Daily Archives: 2026-05-26

Sveits, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 16: Bellinzona – Carì

Leave a comment

Så lyktes det endelig, da Fredrik Dversnes vant spurten og sikret UnoX deres første etappeseier i Giro d’Italia. Det var han mot tre italienere, hvorav to på samme lag i bruddet, som etter min vurdering gjorde Fredrik Dversnes prestasjon enda bedre. Han heter Fredrik Dversnes Lavik. Jeg har stort sett hørt ham omtalt som Fredrik Dversnes, og det er det navnet som brukes på rytterpresentasjonen på Giro d’Italias nettsider. Men i resultatlisten står han som Fredrik Lavik.

Jeg blir noen ganger overrasket over at spurtagene ikke klarer å kontrollere en slik etappe, og at et brudd med fire ryttere får gå fra start til mål. Men det er nok mye lettere å mene slikt når man sitter tilbakelent og ser det hele på TV, enn når man er ute og sykler, eventuelt prøver å dirigere de som sykler. Og det sier også mye om hvor sterkt de fire i bruddet syklet.

Etappen ble nøytralisert og tiden tatt ved passering av mål før den siste runden inne i Milano. Dermed var det ingen grunn for de som ikke hadde ambisjoner om etappeseier eller spurtpoeng å risikere noe mot slutten. I sammendraget skjedde det ingen endring.

Nå begynner helvetesuka i Giro d’Italia. Rittet avgøres gjerne i den tredje uken med mye fjell. Dagens etappe går i Sveits. Det er en 113 km lang fjelletappe, med toppavslutning. Det er den korteste etappen i årets Giro, om vi holder tempoetappen utenfor. På slike for proffene korte etapper med mye fjell, kan noen få problemer med tidsgrensen. Ryttere som ikke er særlig klatresterke henter gjerne inn en del av det tapte i utforkjøringer og på til tider relativt lange “transportstrekninger” i dalene. Når etappene blir korte og heftige, rekker de ikke alltid å hente inn nok av det de har tapt i klartringene.

Jeg tviler på at Jonas Vingegaard gir fra seg den ledelsen han har. Det er meget mulig at han tar nok en etappeseier og øker ledelsen.

Vi er nå i Sveits. Sveits er et land med fire offisielle språk: Tysk, fransk, italiensk og retoromansk. Tysk er det dominerende språket, som flest snakker. Deretter tror jeg det er fransk. Hvor mange som snakker italiensk eller retoromansk, vet jeg ikke. De snakker retoromansk i området langs den øvre delen av Rhinen. Her er det jeg skrev om mitt møte med retoromansk da jeg syklet langs Rhinen i 2016:

“Jeg var innom en bensinstasjon for å fylle opp vannflaskene mine. Damen bak disken hadde en heftig diskusjon med en kunde. Jeg forsto ingen ting av det de sa. Jeg spurte på min dårlige tysk om de snakket retoromansk. Damen lo høyt, og bekreftet at det gjorde de. Hun mente at det språket burde jeg lære. Hvis jeg hadde hatt tid og energi til det, skulle jeg gjerne ha lært meg flere språk. Men retoromansk står ganske langt nede på listen over hvilke språk jeg øsnker å lære, om det står på den listen i det hele tatt — selv om jeg synes minoritetsspråk er interessant. For meg hørtes det ut som en underlig blanding av sveitsertysk og italisenkk, og kanskje er det det det er.”

For tiden har jeg nok med å prøve å få min fransk opp på et brukbart nivå.

Størstedelen av sveitsisk vinproduksjon er i den franskspråklige delen, Romandie. Sykkelinteresserte vil kjenne igjen navnet fra rittet Tour de Romandie, som for mange er et oppkjøringsritt til Tour de France. Romandie omfatter området rundt Genevesjøen (Vaude), og Valaisdalen. Språkskillet mellom tysk og fransk går litt nedenfor midten av Valaisdalen, ved Sierre. Det er omtrent ved Cras Montana, som fikk mye omtale etter den tragiske brannen under en nyttårsfeiring. Til 14. etappe nevnte jeg at St Berhard-tunnelen går fra Vallé d’Aosta. I andre enden er Sveits, og da er man i Valais, og man kommer til Martigny, som ligger der Rhônen gjør en 90 graders sving og dreier nordover mot Genevesjøen og Montreux. Men vi skal ikke dit. Bellinzona er også viktig trasnportmessig, blant annet mot Gotthardtunnelen.

På tysk heter dalen Wallis, og på franske Valais. Det produseres noe vin i Wallis, men det meste produseres lenger nede, i Valais. Noe som har overrasket meg i flerspråklige land, er hvor skarpe slike språkskiller kan være. Ovenfor Sierre går alt på tysk, og nedenfor går alt på fransk. Skjønt sveitsere er generelt ganske språkmektige. Da jeg tok inn på et hotell i Vispenterminen, et stykke opp fra Visp i Wallis, fortalte damen som drev hotellet at hun opprinnelig var franskspråklig, men hadde valgt å slå seg ned i et tysktalende område. Hun fortalte det på et utmerket engelsk.

Vi er i den italienskspråklige delen av Sveits, i kantonen Ticino, som på tysk og fransk kalles Tessin.

Ticino er et vakkert område, som ligger ned mot Lago Maggiore. Jeg har bare sett bilder og film fra disse alpesjøene, jeg har dessverre ikke vært der. De ser fantastisk flotte ut. Men jeg har en ubehagelig følelse av at det er veldig dyre områder, som tradisjonelt har tiltrukket seg rike turister. Nærheten til denne og noen mindre sjøer virker temperaturstabiliserende.

Det er et ganske lite vinområde, hvor vinmarkene ligger spredt. I området dyrkes først og fremst Merlot. Merlot utgjør nær 80% av vinproduksjonen.

Vinmonopolet har åtte rødviner fra Ticino, fem er laget av Merlot, en av Nebbiolo, en av Cabernet Franc og en laget av en blanding av flere druer. Det er ganske dyre viner, som koster fra ca 460 til 1500 kroner for en flaske. Jeg kjøper ikke så dyre og for meg ukjente viner, bare for å smake på dem, for å finne ut om den kan være verdt prisen eller ikke. Men de beskrives som gode viner, og noen mener de kan måle seg med viner fra Bordeaux.

Vinmonopolet har også en hvitvin, laget av en blanding av Chardonnay, Müller-Thurgau og Pinot Gris. Også den er ganske dyr, 556 kroner for en flaske. Det er ikke akkurat overarskende at sveitsisk vin, som så mye annet fra Sveits, er dyr. Om den er verdt prisen, er et annet spørsmål. Jeg har ikke smakt noen viner fra Ticino, så jeg er ikke den rette til å svare på om disse vinene er verdt prisen. Det jeg har drukket av annen sveitsisk vin, har ikke gjort noe dypt inntrykk.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.