I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 1: Nessebar / (WordPress håndterer ikke det alfabetet de bruker i Bulgaria, så det blir ikke lokale navn) — Burgas

Årets Giro d’Italia starter med en 156 km lang, flat etappe i Bulgaria. Etappen går stort sett langs Svartehavskysten. Jeg vet lite om vindforholdene i Svartehavet, og om sidevind kan bli en utfordring på denne etappen.

Før vi åpner vinen: Jeg har ikke fulgt veldig godt med i bulgarsk politikk. Men det var valg i Bulgaria i april 2026. Den Russlandsvennlige Rumen Radev vant valget. Nå som vi endelig var kvitt Viktor Orban i Ungarn, håper jeg at vi ikke får en ny “Orban” i Bulgaria. Tiden vil vise hvordan det går. Så til vin.

Bulgaria har en lang vintradisjon. Bulgaria ligger i området hvor Europa og Asia møtes, og det har vært produsert vin der i mer enn 6000 år. Dette bildet fra år 811 viser den gamle skikken å drikke vin fra en drept fiendes hodeskalle. Her er det den bulgarske monarken Khan Krum som drikker vin av hodeskallen til den bysantiske keiseren Nikephoros.

Bulgarsk vin hadde en storhetsperiode i Norge på 1990-tallet. Det var, om jeg husker rett, også i den perioden da Bulgaria var et ganske populært, billig “Syden-reisemål” for nordmenn. Jeg har aldri vært i Bulgaria. Nå har Vinmonopolet bare en bulgarsk vin: Levende vin Pionér Syrah-Cabernet Franc. Som vi kommer til, finnes det en del lokale druer i Bulgaria, som det kunne vært interesserant å smake. Men en bulgarsk vin laget av de franske (“internasjonale”) druene Syrah og Cabernet Franc, den kommer ikke jeg til å kjøpe.

Jeg kan ikke huske å ha drukket bulgarsk vin, men jeg kan ikke utelukke at jeg har gjort det. Om jeg har drukket bulgarsk vin, har den ikke gjort noe dypt inntrykk. Et par tiår tidligere var en av de viktigste “kvalitetene” ved valg av vin at den var billig. Om min hukommelse stemmer, var den billigste vinen på Vinmonopolet rundt midten av 1970-tallet en tyrkisk hvitvin som het Bayez, eller noe lignende, som kostet 8,25 kr. for en flaske. Særlig god var den ikke, men den var billig. Vi kjøpte noen flasker av den. Men på 1990-tallet var jeg nok blitt mer opptatt av kvalitet enn av pris, selv om jeg fortsatt holdt meg til relativt rimelige viner. Så jeg må holde meg til det jeg har lest meg til om bulgarsk vin. Jeg henter dette om bulgarsk vin fra en artikkel om Vinmonopolets historie 1996-2022: Monopolets mangfold skrevet av Tom Tyrihjell og Anders Stueland:

“1998: Rekordmange rødviner fra Bulgaria

I åttiårene var Bulgaria den fjerde største vineksportøren i verden, og Sovjetunionen var det viktigste markedet. Bulgarerne hadde satset på internasjonale druetyper som Cabernet Sauvignon og Merlot. Med det kommunistiske styret var vinproduksjonen statlig og kvaliteten nokså rufsete.

Litt overraskende drev USA byttehandel av cola-konsentrat mot bulgarsk rødvin. Derfor fikk Bulgaria besøk av konsulenter fra California som skulle gjøre vinen bedre. Da det bulgarske kommunistpartiet mistet makten i 1990, begynte privatiseringen av landets vinindustri. Noen få store produsenter med røtter i statlig drift dominerte lenge i tiden etter.

I Norge ble det lansert rimelige og vellagede viner basert på Cabernet Sauvignon og Merlot. Det dukket også opp vin med eksotiske druenavn som Mavrud og Gamza. Salget tok av rundt 1995, og allerede tre år senere var utvalget av bulgarsk rødvin mer enn tredoblet, med 31 viner. Alle kostet under hundre kroner. Lufta gikk dessverre raskt ut av ballongen, og i 2002 var antallet bulgarske rødviner sunket til elleve og i dag er det ingen. Hva skjedde?

I Bulgaria hadde vinmarkene som en gang ble annektert av staten, blitt gitt tilbake til privatpersoner. Resultatet var at store vinmarker ble delt opp i mindre parseller til folk som kanskje ikke hadde interesse for eller anledning til å dyrke druer. Mange vinmarker ble liggende brakk, og produksjonen skrumpet inn samtidig som lagrene med eldre vin ble solgt ut.

