I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 14: Aosta – Pila

Det var god kjøring av Andreas Leknessund, med god hjelp fra Markus Hoelgaard, men det holdt likevel ikke til bedre enn andreplass, bak vinneren Alberto Bettiol. I sammendraget ble det ingen endringer av betydning. Afonso Eulálio har fortsatt sine 33 sekunder på Jonas Vingegaard. Johannes Kulset er beste norske på 22. plass, 10:06 bak Afonso Eulálio.

Nå er det en 133 km lang fjelletappe med toppavslutning. Jeg vil tro at Jonas Vingegaard nå går forbi Afonso Eulálio, og sannsynligvis overtar han ledertrøyen. Jeg tviler på at Felix Gall vil ta nesten to minutter på Jonas Vingegaard, men man vet aldri .

Vi er i Vallé d’Aosta, en dal i grenseområdet mot Frankrike. Mot vest ligger Mont Blanc-massivet. I den vestlige delen er Mont Blanc-tunnelen, som kan ta en gjennom Mont Blanc massivet og inn til Chamonix i Frankrike, og mot nord finner vi St Bernhard-tunnelen, som kan ta oss inn til Bourg-Saint-Pierre i Valais-dalen i Sveits. Jeg tror ikke man kan sykle gjennom noen av de tunnelene, så folk som sykler er henvist til å sykle over fjellet.

De snakker et språk som er en slags blanding av italiensk og fransk. Regionen grenser også mot Sveits, men i Sveits er både franske og italiensk offisielle språk. Fransk er språket i denne delen av Sveits. Det er ett klassifisert vinområde, Valle d’Aosta DOC, som er delt i syv underområder. Vindruene vokser i hovedsak i sydvendte skråninger, altså på nordsiden av dalen. Det meste av etappen går på dalens nordside, og de to første kategoriserte stigningene er inne i sidedaler nord for dalen. Etappen gjør en sving og fortsetter på sydsiden, før den avsluttes med en stigning opp til Pila, på sydsiden.

Det er vanskelig å få oversikt over viner fra Valle s’Aosta. Det er mange små drueprodusenter, og selve vinproduksjonen domineres av kooperativer. Det dyrkes mange ulike druetyper, hvorav noen lokale. I det første området rytterne kommer inn i, Donnas, produseres det særlig rødvin på Nebbiolo. Vinene kan i stil minne om nebbiolovinene fra de høyere delene av Piemonte og Valtellina i Lombardia. Mye rødvin lages av den lokale druen Petit Rouge og en del lokale slektninger.

Lengst oppe i dalen, opp mot Mont Blanc-massivet, ligger Morgex de la Salle. Her produseres en tørr hvitvin av den lokale druesorten Prié Blanc. Det spesielle med denne druen er at den er plantet på egne røtter, og ikke podet. Så her kan ikke phylloxeraen ha herjet. Mange av vinstokkene er over 100 år gamle. Jeg noterer meg også at druen har et fransk, og ikke italiensk navn. I Itanliensk vin nevner de også en søt, fatlagret Chaudelune Vin de Glace. De skriver ikke mye om den, men Vin de Glace betyr isvin. Det er den eneste italienske eiswein som jeg har lest om, men jeg har ikke smakt den.

Litt tilbake til vinstokkene. De fleste vinstokkene i Europa er europiske sorter podet på amerikanske rotstokker. Jeg vet egentlig ikke noe om dette, men jeg nekter å tro at rotstokken ikke har betydning for hvordan druene blir, når andre druer et podet på rotstokken. Jeg har noen ganger støtt på betegnelser for ulike rotstokker, men det har vært ganske tekniske betegnelser som sier svært lite. Vinlitteraturen er stort sett helt taus om dette.

Ut fra beskrivelsene fremstår Vallé d’Aosta som et interessant vinområde. Men man bør nok besøke området om man vil utforske vinene herfra. Selv har jeg bare smakt to viner fra Vallé d’Aosta, en hvit fra Morgex og en rød laget av den lokale druen Fumin. Fumin er en interessant drue, som ikke må forveksles med Furmint (den som brukes for å lage Tokaj), slik Vinmonopolet faktisk gjorde i sin beskrivelse av vinen. Jeg har skrevet flere ganger at fargen sitter i skallet, og man får en hvit most om man siler den fra skallet. Men Fumin er et av unntakene, som har farget most, og den gir en kraftig vin med mørk farge.

Vinmonopolet har 13 rødviner fra Valle d’Aosta. De er laget av mange ulike druer, så jeg går ikke nærmere inn på de enkelte. De har fire hvitviner, også de med en stor variasjon av druer. De har også to musserende viner.

Italiensk vin

Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet.

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg