I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 12: Imperia – Novi Ligure

Jhonatan Navarez tok sin tredje etappeseier. En stor gruppe, hovedfeltet, kom inn 3.24 etter vinneren. I den gruppen var Embret Svedstad-Bårdseng, Johannes Kulset, Johannes Staune-Mittet, Jonas Vingegaard og ikke minst Afonso Eulálio. Når Afonso Eulálio kom inn på samme tid som Jonas Vingegaard, betyr det at han fortsatt har den rosa ledertrøyen. Andreas Leknessund og Markus Hoelgaard kom i brudd og kjørte godt så lenge det varte, men det varte ikke. De kom inn 29 minutter etter vinneren.

I dag er et en 177 km lang etappe hvor de skal over en høyde når de har syklet rundt 2/3 av etappen. Det ser ut som en etappe for de som henger med i ikke altfor harde bakker, og som evner å spurte i en slak motbakke mot mål.

Dagens etappe starter i Liguria. Målbyen er i Piemonte, selv om navnet kunne tyde på at vi fortsatt er i Liguria.

For meg har ikke Liguria fremstått som et av de mer interessante vinområdene i Italia. Da vi for noen år siden var i San Remo, ba jeg om en lokal hvitvin på restauranten hvor vi spiste. De kom med en vin fra Piemonte. Det er ikke langt til Piemonte, og det var ikke noe dårlig vinvalg. Men slikt tyder på liten stolthet over vinen fra eget område. Min veiviser til lokale viner har ofte vært restauranter, hvor de har funnet fram til noen gode viner også i områder som ikke er særlig kjente for god vin. Dagen etter gikk til jeg en vinhandler og kjøpte noen flasker vin fra Liguria. Jeg husker ikke lenger hvilke viner det var, men det var ikke viner som gjorde noe dypt inntrykk.

Vi er i området DOC Riviera Ligure di Ponete. Her produseres hvitvin, rosévin og rødvin. Ifølge Italiensk vin er det hvitvinen som er mest interssant. Den er som regel laget av Vermentino og/eller Pigato. Druene dyrkes fra kysten og opp til 400 meters høyde. Det er vinen fra de høyereliggende områdene som er mest interessant. Her forlater vi Liguria for denne gangen.

Som nevnt ender etappen i Piemonte, og vi skal holde oss i Piemonte i morgen også. Piemonte er antageligvis det fremste vinområdet i Italia. Når etappene offentliggjøres og jeg ser på etappene i Piemonte, pleier ofte min første reaksjon å være noe i retning av at “de har klart å unngå de beste vinområdene denne gangen også”. Men ved nærmere ettertanke, er ikke det nødvendigvis så dumt. Stjerner som Barolo og Barbaresco, og de populære Barbera-vinene, kan lette komme til å overskygge de andre, utmerkede vinene fra Piemonte. Det er greit å måtte lete etter noen gode viner som ikke er like godt kjent. Det finnes ganske mange av dem i Piemonte.

Vi kan starte med DOC Piemonte. Dette er en klassifikasjon som omfatter det meste av de vinproduserende deler av Piemonte. Den er mer typisk for slike omfattende klassifikasjoner, enn DOC Emilia Romagna, som vi var innom til 9. etappe. Den ble opprettet i 1994, for at produsenter utenfor de nærmere avgrensede DOC og DOCG-områdene skulle kunne produsere DOC-klassifiserte viner, og for at det skulle være mulig å lage DOC-klassifisert vin med andre druer enn de som er tillatt innenfor de nærmere avgrensede DOC-områdene. Det er ikke overraskende at de som kan bruke kjente og mer prestisjefylte klassifiseringer, velger å bruke disse. Men det kan være greit å velge en klassifisering som viser at vinen kommer fra Piemonte, heller enn fra et område som bare er kjent for de spesielt interesserte. Jeg siterer følgende fra Italiensk vin:

“Noen produsenter anvender også heller DOC Piemonte, særlig i supermarkedene, da navnet vinner større gjenkjennelse enn små ukjente DOC viner.”

Veldig mye er tillatt innenfor denne klassifikasjonen, så det er ikke mulig å si noe om hva som er typisk for viner klassifisert som DOC Piemonte.

