I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 20: Gemona del Friuli 1976-2026 – Piancavallo

Jonas Vingegaard syntes ikke interessert i å vinne denne etappen, noe han også ga uttrykk for før start. Målet var å trygge sammenlagtledelsen. At den alltid lojale hjelperytteren Sepp Kuss var i stand til å vinne denne hardeste etappen i årets Giro, sier mye om Vismalagets styrke. Gulio Ciccone tok den blå klatretrøyen, så i dag vil han ikke bare han den på lån fra Jonas Vingegaard. Denne konkurransen er dermed åpnet opp. Er Jonas Vingegaard opptatt av også å vinne denne, eller er han fornøyd med å vinne sammenlagt? Med Jhonatan Navarez ute, ser det ikke ut til at noen kan ta igjen Paul Magnier i konkurransen om peongtrøyen, om han bare kommer til mål.

Igjen en del fjell, uten at de synes å være blant de verste. 199 km og toppavslutning. Det blir i stor grad et spørsmål om hva Jonas Vingegaard vil på denne etappen.

Vi er i Friuli, som egentlig heter Friuli-Venezia Giulia. Navnet har ikke noe direkte å gjøre med dagens by Venezia, men med Republikken Venzia, som eksisterte fra ca år 800 og i 1000 år etter det. Byen Venezia ligger i Veneto. For enkelhets skyld bruker jeg bare navnet Friuli.

Jeg har skrevet at jeg liker å se på topografiske kart for å få oversikt over områder. Friuli består av sletteland ned mot Adriaterhavet, et alpint fjellandskap mot nord (De karniske alper) og mot nord-øst (De juliske alper). I øst er det høydedrag ved grensen mot Slovenia. Nede ved Adriaterhavet er det middelhavsklima, mens det i fjellene er alpint klima.

Alpene skjermer Friuli mot kalde vinder fra nord og nord-øst. Det er ikke så vanskelig å finne informasjon om hvordan klimaet i Friuli er. Det er langt vanskeligere å finne ut hva som påvirker det og hvorfor det er som det er. Jeg er ikke meteorolog, noe av det jeg skriver kan være påvirket av, og som kan gjøre at jeg har misforstått dette ganske grundig. Hvis noen kan noe om dette, setter jeg pris på å bli korrigert. Vind som kommer over fjellet vil ofte være en føhnvind. Luften som treffer fjellet presses opp, og når den presses opp kjøles den ned. Kald luft holder dårligere på fuktighet enn varm luft, så i takt med at luften kjøles ned, kondenseres fuktigheten. Den vil danne skyer, som gjerne slipper fuktigheten i form av nedbør. Når luften faller ned på lesiden, varmes den opp og blir tørrere. Når kald vind fra nord og nord-øst har vært en tur over Alpene, vil den ofte komme som føhnvind. Men det kan også være fallvinder, katabiske vinder. Det bygger seg opp kalde luftmasser i fjellet, som er tyngre enn varmere luft, og som derfor synker, faller mot lavereliggende områder. Ved Adriaterhavets østkyst er det et slikt værfenomen som kalles Bora. Kalde luftmasser bygger seg opp i et høytrykksområde, som så presses gjennom fjellpassene og dalene mot lavere trykk i Adriaterhavet. Jeg har lenge levd i den tro at slik kald luft fra nord-øst, Sibir, bøyer av mot fjellmassiver som Alpene, og blåser rundt heller enn over dem. Og at de finner veien til og gjennom lavereliggende områder, som Balkan. Da jeg for ganske mange år siden tilbrakte et par januaruker i Skopje i Nord-Makedonia, tenkte jeg i utgangspunktet at jeg skulle til “syden”. Heldigvis sjekket jeg værmeldingen. Det var bikkjekaldt.

Jeg forstår det slik at det er denne kalde luften som gjør at det kan bli veldig kaldt om vinteren, f.eks. i Ukraina. Om dette er noe som stemmer har jeg ikke klart å finne ut, og jeg vet heller ikke hvordan Karpatene påvirker dette. Man skulle tro at Karpatene har en tilsvarende effekt som Aplene, dog i mindre grad siden fjellene ikke er like høye. Men jeg vet ikke.

Bland dette med mildere havluft fra Adriaterhavet, og ganske varm luft fra Posletten i vest. Posletten er omgitt av fjell på tre kanter, så der vil det være mye føhnvind. Men her begynner meteoroligen og klimaet å bli for komplisert for en jurist, så jeg skal ikke gå videre med mine ganske spekulative tanker om dette. Jeg har flere ganger sagt at jeg liker å se på topografiske kart. Dette kartet over det meste av Europa, viser fjellmassiver som jeg vil tro påvirker klimaet. Hva den gule linjen med røde prikker mellom Lisboa og Moskva er, vet jeg ikke.

