Daily Archives: 2026-05-16

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 8: Chieti – Fermo

Leave a comment

Jonas Vingegaard viste, som ventet, at han mener alvor i årets Giro d’Italia, og tok hjem etappeseieren. Alfonso Eulálio beholdt den rosa ledertrøyen, 3.17 foran Jonas Vingegaard, som nå ligger på andre plass. Johannes Kulset kom inn på 25. plass, 4.24 bak Jonas Vingegaard, g har nå falt ned til 20. plass i sammendraget. Giro d’Italia avgjøres først og fremst i fjellene, og de som har ambisjoner i sammedraget må henge med her.

Dagens etappe er en 159 km lang, kupert etappe. Det starter flatt, men blir kupert mot slutten, med ikke veldig lange, men bratte stigninger. Avslutningen har blitt sammenlignet med Ardennerklassikerne. De siste ca 3,5 km mot mål er det brutale stigninger. Dette er en avslutning som passer ganske eksplosive klatrere.

Vi har nå kommet til Adriaterhavet, på Italias østkyst. Appenninnene gjør at være og klimaet er ganske ulikt på øst- og vestkkysten.

For inntil ikke så mange år siden, var Abruzzo noe så atypisk for Italia som et ganske oversiktlig vinområde. I forbindelse med innføring av EU-regler for klassifisering av blant annet vin, fikk mange hastverk med å etablere nye klassifiseringer innenfor de nasjonale reglene, som kunne videreføres, i alle fall som en overgangsordning, etter at EU-reglene trådte i kraft. Detaljene her har jeg ikke satt meg inn i.

Fortsatt er Abruzzo likevel ganske oversiktlig. Det er tre store, geografisk overlappende områder for rødvin, hvitvin og rosévin. Som jeg skrev til gårsdagens etappe, så strekker disse seg inn i det området hvor vi var i går. Innenfor disse er det noen avgrensede områder med egne klassifiseringer. Abruzzo er først og fremst en rødvinsregion.

Jeg starter med rødvinen Montepulciano d’Abruzzo, og jeg tar med det som har forvirret flere enn meg, og som jeg pleier å nevne hver gang vi er i dette området. En ganske vanlig måte å betegne en vin på i Italia er Drue fra sted, som Montepulciano d’Abruzzo. Det er vin laget i Abruzzo av druen Montepulciano. Men Montepulciano er også navnet til en by i Toscana, og i området rundt denne byen lager de vinen Vino Noblie di Montepulciano, altså nobel vin fra Montepulciano. Norsk skrivemåte gjør at vi unngår Donald Trump-feilen å forveksle Nobel med noble, når har kritiserer Norge for ikke å ha gitt ham “The Noble Prize”. Vino Nobile di Montepulciano er laget av Sangiovese, og er en mørkere og kraftigere rødvin enn Montepulciano d’Abruzzo.

Jeg lærte å kjenne Vino Nobile di Montepulciano før jeg smakte Montepulciano d’Abruzzo. Første gangen jeg husker at jeg smakte Montepulciano d’Abruzzo var da vi “helt tilfeldig” besøkte en venn i Danmark, som da bodde i Lemvig, da Giro d’Italia startet i Danmark i 2012. Vi satt den gangen i hennes hage og drakk rosé champagne (jeg fikk ikke tak i rosé Franciacorta), mens de syklet forbi på veien rett utenfor hagen hennes.

En italiensk vinprodusent sponset Giro d’Italia. En Montepulciano d’Abruzzo ble solgt som en “Giro-vin”, og vi drakk den til middag. Jeg ble overrasket over at to utgaver av det jeg trodde var den samme vinen, kunne være så ulike. Den vinen fikk denne gangen var en furktig, lysere og lettere rødvin enn hva jeg hadde ventet å få. Først senere fant jeg ut at dette var to helt ulike viner.

Området for Montepulciano d’Abruzzo omfatter en stor del av Abruzzo. Dagens målby ligger i et eget klassifisert område inennfor Montepulciano d’Abruzzo: DOCG Colline Terramane Montepulciano d’Abruzzo. Kravene innenfor denn klassifiseringen er strengere enn for DOC Montepulciano d’Abruzzo. De fleste av de beste montepulciano-baserte rødvinene fra Abruzzo kommer fra dette området. Av Vinmonopolets i alt 53 Montepulciano d’Abruzzo viner, kommer tre fra DOCG Colline Terramane Montepulciano d’Abruzzo. De koster fra ca 200 til ca 400 kr for en flaske. Jeg merker meg at Vinmonopolet bruker betegnelsen Montepulciano d’Abruzzo Colline Teramane, mens Italiensk vin bruker Colline Terramane Montepulciano d’Abruzzo. Hva som strengt tatt er korrekt, vet jeg ikke — men det er da heller ikke så viktig.

Hvitvinsklassifikasjoner DOC Trebbiano d’Abruzzo er geografisk identisk med DOC Montepulciano d’Abruzzo. Trebbiano er en betegnelse som dekker flere drusorter eller flere varianter. Trebbiano Abbruzzese (også kjent som Trebbiano d’Abruzzo), Trebbiano Toscano og en drue som har blitt skilt ut under navnet Bombino Bianco. Det er en del forvirring når det gjelder disse druene, og produsentene er ikke alltid riktig klar over hvilke av disse druene de dyrker. Trebbiano betegnes som en ganske nøytral drue, uten noe særlig kvalitetspotensial. Det kan være verdt å merke seg at druen som i Frankrike kalles Ugni Blanc, som brukes til produksjon av Cognac og Armagnac, er en variant av Trebbiano. Den brukes i Cognac og Armagnac nettopp fordi den gir en ganske nøytral vin med høy syre, som gjør den egnet til destillasjon for fremstilling av brandy. Trebbiano d’Abruzzo beskrives som en lettdrikkelig hvitvin som er godt egnet som ledsager til regionens fiskeretter.

DOC Cerasuolo d’Abruzzo er en klassifikasjon for rosévin, som også overlapper med Montepulciano d’Abruzzo og Trebbiano d’Abruzzo. Vinen lages av druen Montepulciano. Navnet Cerasuolo kommer av ordet cerasca, som er det lokale navnet på kirskebær. Det refererer til vinens kirksebæraktige farge. Det er en relativt mørk og kraftig vin til rosévin å være.

Av de nyere DOC som har blitt etablert, er det bare samle-DOC DOC Abruzzo som i praksis har fått noen særlig betydning. Geografisk overlapper den i hovedsak med de tre store som er nevnt. Innenfor denne kan man produsere rødvin, hvitvin og musserende vin, samt søt passito vin. Den tillater blant annet endrueviner laget av druer som Cococciiola, Malvasia, Montonico, Passerina og Peccorino. Det er i praksis først og fremst en hvitvinsappelasjon, og det er særlig vin laget av Peccorino som har markert seg.

De andre, nyere DOC-områdene betyr i praksis lite. De ligger dessuten ikke i de områdene som dagens etappe går gjennom. Det er også IGT-områder. En del produsenter foretrekker disse, da de gir større fleksibilitet. Men de går jeg heller ikke inn på.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.