I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 2: Burgas / – Veliko Tarnovo /

Som ventet ble det en massespurt på første etappe, og franske Paul Magnier fra Soudal Quick-Step stakk av med seieren. Kort tid før mål var det en massevelt. Mange gikk ned i velten, blant andre UnoX-rytteren Erlend Blikra, som lå ganske godt an før velten. Vi får bare håpe at han ikke ble skadet, i alle fall ikke alrvorlig. Jeg klarte ikke å se hva som egentlig skjedde i den velten. Beste nordmann ble Tord Gudmestad, som sykler for Dechatlon CMA CGM Team. Beste Uno-X rytter ble Johannes Kulset på 25. plass. Men alle fikk samme tid som hovedfeltet, 10 sekunder etter vinneren.

Andre etappe er en 220 km lang, kupert etappe. Hvis det hadde vært lenger ute i rittet, kunne det ha blitt en bruddetappe. Men jeg tviler på at et brudd får gå allerede på andre etappe. Etappen avslutter oppover de siste to kilometrene, med opp til 9% stigning, så det er ikke en etappe for de typiske spurterne.

Etappen starter på Trakiasletten, etter egentlig der denne møter Svartehavet. Den går et stykke vestover på sletten og over Balkanfjellene, før vi ender på Donausletten. Jeg velger å holde meg på Trakiasletten i dag, og kommer tilbake til Donausletten i morgen.

Etappen går ganske langt øst og nord på Trakiasletten. Trakiasletten er et viktig landbruksområde. I denne østlige delen produseres det mest frukt og grønsaker. De lar vi få vokse i fred, og går til vinen. Det er ganske mange vinmarker. Områder som Stara Zagora, Nova Zagora og Korten blir nevnt, men her svikter mine kunnskaper om bulgarsk geografi. Det har vært dyrket mest rødvin i denne delen, men det produseres nå også en del hvitvin av Chardonnay, Sauvignon Blanc, Muscat og Traminer.

Så langt jeg klarer å finne ut, er de viktigste vinområdene lenger vest, vest for dagens etappe. Her produseres mest rødvin. Det dyrkes bordeaux-druer. Videre en druesort som var ny for meg: Ruby Cabernet. Det er en kryssning av Cabernet Sauvignon og Carignan, og den ble utviklet i California, for å få en vindrue som ga høyt utbytte, og samtidig en viss kraft og finesse. Den gir en enkel, lettdrikkelig vin. I tillegg til i Bulgaria, dyrkes den i Central Valley i California, og deler av Australia og Sør-Afrika. Dens mangel på kompleksistet gjør at den brukes mest til bulkviner i ulike blandinger. Basert på beskrivelsen, kommer jeg ikke til å lete aktivt etter vin laget av denne druen.

Det dyrkes også to lokale druer: Mavrud og Pamid. Mavrud regnes som flaggskipet av lokale druer. Mavrud er en opprinnelig bulgarsk drue, som også dyrkes i Hellas under navnet Mavroudi. Det er en drue med tykt og mørkt skall. Utbyttet er relativt lavt, og den skal gi en vin med god tannin- og syrestruktur. Den antas å komme fra området Asenovgrad i Bulgaria.

Pamid er en bulgarsk, rosa drue som brukes til å lage en lys og enkel rødvin, ment å skulle drikkes ung.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.