I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 21: Roma – Roma

Jonas Vingegaard hadde ikke fått nok etappeseiere, og tok denne også — ikke overraskende.

Så har vi kommet til finalen. Det er den samme avlusningsetappen som det har vært de siste årene. 131 km og flatt. Alt er i praksis avgjort, bortsett fra hvem som vinner etappen — forutsatt at de som leder de ulike konkurransene kommer til mål.

Noen refleksjoner om UnoX. Nordmenn har det med å være litt for optimistiske, og vinne det meste på forhånd, mens man ikke vinner når det faktisk konkurreres. Det gjelder enten det er Grand Tours i sykkel eller Eurovisjon, og snart skal Norge vinne fotball-VM. Vi har i alle fall blitt verdensmesster i VM-kvalifisering og i laguttak. Det er mulig man er like store optimister i andre land. UnoX hadde ambisjoner om at Johannes Kulset skulle havne innenfor topp ti i sammendraget, men endret strategi før 14. etappe. Fredrik Dversnes vant 15. etappe på en etter min mening imponerende måte.

UnoX har markert seg underveis, og har fått noen “pallplasser” i tillegg til den ene etappeseieren. Problemet er bare at det ikke er noen seierspall på etappene i en Grand Tour. Der gjelder at “the winner takes it all”. Men vi må være realistiske: Etter at UnoX rykket opp på World Tour nivå, må de blant annet delta i samtlige tre Grand Tours. Det krever en større stall med flere ryttere som kan hevde seg på toppnivå. Jeg regner med at UnoX prioriterer Tour de France, og sender sitt beste lag dit. Selv om lagene i Giroen har vært godt, og sannsynligvis også vil være det når vi kommer til Vuelta à Espagna, klarer de ikke å stille tre lag som er gode nok til å hevde seg helt i toppen. Dessuten er det nok en del som trenger erfaring når det gjelder å sykle en tre ukers Grand Tour. Nå får vi se hva de kan få til med et toppet lag i Tour de France, som starter 4. juli.

Bildet til høyre dukket opp som et “minne” på Facebook, og ble laget til avslutningsetappen et tidligere år. Det tåler en reprise.

Dagens etappn er, i alle fall i hovedsak, den samme som i de senere årene. Den starter litt syd-vest for Roma, går ut til kysten hvor den snur, og går tilbake til Roma. Den avsluttes med etter det jeg kan se, ni runder inne i Roma.

Vi er i regionen Lazio. Vi kan starte med DOC Roma, som omfatter det meste av områdene rundt Roma. Det meste av dagens etappe går, så vidt jeg ser, innenfor dette området. Dette fikk DOC-status i 2011. Innenfor denne klassifiserinen kan det produseres hvit-, rosé- og rødvin av de fleste druesortene som dyrkes i det sentrale Italia. Det er oppskriften på et vinområde som ikke har noe særpreg eller en signaturvin. Om man skal smake italienske viner er ikke dette det området jeg ville prioritere. Men kanskje ville jeg ha smakt et glass eller tre om jeg hadde vært i Roma.

En av de mest kjente vinene fra Lazio er hvitvinen Frascati, som produseres i åsene syd for Roma. Her har de vært produsert vin så tidlig som 5000 år før vår tidsregning. En DOC Frascati skal være laget av minst 70% Malvasia di Candia og/eller Malvasia Puntinata (Malvasia del Lazio). Opp til 30% kan være Bellone Bianco, Bombino Bianco, Greco og/eller Trebbiano. Det er også tillatt med inntil 15% av andre hvite/grønne druer som er egnet for dyrking i området, og som finnes i vinmarkene.

Vi kan også ta turen litt lenger sydover, til Falerno del Massico i Campania. Vin herfra var den mest populære vinen hos de gamle romerne. En legende vil ha det til at den romerske vinguden Bacchus omskapte skråningene på Mount Massico til vinmark, i takknemlighet fro den vennlighet den gamle bonden Falernus hadde vist ham.

Når jeg ser på området “Roma” hos Vinmonopolet, dukker også ølet Peroni opp. Det er antageligvis det mest kjente italienske ølet. Det er en lys lager, og jeg synes det er et ganske kjedelig øl. Jeg fikk det bekreftet nylig på en italiensk restaurant, hvor dette var det eneste ølet de hadde. Det er vel omtrent som Nederland, og deres mest kjente øl Heineken. En gang jeg var innom en pub i Amsterdam, ba jeg om et øl som var mer interessant enn Heineken. En annen gjest brøt inn og sa at alt annet øl var mer interessant enn Heineken. Men jeg har et inntrykk av at folk ikke deler min smak når det gjelder øl. I alle fall er det kjedelig, lys lager som dominerer i butikkhyllene — og da regner jeg med at folk kjøper slikt øl. Men om man vil drikke et slikt øl, er det i alle fall meningsløst å kjøpe et som er importert fra Italia.

