjøring av tvillingene Anders og Tobias Halland Johannessen. Tobias ligger på tiende plass i sammendraget. Klarer han å holde den posisjonen, får han den beste norske sammenlagtplasseringen i Tour de France. Det var synd at Søren Wærenskjold måtte bryte. Men når hånden er slik at han ikke klarer å smøre brødskivene til frokost selv, ikke klarer å ta på seg sokkene og ikke klarer å styre og bremse sykkelen samtidig, da nytter det bare ikke å fortsette.
Første etappe etter hviledagen er en 154 km lang, flat etappe. For noen år siden ville jeg ha sagt at de fikk en litt myk start for å kunne kjøre seg i gang etter hviledagen. Men nå pleier det å være noen som angriper fra start, og da må man våkent henge med. Det er ingen harde stigninger, men det er litt småkupert det meste av etappen, og det kan hende at et brudd klarer å stikke av. Avslutningen er flat, så jeg vil tro at noen av spurtlagene vil forsøke å kontrollere etappen, slik at det blir en spurt. Det skal bli interessant å se hva Stian Fredheim får til.
