I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 10: Viareggio – Massa TUDOR ITT

Det var ingen overraskelse at Jonas Vingegaard vant 17. mai-etappen, igjen foran Felix Gall. Afonso Eulàlio var bare 41 sekunder bak, på femte plass, og han har fortsatt den rosa ledertrøyen. Det ble ikke noen stor 17. mai-fest på de norske, med Johannes Kulset på 27. plass, 2.15 bak som den den beste.

I dag er det en helt flat tempoetappe på 40,2 km. For de som har ambisjoner om en god plassering i sammendraget, eller om å vinne etappen, er slike etapper viktige. En tempospesialist som Filippo Ganna vi nok satse på denne etappen. Man kan vinne, og ikke minst tape en del tid på en tempoetappe. For alle de andre som ikke har ambisjoner på egne vegne, og som ikke kan gjøre noe for å hjelpe sine kapteiner i dag, blir det en gjennomkjøring etter hviledagen.

Vi har nå flyttet oss over fjellet, og ned til havet på den andre siden. Både start- og målbyen ligger i Toscana, men nord og vest for de områdene som har gjort Toscana kjent som vinområde. Ved målbyen finner vi det lille området DOC Candia dei Colli Apuani. Ifølge Italiensk vin er dette et område som har utviklet seg fra å være et hvitvinsområde med Vermentino til å omfatte hvitvin, rødvin, rosévin og vin santo. Det som ifølge dem gjør området interessant, er de sjeldne, lokale druene Albarola, Vermentino Nero og Barsaglina. Det er druer som er ukjente for meg. De fremhever produsenten Podere Scurtarola.

Vi er utenfor de mest kjente vinområdene i Toscana, og da tar jeg med den litt atypiske vinen som Ingvild Tennfjord har tatt med fra Toscana i sin oversikt over noen italienske viner: Poggio Allora Vernaccia di San Gimignano 2024. Hun skriver om denne:

“Toscana er så mye mer enn Chianti! La meg presentere deg for druen vernaccia, som du antagelig ikke har vært borti før. Hvitvin som smaker av pære, med en litt feit, oljet overflate. Jeg liker at den veier litt på tungen. Drikk til spekemat og pasta.”

De fleste vintegneseriene er fransk, og de handler mest om franske vin. Det er i alle fall de jeg kjenner. Om det er noen lignende tegneserietradisjon i Italia, vet jeg ikke. Jeg leser ikke italiensk.

Disse to albumene handler om Toscana. Selv om vi ikke er innom de viktigste vinområdene i Toscana under årets Giro, velger jeg å ta dem med likevel. Lionello og Tessa Tomasini er bror og søster. Begge er vinprodusenter. Men deres filosofi og metoder er ulike. Tessa produserer biologisk vin. Lionello har et stort produksjonsanlegg, og er opptatt av å ha den beste teknologien. Mer sier jeg ikke om handlingen.

Det er to bøker og historien henger sammen. De har stive permer, så det blir vel feil å kalle dem hefter. In vino veritas – Tome 01: Toscane og In vino veritas – Tome 02: Toscane Seconde Partie.

Det mest kjente produktet fra dette området av Toscana, er marmor fra Carrara, litt nord og litt inn i landet fra dagens målby.

Carraramarmor er brukt som fasade- og gulvstein på Operahuset i Oslo. De som husker nesten 20 år tilbake, vil huske at det var mye diskusjon om hva slags stein man skulle bruke. Erfaringene med Carraramarmor fra Finlandiahuset i Helsinki var ikke gode. Der har steinplatene “slått seg” og løsnet. Om jeg har forstått det rett, er det særlig kulden som er et problem der. Helsinki er kaldere enn Oslo, men marmoren tåler ikke godt norsk kulde heller. Marmoren har også gulnet, som også noen mente at ville skje med den steinen. Det var selvfølgelig mye nasjonalpolitikk i dette, og noen mente at man burde bruke en norsk stein. Jeg husker ikke lenger hvilken. Jeg er ikke uenig i at man i norske signalbygg, som Operaen er, så langt som mulig bør bruke norske byggematerialer — i alle fall på de synlige delene av bygget.

For noe år siden besøkte jeg Taj Mahal i Agra, i India. Det er bygget av Makrana marmor fra Rajasthan i India. Den er hvitere og langt hardere enn Carraramarmor. Kulde er neppe et stort problem i den delen av verden. Det er veldig lite vanninntrengning i Makrana marmor, og det er gjerne vann i kombinasjon med kulde, som pleier å være et problem. Men jeg er ikke noen ekspert på dette. Uansett: Det hadde vært flott med slik stein, når man likevel ikke valgte noe norsk.

Italiensk vin

Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet.

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg