Vi må få lokalt selvstyre i trafikksaker

Jeg sendte denne kommentaren til NRK/ytring, men de ville ikke publisere den. Så da kommer den her i stedet. Hvis man skal ha håp om å få slikt publisert, må man fatte seg i korthet. Jeg publiserer den i den formen jeg sendte den til NRK/ytring, men legger til noen avsnitt på slutten.

***

Oslo ville fjerne trafikklysene i Rådhusgt. Men reglene er slik at hvis man skal fjerne trafikklys, må man ha tillatelse fra Vegdirektoratet. Det tok sin tid, men trafikklysene ble til slutt fjernet. Det meningsløse er at et statlig veibyråkrati skal behandle og avgjøre slike spørsmål.

Vi har sett flere saker hvor beboere langs en vei vil ha reduserte fartsgrenser. Men Statens vegvesen prioriterer at bilister skal kunne kjøre fort, og sier nei. Listen over slike saker kunne dessverre blitt veldig lang. I denne saken sier Statens vegvesen at det ikke er registrert trafikkulykker på E10 i 50-sonen gjennom Ramberg de siste 20 årene. For å si det litt mer brutalt: Noen må drepes før Statens vegvesen vil vurdere å redusere fartsgrensen. Slik demonstrerer de at den såkalte «nullvisjonen» egentlig er null visjon.  Man må lytte til og prioritere de som bor der, ikke de som bare vil kjøre fortest mulig gjennom.

Statens vegvesens prioritering av bil ble tydelig i Bjørvika. For Oslo kommune var det et byutviklingsprosjekt med bilfrie byrom som skulle sikre at sjøen ble tilgjengelig for byens befolkning. Statens vegvesen kalte sitt prosjekt «E18 Bjørvikaprosjektet», og det handlet om å legge trafikken på E18 (som faktisk går i tunnel under) lengst mulig bort fra sjøkanten. Dessverre ble det som Statens vegvesen ønsket. Den bilfrie kontakten mellom byen og sjøen ble det ikke noe av. Statens vegvesen har skjult sine spor. Om informasjonen om dette fortsatt finnes på deres nettsider, så er den i alle fall godt gjemt.

Parkeringsgebyr er fastsatt i sentrale forskrifter. Det er 900 kroner. Det kan hende 900 kroner svir i «distriktene», der det er god plass. Men i Oslo sentrum blir det lett slik at et parkeringsgebyr i ny og ne blir billigere enn om man skulle ha betalt for lovlig parkering. Dessuten kan man da stå et sted hvor det ikke er lov å parkere, i stedet for å måtte gå til og fra en lovlig parkeringsplass. Det er ganske tydelig at noen spekulerer i det. Man kan bare få ett gebyr for samme parkering. Har man først fått et gebyr, kan man bare la bilen bli stående uten å risikere noe mer. Kanskje kan man snike seg unna ved å beholde gebyrlappen hvis man hver dag parkerer på det samme stedet hvor det ikke er lov å parkere.

Ofte parkerer noen egoistiske bilister slik at de hindrer trikken. Da er 900 kroner latterlig lite. Han som fulgte trafikkreglene og syklet i kollektivfeltet på Mosseveien og kanskje gjorde at elbilistene kom 10-15 sekunder senere fram til innsnevringen der trafikken uansett stoppet opp, fikk en bot på 8 500 kroner for å hindre trafikken. Det bør koste mer enn det å hindre kollektivtrafikken i byen. I tillegg bør bilene taues bort så raskt som det er praktisk mulig.

Oslos ordfører ønsker at det skal stå samisk navn på Oslo ved skiltene på kommunegrensen. Uten å mene noe om realiteten, er det meningsløst at Statens vegvesen skal avgjøre hvilke kommunenavn som skal brukes.

NRK har gjort et verdifullt arbeid med å avdekke hvordan verdifull natur bygges ned, uten at noen har oversikt over hva som skjer. Hvis man vil ødelegge verneverdig og uerstattelig natur for å bygge kjøpesentre, datasentre eller hytter, da er omkvedet at man lokalt best vet hvor skoen trykker, og at dette bør kunne avgjøres lokalt. Ordføreren i Hadsel kommune mener at man må se bort fra smålige hensyn som rødlistede dyrearter når de vil bygge boliger. Men hvis man skal fjerne et trafikklys i Oslo sentrum, da kreves det samtykke fra øverste, statlige veimyndighet.

Gjelder det bil er det knapt grenser for hvordan de som snakker om lokalt selvstyre, vil ha statlig overstyring. Senterpartiets Geir Pollestad mente at regjeringen burde gripe inn og kreve at IKEA på Forus ved Stavanger skulle ha flere parkeringsplasser for bil og færre plasser for sykkel.

Paris har i de senere år vist vei når det gjelder å endre en storby fra å være et bilhelvete til en menneskevennlig by. Noe som kjennetegner Paris og andre byer som har fått til noe lignende, er at de har kunnet bestemme selv, uten statlig overstyring. De har prøvd ulike tiltak. Det som har fungert godt, har de beholdt, det som ikke har fungert, har de fjernet. Det er på tide at man i Norge får lokalt selvstyre, uten statlig innblanding når det gjelder regulering av trafikk.

***

Jeg har først og fremst tenkt på trafikkregulering i byene, og mitt første utkast hadde overskriften “Byene bør få lokalt selvstyre i trafikksaker”. Jeg bor i Oslo, og tenkte derfor først og fremst på Oslo. Men så dukket det opp flere saker hvor folk som bor langs veier hvor bilister kjører fort, ønsker reduserte fartsgrenser. Det er ikke et byproblem. Derfor gjorde jeg det litt mer generelt.

Dette er nok en sak hvor Statens vegvesen vil påføre byene begrensninger i deres muligheter til å finne gode, og lokalt tilpassede løsninger. Det viktigste for Statens vegvesen synes nok en gang å være bilistene.

I det som har vært referert på sosiale medier, først og fremst Bluesky, fra et debattmøte om trafikkplanlegging (jeg har ikke lett opp noen lenker), har Statens vegvesen hevdet at det må være lik regulering i hele landet. Det bekrefter at Statens vegvesen ikke forstår byer, og bør holdes langt borte fra alt som gjelder byutvikling. De bekrefter også at de, i likhet med politiet, mener at norske bilister er så udugelige at de ikke klarer å forholde seg til det som er skiltet. Det har de kanskje rett i. Men et svar på dette er at det er noe helt annet å kjøre i større byer (vi har ikke storbyer i Norge, selv om vi liker å tro at vi har det), enn å kjøre på landet. De som ikke behersker bykjøring, med slik trafikkregulering som man gjenre finner i moderne byer som prioriterer folk foran biler, bør ganske enkelt ikke prøve seg på å kjøre bil i disse byene.

Det bør selvfølgelig være regler som byene og andre kommuner må holde seg innenfor. Om det bør være Vegdirektoratet eller statsforvalteren som eventuelt er klageinstans for slike vedtak, kan diskuteres. Vegdirektoratet prioriterer i praksis alltid bil, derfor er jeg skeptisk til dem, også som klageinstans.

Aftenposten og sykling på rødt lys

Denne kommentaren ble publisert i Aftenposten 28. oktober 2025. De valgte også en annen overskrift enn min: Trafikklys her bidrar til å undergrave folks respekt for trafikkregler. De laget også ingressen, som bare er klippet fra mitt innlegg:

Å klage over at folk sykler på rødt lys her blir litt som å skilte med fartsgrense på 30 km/t på en motorvei og så klage over at bilistene ikke respekterer fartsgrensen.

Aftenposten har også satt inn mellomoverskriftene, som jeg har valgt å beholde.

Aftenposten har, sammen med politiet i Oslo, forelsket seg i et av Oslos mest meningsløse lyskryss. Her kan politiet skrive ut bøter til folk som sykler på rødt lys, og Aftenposten kan skrive om disse forferdelige syklistene som ikke respekterer trafikkreglene.

Det burde ikke ha vært noe trafikklys i krysset Ullevålsveien, Akersveien og Thor Olsens gate. Det at det er et trafikklys på et slikt sted, bidrar til å undergrave folks respekt for trafikkregler og trafikkregulering. Å klage over at folk sykler på rødt lys der blir litt som å skilte med fartsgrense på 30 km/t på en motorvei og så klage over at bilistene ikke respekterer fartsgrensen.

Dårlig, men lovlig løsning

«Å sykle på rødt lys kan føre til alvorlige ulykker», sier seksjonsleder Trond Arvid Olsen i Oslo politidistrikt til Aftenposten. Jeg har lenge lett etter eksempler på slike ulykker, men har ikke klart å finne noen. Jeg har også bedt folk i politiet som sier slikt, om å komme med eksempler. De gjentar bare at det er mange, uten å komme med noe konkret.

Jeg sykler ikke på rødt. Ikke fordi det er farlig, eller fordi jeg er mer lovlydig enn andre. Men jeg vil ikke gi gratisargumenter til sykkelhaterne. Men det hender jeg omgår røde lys ved å svinge opp på fortauet, hvis det ikke er fotgjengere der. Det er en dårlig, men lovlig løsning.

Farlige situasjoner

Hvis Aftenposten og politiet hadde vært opptatt av trafikksikkerhet og ikke bare av å jakte på folk som sykler, kunne de ha stilt seg opp i krysset Dronning Eufemias gate/Haakon Vs gate. Her svinger bussjåfører og bilister til høyre nesten omtrent hver gang lyset har skiftet til rødt, etter at folk som skal sykle rett frem, har fått grønt lys. Der oppstår det hele tiden farlige situasjoner.

Jeg spurte politiet, som kunne opplyse om at det i 2025 var skrevet ut ni forelegg til bilister og 23 til syklister for kjøring på rødt lys i Dronning Eufemias gate. De fleste til syklister i krysset Robert Levins gate, hvor det neppe oppstår farlige situasjoner. Alle dem som kjører på rødt lys i krysset Haakon Vs gate, har de åpenbart ikke vært interessert i.

***

Når man sender noe til en avis som Aftenposten, må man fatte seg i korthet om man skal ha håp om å få det publisert. Jeg har skrevet en del om sykling på rødt lys tidligere:

Jeg mener at det bør bli tillatt for folk som sykler å svinge til høyre på rødt lys, slik det er i mange land, bl.a. Frankrike. Rødt lys betyr da vikeplikt, ikke at det er forbudt. Men så langt har jeg ikke skrevet noe om akkurat det spørsmålet.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.