Vi kommer inn i den delen av Piemonte som heter Monferrato, nærmere bestemt den delen av Monferrato som heter Monferrato Alto, den høye delen av Monferrato. Det er den delen i sør-øst, der Monferrato stiger opp mot Appenninene. Det er en DOC som heter DOC Monferrato. I likhet med DOC Piemonte, er dette en DOC hvor det tillates et stort antall druer, og hvor det kan produseres mange typer vin. Jeg går ikke nærmere inn på den.

Barbera er en drue som det dyrkes mye av i Piemonte, også her. Vi har områdene DOC Barbera del Monferrato og DOCG Barbera del Monferato Superiore. For at vinen skal kunne kalles superiore må vinen ha minst 13% alkohol, og den må lagres i minst 14 måneder, hvorav minst seks på eikefat, før den slippes i markedet. Det er et stort område, som geografisk også omfatter i alle fall det meste av Asti-området. Barberaprodusenter i Asti vil nok stort sett foretrekke klassifikasjonen Barbera d’Asti. Når en vin selges som endruevin, er den ikke nødvendigvis laget bare av denne ene druen. I Italia skal den angitte druen utgjøre minst 85%. Det resterende 15% kan være andre druer. Ifølge Italiensk vin utnytter produsentene i Monferrato dette i større grad enn produsentene i Asti, slik at de blander inn Dolcetto, Grignolino og Fresia. Vinen blir ikke noe dårligere av at man bruker flere druer. Men jeg vil helst at hvis vinen presenteres som en endruevin, da skal den være laget bare av den druen. Vi som er litt nerdete vil kjenne hvordan en vin laget av 100% Barbera smaker. På Vinmonopolets nettsider er det gjerne angitt hva slags druer det er i vinen. Vinmonopolet har to Barbera del Monferrato, og de er begge laget av 100% Barbera. Skjønt to? Den ene av de er markert som utsolgt.

Cortese er en grønn/hvit drue som er hjemmehørende i Piemonte. Druen er særlig populær i området Gavi, litt lenger øst, som vi ikke kommer til denne gangen. Men det er en egen klassifikasjon DOC Cortese dell Alto Monferato. Men så var det dette med kjente navn som er bedre egnet til markedsføring. Det er en tendens til at produsenter velger å markedsføre sin vin som DOC Piemonte Cortese.

Vi er også i nærheten av et område som jeg synes er interessant: Aqui. Her lager de den DOCG-klassifiserte, lette, alkoholsvake, røde musserende vinen Brachetto d’Aqui, en vin som er min favoritt til jordbær. Som navnet tilsier, er dette en vin laget av druen Brachetto i Aqui. Det er ikke så lenge til vi igjen har jordbærsesong, skjønt jeg er akkurat nå i Syd-Frankrike, og her er jordbærsesongen godt i gang. Jeg oppdaget Brachetto d’Aqui på den måten jeg har oppdaget flere gode viner: Som del av vinpakken på en restaurant. Vi fikk den servert til en jordbærdessert. Det jeg ikke var klar over før jeg begynte å undersøke dette området nærmere i forbindelse med denne etappen, er at det også er en DOC Dolcetto d’Aqui fra det samme området. De tre mest kjente røde/sorte druene i Piemonte er Nebbiolo, som er den mest prestisjefylte, druen for aristokratiet. Barbera var bondedruen. Dolcetto blir gjerne omtalt som en drue for hverdagsvin. Jeg synes en Dolcetto kan være et godt valg hvis man vil ha rødvin til pizza. Men jeg kan ikke huske å ha drukket en Dolcetto fra Aqui.

Litt øst for Aqui ligger området Ovada, hvor vi har DOC Dolcette di Ovada og DOCG Dolcetto di Ovada Superiore. I dette området tillates bare Dolcetto. Tidligere ble Dolcetto også kalt Uva di Ovada. Vinene er gjerne ganske lette, men har mer struktur enn Dolcettovinene fra Aqui. For at vinen skal kunne betegnes som superiore, må den ha minst 12,5% alkohol og være lagret i minst et år på eikefat. Vil man ha Dolcetto på sitt beste, kan man velge en vin fra DOCG Dogliani, et området vi ikke er innom i år.

Vi er i nærheten av byen Alessandria, som jeg til nå ikke har nevnt. Det er fordi morgendagens etappe starter i den byen, og fortsetter nordover. Vi vil starte i noe av det samme området i morgen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.