Jeg skrev tidligere at jeg ville komme tilbake til flere tegneserier, og da tenkte jeg spesielt på denne. Les vins des Papes, eller Pavenes vin, det burde passe til avslutningen i Roma. Men som jeg har skrevet tidligere: Dette er franske tegneserier. Så den handler om pavene i den perioden da pavene holdt til i Avignon i Syd-Frankrike. Det er langt fra det verste stedet man kan være, og det var sikkert fint å være pave der.

Dette albumet handler ikke om italiensk vin, men om vin fra Burgund, Rhône (Chateau-neuf-du-Pape) og om druen Gamay. Det er også litt om svartedauen, og det hele er blant annet krydret med en kardinal som misbruker en gutt seksuelt.

Som sagt hadde pavene det sikkert bra, og det var et stykke mellom liv og lære. Bildet nedenfor er av pave Clemens VI med sin elskerinne Cécilie de Comminges. Det er ikke et samtidig bilde, så det er i alle fall ikke malt mens paven ble tatt in flagranti.

Ut fra bildet kan det se ut som om paven stolt viser fram sin elskerinne. Det er malt i 1857. Bilder fra den tiden er frie, så jeg ser ingen grunn til å bry meg om at noen skriver noen om copyright og vil ha penger for at man bruker det.

Til 15. etappe skrev jeg at jeg ville komme tilbake til Franciacorta til avslutningsetappen. Franciacorta er Italias beste musserende vin. Jeg mener vi bør ha en god, italiensk musserende vin for å feire avslutningen av Giro d’Italia. Franciacorta produseres i Lombardia, syd-øst for Lago Iseo. Decanter kaller Franciacorta “one of Italy’s best kept sparkling wine secrets“. Franciacorta står bare tilbake for champagne. Når det er sagt: Det finnes varierende kvaliteter av champagne. Jeg kjenner ikke noen franciacorta som kan måle seg med den beste champagnen, men så har jeg nok heller ikke brukt like mye tid og penger på franciacorta som jeg har gjort på champagne. Det produseres omtrent 100 ganger så mye champagne som franciacorta, og enkelte av de store champagnehusene produserer alene mer enn den samlede produksjonen i Franciacorta. Her er en artikkel fra Aperitif om Franciacorta.

Franciacorta fikk DOCG-status i 1995. Som champagne er en musserende vin laget i Champagne etter reglene som gjelder for denne, er franciacorta en musserende vin laget i Franciacorta, etter reglene som gjelder for denne. Franciacorta lages av druene Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Blanc. Den lages med tradisjonell metode, som champagne. Den stille vinen lagres, ofte lenge, “sur lie”, altså på gjærrestene, før den blandes, tilsettes most og gjærer for andre gang på flaske.

Det er fem kvalitetsklasser av franciakorta.

Franciacorta NV, non vintage. Standard cuvé, uten årgangsangivelse. Den må ha ligget minst 18 måneder på gjærrestene, og kan ikke slippes på markedet før minst 25 måneder etter høsting.

Franciacorta Satèn. Dette er en blanc de blanc, laget med minst 50% Chardonnay, og inntil 50% Pinot Blanc. Den har lavere trykk enn det som er vanlig, 5 atmosfærer i motsetning til 6. Den må lagres minst 24 måneder på gjærrestene.

Franciacorta Rosé. Som navnet sier, en rosé. Den skal inneholde minst 25% Pinot Noir, og lagres i minst 24 måneder på gjærrestene. Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på produksjonsprosessen her. Vanigvis lages rosé musserende vin ved at man først lager en hvit vin, som så tilsettes litt rødvin. Noen få lages som rosévin, altså ved at drueskallet fra sorte/røde druer får være med i gjæringsprosessen en kort stund. Jeg synes rosé mausserende vin laget på den siste måten er best.

Millesimato, eller årgangsfranciacorta. Den lages bare av viner fra et enkelt år. Den skal lagres minst 30 måneder på gjærrestene, og kan ikke sippes på markedet før 37 måneder etter høsting.

Riserva. Denne må lagres minst 60 måneder på gjærrestene, og er det ypperste franciacorta kan by på.

I sin anbefaling om viner fra ulike distrikter i Italia, anbefaler Ingvild Tennfjord denne: 1701 Franciacorta Brut Nature. Hun skriver om den:

“Franciacorta er italienernes Champagne-kopi. Gir en langt mer kompleks og nyansert smaksopplevelse enn prosecco. Jeg valgte denne fordi den er lett tilgjengelig, har mindre enn tre gram sukker og et behagelig og mykt skum. Drikk som aperitiff, til feiring eller sjømat.”

Dermed var Giro d’Italia over for denne gangen. Men det er ingen grunn til å fortvile. Det er bare en drøy månd til Tour de France starter. Den starter 4. juli, med lagtempo i Barcelona. Etter tre etapper i Spania, kommer Touren hjem til Frankrike. Nå har de endeliig lagt ut kart over etappene, slik at det blir mulig å se nærmere på de enkelte etappene.

Italiensk vin

Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet.

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg