Jeg har i en del år hatt ambisjoner om å bringe min fransk opp på et brukbart nivå. Jeg hadde fransk på gymnaset, men det var lite og det er lenge siden. Og som jeg gjerne sier til unge folk: Av alle de fag jeg ikke arbeidet tilstrekkelig seriøst med på skolen, er fremmedspråkene de jeg i ettertid har angret mest på at jeg ikke tok mer alvorlig. Jeg har hatt lite behov for den matematikken eller fysikken som jeg lærte, skjønt man har aldri vondt av kunnskap. Men å være bedre i fremmedspråk, det har jeg ofte savnet.

I profesjonell sammenheng klarer jeg meg stort sett med engelsk. På den annen side henger nok det sammen med hvilke internasjonale miljøer jeg har og har hatt kontakt med. Det finnes slike miljøer basert på språk, i alle fall fransk, tysk og spansk. De miljøene som ikke har engelsk som hovedspråk, står jeg utenfor. I sosiale sammenhenger er det en klar fordel å beherske språket man snakker på stedet hvor man er. Jeg husker særlig fra en del møter i Tyskland, hvor det faglige programmet har vært på engelsk og jeg har holdt mine presentasjoner på engelsk. Men når man f.eks. kommer til middagen, liker jeg ikke å være den som tvinger de tysktalende rundt bordet til å gå over til å snakke engelsk.