Det var interessant å lese denne saken på nrk.no: Norges skjulte forskjeller. -Ulempe å vokse opp i et rikt nabolag. Jeg er født og oppvokst i Porsgrunn, og har bodd hele mitt voksne liv i Oslo. Det var selvfølgelig tallene for Porsgrunn og Oslo jeg så nærmere på i denne saken.

Mine første ni år bodde jeg på Herøya, et område som i dag plasserer seg på 1022. plass av 1109 når det gjelder levekår, etter de tallene NRK oppgir, tall som er hentet fra SSB. Det er mer enn 60 år siden vi flyttet derfra, og siden har jeg bare vært innom og sett på stedet og mimret litt. Jeg vet lite om hvordan Herøya er i dag.

Vi bodde i det rekkehuset som er avbildet øverst. I mine aller første leveår bodde vi i et annet hus, en firemannsbolig med to leiligheter i hver etasje. Men det husker jeg ikke noe av. Rekkehus er en fin boligtype for barn. Man er på bakkeplan, og utenfor er det felles uteområder hvor man kan gå ut og leke med andre barn. Det er ikke noe “våres gård og deres gård”.

Norsk Hydro ekspanderte kraftig på 1950 og -60-tallet, og de rekrutterte hele tiden nye folk. Om min hukommelse stemmer, arbeidet det på det meste mer enn 6000 personer i Hydros fabrikker på Herøya. Det var derfor mine foreldre, og i neste omgang jeg havnet der. Mine foreldre bodde først i Trondheim. Min far arbeidet i SINTEF, og min mor var vit.ass på NTH. Hun var noe så sjelden for kvinner i sin generasjon, som sivilingeniør. Det var riktignok ikke like uvanlig i Finland, hvor hun kom fra, som i Norge. I Trondheim var det håpløst vanskelig å få et sted å bo på begynnelsen av 1950-tallet. Mine foreldre bodde på det som hadde vært min fars studenthybel uten kjøkken, noe som ble særlig vanskelig etter at min eldre søster ble født.

Continue reading Noen tanker om oppvekst og oppvekststed →