Daily Archives: 2026-05-22

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 13: Alessandria – Verbania

Leave a comment

De mest utpregede spurterne ble, som ventet, kjørt av i stigningene et stykke før mål. Alec Seagert klarte å rykke fra feltet før mål, og vant etappen på ganske overbevisende måte. Tre sekunder etter kom et stort felt. Om det kunne kalles hovedfeltet, er ikke helt åpenbart. Uansett: Der satt Sakarias Koller Loland (eller er det Løland?), Johannes Kulset, Embret Svestad-Bårdseng, Andreas Leknessund, og ikke minst Jonas Vingegaard og Afonso Eulálio. Afonso Eulálio fikk seks bonussekunder på en innlagt spurt, og hans forsprang på Jonas Vingegaard økte fra 27 til 33 sekunder, uten at jeg tror at det kommer til å få noen betydning.

I dag er det en for det meste flat etappe på 186 km. Men de skal over et par mindre høyder mot slutten. Det kan være muligheter for bruddsterke ryttere mot slutten.

Etappen starter i Alessandria, ikke langt fra der det var målgang i går, og fortsetter nordover i Piemonte. Jeg skal ikke gjenta det jeg skrev i går.

Jeg velger å starte litt øst for dagens startby, i Tortona, til området DOC Colli Tortonesi. Vi er i et kryssningspunkt der Appenninene ender og hvor Liguria, Piemonte, Toscana og Emilia-Romagna møtes. Vi er langs det som var hovedtransportåren mellom Torino og havnebyen Genova, noe som har gitt velstand til området. Så vidt jeg vet er ikke ruten for Milan Sanremo lik hvert år, men i alle fall i 2025 syklet de gjennom dette området, og fortsatte til Genova.

Det DOC Colli Tortinesi er mest kjent for i dag, er hvitvin laget av druen Timorasso. Ifølge Italiensk vin var denne druen “den stygge andungen”, som var nær ved å forsvinne etter phylloxeraen. Men siden 1980-tallet har den igjen kommet på banen, og regnes i dag som Piemontes mest karakterfulle grønne sort. Ingvild Tennfjord skriver begeistret og gir terningkast 6 til Vietti Timorasso Derthona. Den lokale produsentsammenslutningen har vedtatt at vinen nå skal kalles Derthona, som er et gammelt navn for Tortona. I første omgang er det frivillig, men man håper at dette skal bane vei for en selvstendig DOC for denne vinen. Fortsatt ifølge Italiensk vin var Walter Massa hos Vigneti Massa en foregangsmann når det gjaldt å reintrodusere druen. I starten ble han betraktet som litt av en tulling, men han fikk rett og andre har siden fulgt etter.

I Italiensk vin fremhever de flere produsenter, og skriver at Massa fortsatt er ledende. De har lengst erfaring og de eldste vinstokkene. Et annet navn som jeg merker meg, og som jeg vil fremheve i denne sammenhengen, er Franco Martinetti og Marina Coppi, som er barnebarn til den lokale sykkelhelten Fausto Coppi. Vinmonopolet har 16 Timorasso-viner fra DOC Colli Tortonesi, som koster fra 230 til 505 kroner. Ingen av dem ser ut til å være fra de to produsentene jeg nevnte. Fausto Coppi hedres hvert år i Giro d’Italia, ved at giroens høyeste punkt kalles Cima Coppi, hvor det gis doble klatrepoeng. I år er det på 19. etappe, på Passo Giau som er 2236 meter.

Før vi dreier nordover, gjør jeg et tilsvarende utslag vestover til Asti. Skjønt det er til byen Asti. Vi behøver ikke dra helt dit for å komme inn i vinområdet Asti. Så vidt jeg kan se, går etappen gjennom dette området.

Asti er et ganske stort område. Jeg velger å starte med rødvin, Barbera d’Asti. DOCG Barbera d’Asti produseres i høydene i den østlige delen av Asti, ikke langt fra der dagens etappe starter. Barbera er en rød/sort drue som gir en vin med kraftig farge, mye smak, høy syre og lite tanniner. Som jeg nevnte til 12. etappe, har Barbera blitt betraktet som bondevinen, mens Nebbiolo (som vi kommer til) er aristokratiets vin. En Barberavin passer godt til pizza og pastaretter. Om det er den rette vinen til pasta, kommer selvfølgelig an på hva man har på pastaen. Den passer fint til en pasta med en form for kjøttsaus, men jeg ville valgt noe hvitt til pasta med sjømat. Jeg bruker gjerne en barberavin når jeg skal ha rødvin i maten. Jeg pleier å ha en kartong barberavin i kjøleskapet, som er beregnet til matlaging.

Dolcetto d’Asti produseres i omtrent det samme området som Barbera d’Asti, men de er ikke helt identiske. Som jeg har nevt tidligere, har Dolcettoviner gjerne vært ansett som hverdagsvin. Som nevnt ovenfor kan en Barberavin passe godt til pizza. Jeg har ofte valgt en Dolcettovin hvis jeg vil ha rødvin til pizza (som regel pleier jeg å drikke øl når jeg spiser pizza, slik de visstnok også gjør i “pizzahovedstaden” Napoli).

Jeg går til desserten, selv om vi ikke på langt nær er gjennom hele menyen. Til 12. etappe skrev jeg at min favorittvin til jordbær er Brachetto d’Aqui. Andre foretrekker Moscato d’Asti. Begge fungerer utmerket, og smak er subjektivt. Prøv begge når vi kommer til jordbærsesongen, og se hvilken du foretrekker. Jeg går igjen til Ingvild Tennfjord, som skriver begeistret om og gir terningkast 6 til Vajra Moscato d’Asti. Hun skriver bl.a:

“Den perfekte følgesvenn til både ostekake, sorbet, mousse og pavlova. Men det er for ambisiøst nå. En pose smågodt holder.”

Men som litt for ofte skjer når en vin får god omtale av en mye lest vinanmelder: Den ser ut til å være utsolgt, og er ikke lenger listet hos Vinmonopolet. Men den kommer kanskje igjen?

Moscato d’Asti er en relativt alkoholsvak (5-6%), musserende vin laget av druen Muscat, eller Moscato som den heter i Italia. Den har relativt lavt kullsyretrykk, og er mer fizzante enn spumante.

Det finnes også en Asti Spumante, som har litt mer alkohol (ca 9%) og har trykk som en musserende vin.

Vinene lages med det som kalles Astimetoden. Den gjæres i en trykktank, en autoklav, og tappes under trykk. Jeg kjenner ikke detaljene godt nok til å si hva som eventuelt er forskjellen fra annen tankgjæring, gjerne kalt Charmatmetoden, som brukes bl.a. ved produksjon av Prosecco. Det lages også en musserende vin med tradisjonell metode, med andregang gjæring på flaske. Produksjonen er liten.

På veien nordover skal vi gjennom, eller vi passerer i alle fall DOC Grignolino del Monferrato Casalese. Det kan hende jeg har vært innom dette tidligere, når Giroen har vært på vei nordover i Piemonte. Men jeg husker ikke området. Grignolino er en drue som kommer fra dette området i Piemonte, og finnes få andre steder. Noen har visstnok plantet den i California — men der prøver man det meste av druer. Det er en rød/sort drue som har mange kjerner, og mye tannin. Navnet kommer av grignolo, som betyr kjerne/stein på den piemontesiske dialekten. Grignolino ble en gang spådd å bli det samme i forhold til Barolo og Barbaresco, som Beaujolais er til Bourgogne: Et lettdrikkelig alternativ som er raskt drikkeklar. Men det har til nå ikke slått til.

Vi beveger oss så opp til det området som kalles Alto Piemonte, altså øvre Piemonte. Vi skal nå til den edleste av Piemontes druer: Nebbiolo. Det er druen som gir oss Barolo og Barbaresco. Nebbiolo gir en ganske lys, ofte brunrød vin, som utseendemessig kan gi inntrykk av en relativt lett rødvin. Men synet bedrar. Nebbiolo er en vin med mye smak og markerte tanniner.

Gattinara og Ghemme ligger på hver sin side av elven Sesia. Går vi noen hundre år tilbake, var disse vinene dyrere enn viner som Barolo og Barbaresco. Slik er det ikke lenger. Det var en stund slik at vi kunne si at disse vinene var relativt rimelige, sammenlignet med de mer berømte Nebbiolovinene lenger sør. Men nå virker det som om mange har oppdaget disse vinene, og de er ikke lenger så rimelige som de en gang var.

DOC Boco ligger litt lenger nord. Det er et lite område, og vinene herfra sies å være noen av de mest elegante fra Alto Piemonte. Jeg smakte nylig en Barbaglia Uva Rara 2023 fra Boca, laget på den lokale og sjeldne druen Uva Rara. Slik jeg har forstått det, er Uva Rara en drue man oftest finner i blandinger. Men her er det bare den druen. Det er en fruktig og ganske lett rødvin. Et interessant bekjentskap. Her er Aperitifs omtale av vinen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.