I Norge kunne andre land tilby billig vin av god kvalitet, og mange nordmenn vendte seg til Australia og Sør-Italia.”

Det sies at Bulgaria nå er i ferd med å finne sin identitet som et moderne, vinproduserende land. Men det er fortsatt ikke en bulgarsk vinstil. Man dyrket og dyrker fortsatt for en stor del “internasjonale” druer som Cabernet Sauvignon, Merlot, Chardonnay, Riesling og Muscat. Disse hadde fra 1960-tallet erstattet tradisjonelle druer som Kadarka (Gamza), Mavrud og Melnik. De som har lest det jeg har skrevet om vin langs etappene i de store sykkelrittene, vil ha oppdaget at nok et sted hvor man produserer vin av de samme druene som man dyrker i de fleste vinproduserende land, ikke er veldig interessant. Viner laget av tradisjonelle og gjerne lokale druer og tradisjonell vinproduksjon, gjerne utviklet med moderne teknikker, er langt mer interessante. At de er mer interessante betyr ikke nødvendigvis at de er bedre, men at de kan ha et særpreg som skiller dem fra det man kan kalle generiske viner laget av “internasjonale” druer. På den annen side kan jeg forstå at folk som bor der gjerne vil ha en lokalt produsert vin med et internasjonalt preg. Vi spiser ikke bare norsk tradisjonsmat i Norge.

Det produseres vin i det meste av Bulgaria, bortsett fra i områdene rundt hovedstaden Sofia. Det er to store områder klassifisert på det nivået som her har forkortelsen PGI, som tilsvarer IGT i Italia og IGP i Frankrike. Det er nivået under DOC/AOP. Det finnes også 52 små PDO, som tilsvarer DOC/AOP, men disse blir i veldig liten grad brukt. Disse klassifiseringene ble introdusert som en del av forberedelsen til at Bulgaria ble med i EU i 2007. For meg virker dette litt merkelig. Jeg trodde at områder som skulle klassifiseres på en slik måte måtte ha vist at de produserer vin (eller andre landbruksprodukter) med en viss kvalitet og lokal egenart. Det henger ikke helt sammen med at de i praksis ikke brukes. Men kanskje ble det gjort for å gjøre at overgangen til EUs klassifiseringssystem skulle kunne gjennomføres uten for mange problemer.

Når jeg vil skaffe meg en oversikt over land jeg ikke kjenner, liker jeg å starte med et topografisk kart. Politiske og administrative grenser kan ha skiftet mange ganger gjennom historien. Men topografien og geologien er som regel ganske stabil, og topgrafien danner ofte noen naturlige grenser. Her er et topografisk kart over Bulgaria:

Landet er delt av Balkanfjellene, som går fra vest til øst. Nord for dette er Donausletten, og sør for dette er Trakiasletten, også kalt Maritsabekkenet. Disse to sletteområdene utgjør de to viktigste vinområdene i Bulgaria. Jeg nøyer meg med denne oversikten i dag, og kommer tilbake til Trakiasletten til andre etappe i morgen, og Donausletten til tredje etappe.

Frankrike har en rik tegneserietradisjon, og det finnes mange tegneserier om vin. Jeg vil kommet tilbake til en del slike når vi i sommer kommer til Tour de France. Men jeg velger å ta med L’incroyable histore du vin her, skrevet av Benoist Simmat og tegnet av Daniel Casanave. Dette er sakprosa i tegneserieformat på drøyt 370 sider, hvor en hipsterutgave av Bacchus, med langt rødt hår og langt rødt skjegg, leder oss gjennom historien fra Anatolia for ca 10 000 år siden, og fram til i dag. Bulgarsk vin er ikke nevnt.

Den er oversatt til flere språk, og finnes også på engelsk, for de som måtte foretrekke det. MEN: Den foreligger i fem utgaver på fransk, og det er den femte utgaven jeg har lest. Den har fått et nytt kapittel på 40 sider om Baujolais. Den franske utgaven er på 372 sider, den engelske på 264. Den engelske oversettelsen har jeg ikke lest, og jeg vet ikke hvilken utgave denne er basert på og hva man ikke finner i den engelske utgaven.

Det er også noen tegneserier om vin i Italia, som jeg vil komme tilbake til. Men det er franske tegneserier. De fleste er om fransk vin (som jeg kommer tilbake til under Tour de France), og de er skrevet på fransk.

Italiensk vin

Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet.

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg