Daily Archives: 2026-05-29

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 19: Feltre – Alleghe (Piani di Pezzè)

Leave a comment

Så ble det en ganske samlet spurt til slutt, og Paul Magnier var den raskeste i går også. Han har nå tatt tilbake poengtrøyen, med en 37 poeng ledelse foran Jhonatan Navarez. Det blir neppe mange poeng til spurterne de to neste dagene, og jeg tror at Paul Magnier vil være raskere enn Jhonatan Navarez på avslutningsetappen i Roma, og at Paul Magnier dermed sikrer seg poengtrøyen. Afonso Eulàlio fortsetter å imponere. Selv om han er hektet av når det gjelder sammenlagtseieren, har han et ganske solid grep på den hvite ungdomstrøyen. I sammendraget var det ingen endringer av betydning, og Jonas Vingegaard har fortsatt den rosa ledertrøyen.

Som det gjerne er mot slutten av Giroen: Fjell, 151 km med toppavslutning. Etappen er realtivt kort, 151 km. Men det er seks klassifiserte stigninger og de skal opp 5000 høydemetre. Passo Giau er årest Cima Coppi, Giroens høyeste punkt som er 2233 meter. Navnet er gitt for å hedre Fausto Coppi, og det gis doble klatrepeong er. Og det hele avsluttes med en fem km stigning med 9,6% i gjennomstnitt og 15% på det bratteste. Det lukter Jonas Vingegaard av den etappen.

Dagens etappe går i Veneto. Vi skal til noe av det Veneto har mye av, i tillegg til vin, nemlig fjell. Jeg minner her om at en av byene som var vertskap for vinter-OL tidligere i år, Cortina, ligger i Veneto. Det drikkers sikkert en del vin der, ikke minst av alle turistene. Men det er ikke et område kjent for vinproduksjon.

Som jeg skrev i går, blir dette en ganske vinfattig etappe. DOC Delle Venezie omfatter, som jeg skrev i går, hele Veneto. Så vi er innenfor det området også i dag. Og vi er innenfor området hvor man kan produsere Prosecco. Vi starter med Prosecco i dag.

Prosecco er en enkel, musserende vin som har blitt veldig populær. Det kan være en grei aperitif, og en god kosevin. Den har en nesten dropsaktig fruktighet. Jeg har drukket en del glass Prosecco på utekafeer i Venezia, og der passer den utmerket. Men vinen blir for enkel til å kunne fungere som matvin.

Prosecco har andregangsgjæring på tank, kalt Charmatmetoden, eller Martinotti Charmat metoden. Den har navn etter den italienske ønologen Federico Martinotti, og den franske vinmakeren Eugène Charmat. Basevinen gjæres på tank, som for de fleste musserende viner. Når vinen er utgjæret, tilsettes den sukker (eller helst en søt most) og gjær, og gjærer en gang til. Dette skjer også på tank, til forskjell fra den tradisjonelle metoden hvor andregangs gjæring skjer på flasker. De døde gjærcellene synker til bunns. Vinen får mindre kontakt med dette bunnfallet, eller bermen som det gjerne kalles, i en stor tank enn på flasker. Hvor lenge vinen ligger på dette bunnfallet, betyr også mye for smaksutviklingen. Det er bl.a. denne kontakten med gjærrestene som gir bl.a. Champagne det såkalte autolysepreget, smaken av gjærbakst. Prosecco ligger ikke lenge på dette bunnfallet, før den siles og tappes under trykk.

Noe Prosecco prouseres Col Fondo. Det er det som ofte kalles methode ancestrale, som har fått en renessanse med Pet Nat-viner. Her tappes vinen på flasker før den er ferdig utgjæret, og gjæringen avsluttes i flasken. Jeg synes prosecco laget på denne måten er mer interessant enn prosecco laget med andregangs gjæring på tank.

Prosecco var navnet på en drue. Alle som laget vin av druen Prosecco kunne kalle sin vin for Prosecco. Dette ønsket produsentene, særlig i Veneto, å begrense. De ville ha en geografisk avgrensning, slik at bare produsenter innenfor et visst område kunne kalle sin vin for Prosecco. Man endret til offisielle navnet på druen fra Prosecco, til et av de lokale navnene på druen: Glera. Man fant så en liten by nær Trieste som heter Prosecco, som kunne være et geografisk forankringspunkt. Områdene fra de tradisjonelle Prosecco-områdene i Veneto, til Prosecco i Friuli, nær Trieste, ble produksjonsområdet for DOC Prosecco. DOC Prosecco omfatter nå det meste av de vinproduserende områdene i Veneto og alle vinproduserende områdene i Friuli.

Som jeg nevnte til 9. etappe, forsøkte man å etablere området DOC Pignoletto i Emilia Romagna på en tilsvarende måte. Men endringene i avgrensningen av Prosecco ble gjort i 2009, før EU hadde innført sine regler på dette området. Da man ville innføre DOC Pignoletto i 2014 var det kommet regler i EU, og EU sa nei.

Også eksperter sier at det er vanskelig å skille en Prosecco fra en annen, så det er vanskelig å komme med noen anbefalinger. Men det er to områder som skiller seg ut. Det ene, og vi er i alle fall i nærheten av dette ved starten av etappen, er DOCG Conegliano-Valdobbiadne Prosecco. Det har navn etter de to byene som ligger i hver sin ende av dette området. Litt lenger syd, jeg tror ikke etappen er innom her, ligger DOCG Asolo Prosecco. Jeg tror det er en prosecco fra Asolo som rytterne søler ut på podiet når de har vunnet. Når man vet hvor mye arbeid som legges i å utviklet og ta vare på boblene i en musserende vin laget med tradisjonell metode, er det i grunnen bra at det er en så enkel vin som prosecco som de søler med på denne måten i Giro d’Italia.

Litt lenger nord kommer vi (kanskje) inn i DOC Colli di Congliano. Det er en DOC som ble opprettet for andre viner fra området enn Prosecco. Den viktigste vinen fra dette området er en tørr hvitvin laget av Manzoni Bianco med enten Pinot Bianco eller Chardonnay (eller begge to). Det er også tillatt med litt Sauvignon Blanc og Riesling, som til sammen ikke kan utgjøre mer enn 10%. Når man lærer om vin, lærer man ofte at Riesling ikke brukes i blandinger. (Og heller ikke Pinot Noir). Som så ofte er det en “sannhet” med visse modifikasjoner. Dette er et eksempel på bruk av Riesling i en blandingsvin, og jeg har også sett at det brukes i noen viner fra den nord-vestlige delen av Spania. Jeg har også smakt vin laget med en blanding av Pinot Noir og Syrah, men den var ikke herfra.

Manzoni Bianco er en drue fra Veneto som dyrkes mest i Nord-Italia, men også noe i Spania og Kroatia. Den ble skapt i 1930 av Luigi Manzoni i Conliano, ved å krysse Pinot Bianco og Riesling.

Det produseres også noe rødvin, laget av Cabernet Franc, Cabernet Sauvignon og Merlot.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.