Friuli har lenge vært kjent som Italias beste hvitvinsområde. De siste tallene jeg har sett, er at 77% av produksjonen er hvitvin. Pinot Grigio er den druen det dyrkes mest av. Jeg minner her om klassifikasjonsområdet DOC delle Venezie, som jeg nevnte til 19. etappe, som omfatter de vinproduserende områdene i Friuli, Veneto og provinsen Trentino i Trentino Alto-Adige, som er en Pinot Grigio klassifisering.

Det er likevel Friulano som regnes som den hvite/grønne signaturdruen i Friuli. Friulano var tidligere kjent som Tocai Friulano. Men det førte til en del misvisende forvekslinger med Ungarns prestisjevin Tokaij, som lages av en drue som heter Furmint, ikke Tokai. I 1995 avgjorde EU-domstolen at navnet Tokay og varianter av dette bare kunne brukes om vinen Tokaij, fra den østlige delen av Ungarn. Men druen som brukes i produksjon av Tokaij heter Furmint. Da jeg var ung drakk vi en del hvitvin som het Tokayer. Jeg vet ikke hvor den kom fra, men det var definitivt ikke en søt Tokaij-vin. Det var en halvtørr hvitvin, som det meste av den hvitvinen vi drakk den gangen. Vi var nok mer opptatt av at den var billig, enn av hvor den kom fra.

Til tross for dette var Friulano nede på tredjeplass blant de mest dyrkede hvitvinsdruene i den siste statistikken jeg så, etter Pinot Grigio og Sauvignon Blanc. En forklaring ligger antageligvis i det som skrives i Italiensk vin:

“Dette kan forundre siden mange av de aller beste friulivinene nettopp er laget med fruilano. En forklaring kan være at friulano kan ha en bitter tone, særlig ved høye utbytter, og at konsummarkedet heller vil ha noe mer ‘rett frem’, så som pinot grigio.”

Den beste og mest interessante vinen fra Friuli kommer fra høydene i grenseområdet mot Slovenia. Det ser ikke ut som om vi kommer helt dit denne gangen, så jeg går ikke inn i detaljer. Det produseres en gode del oransjevin i Friuli. En del er laget av Pinot Grigio, noe av Friulano og noe av Ribolla. Oransjevin er en vin som fungerer godt til pinnekjøtt, som vi pleier å spise første juledag. Vi har da noen ganger hatt oransjevin fra Friuli, men også fra den andre siden i Slovenia. Og vi har noen ganger hatt georgisk oransjevin.

Oransjevin er sannsynligvis en av de opprinnelige vintypene. Om jeg har forstått vinhistorien rett, var de fleste druene opprinnelig hvite/grønne, skjønt de hadde røde/sorte druer i Egypt for noen tusen år siden. De hadde ikke teknologi som gjorde at man kunne sile mosten fra skallene mm før gjæring, slik man i dag gjør når man produserer hvitvin. I Georgia, hvor det har vært vinproduksjon i rundt 8000 år, gjæret man tradisjonelt druene i store leirkrukker på 2-300 liter, som ble gravd ned i bakken. Om druene ble presset, eller om de bare ga etter for presset fra druene som ble lagt oppå dem, slik man gjærer vin i Beaujolais, vet jeg ikke. Vinen ble i alle fall gjæret med skall, kjerner osv, og den kunne ligget på skallet lenge, nede i disse krukkene.

Dagens etappe går stort sett, eller kanskje bare på flatlandet i Friuli, før de skal opp på Piancavallo to ganger. Vi er da i det området DOC Friuli Grave. Grave betyr her grus, og er det samme ordet som vi finner i Graves i Bordeaux, og i det engelske ordet gravel. Det er det største vinområdet, om vi ser bort fra de nyere og nesten altomfattende paraply-DOCene. Det produseres mest hvitvin av druene Chardonnay, Sauvignon Blanc, Pinot Grigio og Friulano. Det produseres også noen rødvin, for det meste av Cabernet Sauvignon og Merlot. I Italiensk vin fremhever de produsenten Emilio Bulfon, som har lagt et stort arbeid i å dyrke fram lokale druesorter som nesten var forsvunnet.

Det er ganske nylig opprettet en ny DOC Friuli, som geografisk dekker det meste av de vinproduserende områdene i Friuli, og som omfatter viner som ikke passer inn i de andre DOC og DOCG. Det produseres også Prosecco i Friuli, men den har jeg ikke tenkt å si noe mer om.

LIke før etappen krysser elven, før den første stigningen, passerer de litt nord for San Daniele del Friuli. Parmaskinken er nok den mest berømte italienske skinken. Men San Daniele er den beste.

Jeg undret meg litt over hvorfor de har tatt årstallene 1976-2026 inn i angivelsen av etappen. Det er nok for å markere at det er 50 år siden det store jordskjelvet i Friuli 6. mai 1976. Det målte 6,5 på Richters skala. 990 mennesker ble drept, nesten 3000 skadet og 157.000 ble hjemløse. Etappen går over episenteret for dette jordskjelvet, før de satarter på signingen opp til Piancavallo.

Italiensk vin

Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet.

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg