Så lyktes det endelig for Richard Carapaz. Jeg hadde nok unnet den meget lojale hjeplerytter Sepp Kuss en etappeseier. Men da må han holde seg på hjulene. Tadej Pogacar valgte å prioritere laget ved å være hjeplerytter for Isaac del Toro, og dermed bidra til å sikre ham og laget tredjeplassen og den hvite ungdomstrøyen. Mads Pedersen leder med 57 poeng i kampen om den grønne poengtrøyen. I teorien kan Jasper Philipsen fortsatt vinne den, men det er nok bare teori. Tobias Halland Johannessen viste nok en gang at han er en god klatrer, men har er ikke helt på høyde med de aller beste. Frankrikes håp, Paul Seixas blir nummer fire og får ikke den hvite ungdomstrøyen. Men han er bare 19 år, så han er en rytter for fremtiden

Skogbrannene i Frankrike påvirker også avslutningsetappen i Tour de France. Sikkerhetsstyrker som var satt av til Tour de France er omdisponert til å bekjempe skogbrannene. Etappen er derfor kortet ned til 83 km. Den starter der det er målgang. Det er to ekstra runder inne i Paris, før de skal opp på Montmartre. Jeg antar at det fortsatt vil være en mellomsprint inne i Paris, slik at det er mulig å få til sammen 95 poeng på avslutningsetappen. Hvis Jasper Philipsen tar alt og Mads Pedersen ikke får noen eller veldig få poeng, kan Jasper Philipsen vinne. Men jeg tviler på at det vil skje. Alt som står i det følgende, både om etappen og vin, er skrevet før det ble kjent at etappen er endret.

Så har vi igjen kommet til finalen i Paris. Man gjentar det som viste seg å gi ekstra spenning på siste etappen i fjor: Rytterne skal over Montmartre tre ganger. Vout van Aert viste da hvordan man kunne benytte denne delen av etappen for å vinne. Men mållinjen er nå 15 km fra Montmartre, så de sterkeste spurterne skal fortsatt ha en mulighet til å vinne denne etappen. Det vil bli interessant å se hvordan det kommer til å fungere.

Det er alltid en utfordring å finne vin til denne siste etappen, som starter i utkanten av Paris og avsluttes inne i Paris. Fram til 1800-tallet var regionen Île-de-France, som Paris er en del av, blant de store vinområdene i Frankrike. I 1852 var det 52 000 hektar vinmark, som er omtrent det dobbelte av vinmarksareaelet i Burgund i dag. Det er egentlig ganske logisk. Paris var ikke på langt nær så stor den gangen som den er i dag, og rundt Paris var det landbruk — som det var rundt de fleste større byer. Det var kort vei inn til markedet i storbyen. Hva slags vin de produserte, vet jeg lite om. Industrialisering og urbaniserng medførte et stort press på lanbruksarealene, inkludert vinmarkene. Den vinen som hadde vært etterspurt, den hvite vin francois var ikke lenger like etterspurt. Jernbanen, som effektiviserte transporten, førte til større konkurranse fra vin produsert lener sør, og så kom vinlusen phylloxera. I 1920 var det bare 1000 hektar igjen, og i årene 1930-1950 mistet de retten til å kommersialisere vinen — uten at jeg forstår så mye av det siste. Resultatet var i alle fall at det meste av vinproduksjonen i regionen forsvant.

Nå er det en del som ønsker å revitalisere vinproduksjonen i Île-de-France. Kanskje vil klimaendrinene gjøre området mer velegnet for vinproduksjon. I 2020 fikk man etablert det IGP-klassifiserte vinområdet IGP Île-de-France. IGP er nivået under AOC. Dette skal gjøre det lettere å kommersialisere vinen. Men det vil nok ta noen år før vi får se hva slags resultater dette gir.

Til nå har den vinen som har vært produsert i eller nær Paris har vært mest kuriositeter. Jeg har flere ganger vært innom at det dyrkes vin på Montmartre, som de skal opp til også i år.

Produksjonen er liten og vinen er vanskelig tilgjengelig. Stort sett er den bare tilgjengelig under en vinfestival, og jeg er ganske sikker på at den er overpriset i forhold til kvaliteten. Jeg kjøpte en gang noe som så ut til å være en vin fra Paris på en restaurant i Paris. Men det viste seg å være en vin som rett nok var produsert i Paris, men av druer som var dyrket i og importert fra Rhône. Så det ble ikke en ekte Paris-vin. Jeg ble ganske skuffet da jeg oppdaget dette.

Men det er avslutningen på Tour de France i Paris, og champagne er nærmest lokalvin for Paris. Man skal rundt fem mil østover fra Paris for å komme til vinmarkene i Champagne. Er man ved Disneyland Paris har man kommet et stykke på veien mot Champagne. Vi startet med Cava i Barcelona, og da passer det å avslutte med champagne i Paris.

Champagne er musserende vin produsert i Champagne av druer dyrket i Champagne. De druene som brukes er først og fremst Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay. Flere andre druer er tillatt, dels av historiske grunner. Men de betyr lite i praksis.

Som andre musserende viner av god kvalitet, lages champagne ved at det først produseres en stille vin. Champagne er et kjølig område. I noen år er det gode dyrkingsforhold, i andre dårlige. Champagne er en vin hvor det er mye fokus på merkevarer. En Moët & Chandon Impérial Brut uten årgang (NV, non vintage) skal smake som en Moët & Chandon Impérial Brut NV, og ikke endre seg fra år til år. I Champagne blander man viner fra ulike årganger for å få den ønskede stilen. Man har en del reservevin fra tidligere årganger, som kan brukes til dette. Det er ikke tillatt å bruke mer enn 85% av årets høst til å produsere vin det året. De resterende 15% skal lagres som reservevin. Å sette sammen en cuvée er ingen enkel oppgave. De har selvfølgelig erfaring med hvor mye det skal være av de enkelte drueslagene. Men den skal justeres til at man holder husets stil. Dette må gjøres med basevinen før andregangs gjæring. Vinen endrer smak og aroma, og får ca 1-1,5% mer alkohol ved andregangs gjæring. For de som er opptatt av tall og prosentregning. Det er prosentpoeng alkohol, ikke en økning på 1-1,5% av den alkoholen som allerede er i vinen.

Årgangschampagne lages bare i spesielt gode år, og da skal selvfølgelig all vinen være fra samme årgang. Årgangschampagne er dyrt, og ikke noe jeg drikker mye av. Men når årgangen angis, må man selvfølgelig også akseptere at vinen kan variere fra årgang til årgang.

Vinen blir så tilsatt gjær og sukker, eller egentlig en ugjæret druemost, og flaskene blir korket med en vanlig “bruskapsel”. Vinen gjæres så på nytt inne i flasken, og blir liggende på de døde gjærresten, gjerne kalt “berme”. Minimumskravet for en NV-champagne er 15 måneder: 12 måneder på bunnfall og deretter tre måender på flaske. For en årgangschampagne er minimumskravet 36 måneder. Men dette er minimumskrav, mange velger å lagre dem lenger. Det er denne lagringen på bunnfallet som gir champagne et autolysepreg, en aroma av gjærbakst som brioche mm. Når denne vinen har vært lagret lenge nok, blir den flaskene langsomt snudd og rotert, slik at de til slutt blir stående på hodet. Tidligere ble dette gjort manuelt, og noen gjør det fortsatt manuelt for utvalgte viner. Men det er mer vanlig å bruke et gyropaletter, hvor man kan snu og vende flere hundre flasker om gangen. Da dette ble gjort manuelt, kunne prosessen ta 3-4 uker, med gyropallett klarer man seg med tre døgn. Vi startet i Spania, og gyropaletten er en spansk oppfinnelse.

Noen produsenter velger fortsatt å rotere en del flasker manuelt. Noen gjør det med sine prestisjeviner, andre gjør det for å ta vare på tradisjonen. Men det spørs om det er et håndverk som vil overleve når de som gjør dette i dag, har gått ut av tiden.

Til slutt har alt bunnfallet samlet seg i en klump nede ved korken. Man fryser denne delen av vinen ved at den dyppes i kald væske. Jeg har hørt noen si at man bruker nitrogen. Men jeg tillater meg å tvile. Nitrogen har et kokepunkt på -196 grader C, som betyr at flytende nitrogen er kaldere enn dette. Jeg har vanskelig for å tro at glasset i flaskehalsen vli tåle en så brå og brutal nedkjøling som den vil få hvis den dyppes i flytende nitrogen. Men jeg vet ikke. Kapselen åpnes og den frosne klumpen skytes ut. Tidligere ble dette gjort manuelt, og det var et ganske risikabelt arbeid. Nå gjøres det maskinelt. Flasken etterfylles og korkes med den typiske champagnekorken og grimen, før den etiketteres og får hvile i minst tre måneder, før den slippes ut på markedet.

Champagne er en dyr vin. Vi kan starte med at druene som brukes til produksjon av champagne er dyre. Markedspris bestemmes ikke av produksjonskostnadene, men av hvor mye markedet er villig til å betale. Jeg har vanskelig for å tro at det er dyrere å dyrke druer i Champagne enn andre steder. Men den høye markedsprisen for druene, gjør at vinmark i Champagne er dyr, akkurat som den er i andre prestisjeområder. På den måten blir kostnadene med å dyrke druer også høy.

Produksjonsprosessen er komplisert og dyr. Lagring binder kapital og koster. Og champagne er et prestisjefylt luksusprodukt. Markedsprisen er ikke først og fremst et resultat av hva det koster å produsere vinen, men av hvor mye markedet er villig til å betale for den. Om vi velger å se bort fra den høye prisen for druer som dyrkes i Champagne, så bør ikke selve produksjonsprosessen være veldig mye dyrere enn ved produksjon av crèmant, bortsett fra at champagne ofte lagres lenger før den korkes om og selges. Og lagringen koster.

Det produseres en del rimelig, eller i alle fall mindre dyr champagne. En del supermarkedkjeder vil ha sin egen champagne, og da velger man ofte en rimelig vin av relativt dårlig kvalitet. Jeg har ikke smakt meg gjennom supermarkedchampagner, men jeg vil tro at man da ofte vil kunne finne crèmant som er vel så god, og rimeligere. Men da får man jo ikke prestisjeeffekten av “ekte champagne”.

Når man vet hvor mye arbeid som legges ned å få og beholde boblene i flasken, smerter det å se at noen rister på flasken og spruter ut champagne når de skal feire et eller annet. En champagneflaske åpnes ved at man holder korken fast med den ene hånden, og vrir flasken med den andre. Den skal åpnet med et ganske lite “poff”, og man skal stå igjen med korken i hånden. Det skal ikke være noe stort smell, og helst ikke noe søl — skjønt det siste kan noen ganger være vanskelig å unngå.

Som nevnt brukes vanligvis tre druer i produksjon av champagne: Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay. De for første er blå/sorte/røde, den siste grønn/hvit. Fargen og en god del av smaken sitter i drueskallet. Man kan presse blå druer slik at man får en hvit most, og sile fra skallene. Man skal presse ganske forsiktig for ikke å få med fargen. Man kan lage en hvit vin av blå druer på denne måten. Når champagnen bare er laget av blå (eller sorte om man vil) druer, er det en Blanc de noirs, en hvit av sorte. Man kan kjenne at en slik champagne har en del aromaer av røde bær. Dette kan være en utmerket matvin. En champagne laget bare av grønne eller hvite druer, i praksis Chardonnay, er en Blanc de blancs, altså hvit av hvite. Den vil ofte ha mer syre og være friskere enn en blanc de noirs eller en cuvée som gjerne er en blanding av alle tre druetypene.

Vi er i slutten av juli i Paris. Det vil ofte være varmt (men det kan også regne). Når man skal feire på en forhåpentligvis varm dag, vil jeg gå for en blanc de blancs champagne. Vinmonopolet har 398 blanc de blancs champagner i sine lister. Tallet blir litt misvisende, for det kan være flere flaksestørrelser av den samme vinen. Men likevel: Det er mange. Jeg har bare smakt noen ganske få av dem, og kan i begrenset grad gi råd om hvilke man bør velge. I den senere tid har jeg gjerne valgt en Henriot Blanc de Blancs. Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Brut har en mindre avskrekkende pris. Det er en stund siden sist jeg drakk den, og jeg husker den som et godt kjøp. Jeg drakk nylig deres Diebolt-Vallois Brut Prestige, som også er en utmerket blanc de blancs champagne, men til en høyere pris. Også den er et godt kjøp.

Guy Charlemagne er et lite champagnehus hvis viner lenge har vært populære i Norge. Jeg kjenner dem ikke veldig godt. Generelt er det gjerne slik at mindre champagnehus, som bruker mindre penger på markedsføring, dyre kjendiser osv, leverer god kvalitet til en ikke fullt så avskrekkende pris som en del av de store champagnehusene. Jeg smakte nylig deres Charlemagne Grande Réserve Blanc de Blancs Brut, som også er et godt kjøp.

Champagne er en dyr vin. Hvis man får en god champagne til under 500 kroner for en flaske, vil jeg regne det som et godt kjøp. Da jeg gikk gjennom det som er nevnt på Vinmonopolets nettsider, ble jeg egentlig litt overrasket over hvor mange champagner der er som koster under 500 kr, og jeg har bare smakt noen få av dem. Av de jeg har nevnt, er Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Brut den rimeligste, til 420 kroner for en flaske. Om jeg skal være ærlig, ble jeg litt overrasket over hvor mange champagner de har som koster under 400 kroner. Den rimeligste champagnen er Nicolas Brobergière Cuvée Premiere Brut til 320 kroner. Den har jeg ikke smakt.

Jeg tar også med at Ingvild Tennfjord skriver begeistret om og gir terningkast 6 til Champagne Le Mesnil Blanc de Blanc Extra-Brut. Men den har jeg ikke smakt.

Når jeg først er inne på blanc de blancs, tar jeg også med det som er den beste blanc de blancs som jeg har smakt, og som man kanskje kan finne fram om man har noe stort å feire: Taittinger Comtes de Champagne. Vinmonopolet har den i fem ulike årganger, som koster fra 2700 til 3000 kroner for en flaske. Hvilken årgang jeg smakte da jeg besøkte Taittinger, husker jeg dessverre ikke. Det er også en rosé, som Vinmonopolet har i årgang 2011 til 3500 kroner for en flaske. Den har jeg ikke smakt. Man kan få årgang 2013 i Tax Free på Gardermoen for 2600 kroner. Den koster 3000 kroner på Vinmonopolet. Skulle jeg ha drevet reklame, kunne jeg ha sagt at man kan spare 400 kroner. Men om man kjøper en veldig dyr vin er det fortsatt en veldig dyr vin, og man sparer ikke noe med mindre man helt sikkert ville ha kjøpt den uansett.

Jeg sporet litt av under 18. etappe i årets Giro d’Italia, og skrev at man også kan bruke en del andre druer i champagne, og at de øvrige druene bare utgjør til sammen ca 0,3% av de druene som dyrkes i Champagne. Jeg nevnte at jeg nylig hadde smakt, C.H. Piconnet Les Vignes de Charles Rosé Extra Brut, med den ganske uvanlige drueblandingen 20% Chardonnay, 40% Pinot Blanc og 40% Pinot Blanc. Det er en rosé champagne, laget slik de fleste rosé champagner lages, ved at det lages en hvit champagne og at det så blandes inn litt rødvin. 25 av de 40% Pinot Noir som vinen inneholder er brukt til hvit champagne, mens 15 av de 40% er rødvin. Jeg har notert at den ikke hadde veldig mye frukt i duften, men mer i smaken. Men om jeg skal ha en rosé champagne, velger jeg nok ikke å betale 900 kroner for en flaske av denne.

Det finnes også Blanc de blancs champagne laget av 100% Pinot Blanc. Vinmonopolet har ti slike viner. Jeg har ikke smakt noen av dem. Jeg håper at det en gang skal by seg en anledning hvor jeg kan smake en av disse. Men de koster fra 450 til 1350 kroner per flaske, og jeg kjøper nok ikke en flaske så dyr vin bare fordi jeg har lyst til å smake på den. Jeg har smakt tysk sekt, laget med tradisjonell metode av 100% Pinot Blanc, som i Tyskland kalles Weissburgunder. Den var ikke så interessant at jeg ivrer etter å finne ut hvordan en champagne laget av den samme druen smaker. Jeg ivrer i alle fall ikke så mye at jeg kommer til å kjøpe en flaske bare for å smake.

Når vi først er inne på champagne laget av uvanlige druer. Arbane er en hvit drue som har blitt dyrket i Aube-regionen, helt syd i champagne. Den var nesten utryddet, og i 2006 var det mindre enn én hektar hvor denne druen ble dyrket. Men det har blitt fornyet interesse for denne og andre gamle druetyper. Vinmonopolet har én vin laget av denne druen, som også blir en blanc de blancs, Moutard Vieilles Vignes Arbane Brut 2014. Den koster 3173,50 for en flaske, og det er enda mindre sannsynlig at jeg kommer til å kjøpe denn bare for smake på den, enn at jeg skulle kjøpe en flaske champagne av Pinot Blanc.

Jeg tar også med champagne av Pinot Gris, som er en drue som brukes mye i Alsace og i Italia (hvor den heter Pinot Grigio). Fargeangivelsene av druer er ofte i svart/hvitt, når vinene omtales som blanc de noirs og blanc de blancs. Pinot Gris er litt rosa, og derfor betegens den “gris” (grå). Vinmonopolet har tre champagner laget av 100% Pinot Gris. To av dem betegnes som blanc de gris, mens den tredje ikke har noen slik betegelse. Jeg har heller ikke smakt noen av disse.

Jeg skal litt tilbake til rosé champagne, som jeg ikke kjøper særlig ofte. Om jeg har forstått det rett (noe jeg ikke garanterer at jeg har), så er det fire metoder for å produsere rosé champagne.

Den mest vanlige metoden er at man lager hvit basevin (vinen før andregang gjæring), og blander inn litt rødvin.

Jeg tror også man kan presse røde/sorte druer hardere enn man gjør når man lager en blanc de noirs, slik at men får med litt av fargen i skallet. Det er slik man gjerne lager lys rosévin, men jeg er litt usikker på om denne metoden også brukes i Champagne. Uansett kan jeg ikke huske å ha smakt rosé champagne som har vært laget på denne måten. Stille vin laget på denne måten blir ofte kalt vin gris, altså grå vin. Men jeg har også møtt produsenter som har kalt det rosé pressé, altså en presset rosévin, eller ganske enkelt en rosa hvitvin.

Man kan bruke den metoden som kalles saignée, som er det franske ordet for å blø. Man starter produksjonen som når man lager rødvin, og gjærer røde/sorte druer med skall. Etter ganske kort tid siler man av (blør) en del most som vil være rosa, og som fortsetter gjæringen uten skall, som om det skulle være en hvitvin. Jeg synes stort sett at rosé champagne laget på denne måten er bedre enn den som er laget ved at man blander inn rødvin.

Den siste metoden er at man lager den slik man gjerne lager vanlig rosévin, ved at man har en ganske kort gjæring med skall, før mosten siles fra og fortsetter som om den skulle være en hvitvin. Om jeg skal være ærlig, har jeg vanskelig for å forstå den praktiske forskjellen mellom denne metoden og saignée. I begge tilfeller siler man mosten fra etter en ganske kort tid med skallkontakt, og hva men eventuelt måtte gjøre med det som blir igjen med skallet etter silingen, kan umulig ha betydning for den vinen som er silt fra. Men jeg vet ikke, og jeg har ikke sammenlignet direkte champagner laget med disse to metodene.

Slik jeg har oppfattet bakgrunnen for saignée-metoden, er at man i noen områder (ikke i Champagne), ønsket å lage en kraftigere rødvin, og at man derfor silte fra en del vin tidlig i gjæringsprosessen, og lot resten fortsette produksjonen som rødvin. Jeg kan ikke se at det skulle være noe poeng å gjøre dette i Champagne. Men igjen er jeg usikker.

Nå er det annonsert at Tour de France 2028 vil starte i Reims, så da vil det virkelig blir en champagneetappe. Men før dette blir det skotsk whisky, med start i Edinburg i 2. juli 2027.

Dette var siste etappe, og da kommer vi til stillheten etterpå. Men jeg har ambisjoner om å lete etter vin langs etappene i Vuelta a Espagna i år også, så da blir det sykkel og spansk vin fra 22. august. Men Vueltaen er ikke innom de mest interessante vinområdene i år.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

• Etappene er publisert. Ingen store vinetapper i 2026 (ser det ut til)
• 1. etappe: Lagtempo i Barcelona
• 2. etappe: Tarragona -- Barcelona
• 3. etappe: Granollers — Les Angles
• 4. etappe: Carcassonne — Foix
• 5. etappe: Lannemezan — Pau
• 6. etappe: Pau — Gavarnie-Gèdre
• 7. etappe: Hagetmau -- Bordeaux
• 8. etappe: Périgueux — Bergerac
• 9. etappe: Malemort — Ussel
• 10. etappe: Aurillac — Le Lioran
• 11. etappe: Vichy — Nevers
• 12. etappe: Circuit Nevers Magny-Cours -- Chalon-sur-Saône
• 13. etappe: Dole — Belfort
• 14. etappe: Mulhouse — Le Markstein Fellering
• 15. etappe: Champagnole — Plateau de Solaison
• 16. etappe: Évian-les-Bains — Thonon-les-Bains (Tempo)
• 17. etappe: Chambery — Voiron
• 18. etappe: Voiron — Orcières-Merlette
• 19. etappe: Gap -- Alpe d'Huez
• 20. etappe: Le Bourg d’Oisans — Alpe d’Huez
• 21. etappe: Thoiry — Paris Champs-Élysées

Les Vins du Tour de France

• Les vins du Tour de France 2026
• Les vins du Tour de France 2025
• Les vins du Tour de France 2024
• Les vins du Tour de France 2023
• Les Vins du Tour de France 2022
• Les Vins du Tour de France 2021
• Les Vins du Tour de France 2020
• Les Vins du Tour de France 2019
• Les Vins du Tour de France 2018
• Les Vins du Tour de France 2017
• Les Vins du Tour de France 2016
• Les Vins du Tour de France 2015
• Les Vins du Tour de France 2014
• Les vins du Tour de France 2013
• Les vins du Tour de France 2012
• Les vins du Tour de France 2011
• Les vins du Tour de France 2010

I vini del Giro d'Italia

• I vini del Giro d'Italia 2026
• I vini del Giro d'Italia 2025
• I vini del Giro d'Italia 2024
• I vini del Giro d'Italia 2023
• I vini del Giro d’Italia 2022.
• I vini del Giro d’Italia 2021.
• I vini del Giro d’Italia 2020.
• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d'Italia 2017
• I vini del Giro d'Italia 2016
• I vini del Giro d'Italia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Los vinos de la Vuelta

• Los vinos de la Vuelta 2026
• Los vinos de la Vuelta 2025
• Los vinos de la Vuelta 2024
• Los vinos de la Vuelta 2023
• Los vinos de la Vuelta 2022

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Når Tadej Pogacar har bestemt seg for at i dag vil jeg vinne, da er de andre sjanseløse. Richard Carapaz kjempet hardt, men det holdt ikke helt inn. Bak Pogacar ble det mest en konsolidering. Remco Evenepoel syklet godt, om jeg skal være ærlig, bedre enn jeg hadde ventet, og trygget sin andrepalss. Isaac del Toro tok et par sekunder på Paul Saixas i konkurransen om den hvite ungdomstrøyen og en pallplass, og Mads Pedersen trygget grepet om den grønne poengtrøyen. Tobias Halland Johannessen syklet også godt. Han holder ikke helt i konkurranse med de aller beste, men en femteplass på en etappe som i dag er sterkt.

I dag skal det hele i praksis avgjøres på en heftig fjelletappe. Skjønt i praksis er det allerede avgjort. Etappen er 171 km lang, med toppavslutning. De starter omtrent der den klassiske stigningen opp til Alpe d’Huez starter, men de skal en runde med en del fjell, før de skal opp Alpe d’Huez fra “baksiden”. Underveis skal de over klassikere som Cole de la Croix de Fer, Col du Télégraphe, Col du Galibier — Tourens høysete punkt i år 2642 meter, og Col de Sarenne, før etappen ender på Alpe d’Huez.

Continue reading Les vins du Tour de France 2026. Etappe 20: Le Bourg d’Oisans — Alpe d’Huez →

Det var godt kjørt av Tobias Halland Johannessen. Men da Richard Carapaz rykket, var han og de andre i dette bruddet sjanseløse. Det ble bare nesten denne gangen også, med femteplass for Tobias Halland Johannessen. Mads Pedersen vant mellomsprinten og sikret seg 25 poeng. Jasper Philipsen fikk ingen, så Mads Pedersen styrket grepet om den grønne trøyen. Det ble ingen endringer mellom sammenlagtkandidatene eller mellom de som konkurrerer om den hvite ungdomstrøyen. Men med sin seier syklet Riichard Carapaz seg inn i topp ti i sammendraget.

I dag skal rytterne opp Alpe d’Huez for første gang. Denne gangen skal de opp den vanlige veien, de 21 hårnålsvingene. Etappen er kort, “bare” 128 km lang, med toppavslutning.

Den som vil lese om hvordan fjellene, og ikke minst Alpe d’Huez ble en del av Tour de France, kan lese Geir Stian Ulsteins artikkel Fjellene som gjorde Tour de France udødelig i Aftenposten (krever antageligvis abonnement).

Jeg hadde egentlig gitt opp å finne noe til denne etappen. I disse alpeområdene produseres det ikke mye vin, og det som produseres er innenfor små områder spredt over et stort område. Vi kan gjerne finne vin i solvendte dalsider. Dagens etappe går høyt. Etappens laveste punkt er, så langt jeg kan se, 718 meter. Så høyt dyrkes det vanligvis ikke vindruer. Men man får fordele det man har, selv om noen kanskje vil mene at det er litt juks.

I da blir det litt øl. Da vi var i Savoie for et par måneder siden, ble jeg minnet om at bryggeriet Brasserie Mont Blanc lager utmerket øl. Brasserie er det franske ordet for bryggeri, og et brasserie er egentig det vi ville kalle en bryggeripub med matservering, eller noe tilsvarende. Et av de eldste og mest kjente brasserier, som opprinnelig var en slags bryggeripub, men som nå er en utmerket alsacisk restaurant i Paris er Bofinger. Stedet er vel verdt et besøk, men nå sporer jeg helt av.

Brasserie Mont Blanc ligger ikke ved Mont Blanc. Bryggeriet ligger i eller litt i utkanten av startbyen på 17. etappe, Chambery, som er et godt stykke fra Mont Blanc. Men ved Chambery kan vi også finne vin, så jeg valgte å vente med ølet. Det var da vi besøkte et av stedene de kommer innom i morgen, Saint-Jean-de-Maurienne, at jeg relativt nylig drakk jeg en av deres øl, en rousse, og det ble en påminnelse om dette bryggeriet.

Det er en stund siden jeg smakte meg gjennom deres øltyper. De lager utmerkede tradisjonelle øltyper, og har utvidet med noen klosterøl siden jeg smakte meg gjennom ølet. De har også noen mer sære øltyper, som et grønt øl laget med einer, og et fiolett laget med blant annet fiol og tyttebær. Ingen av disse falt i smak hos meg. De har også et øl med blåbær, som jeg ikke har smakt. Men jeg har smakt annet blåbærøl, og det har vært godt. Jeg må visst kjøpe noen flasker øl fra dette bryggeriet igjen.

Vi kan starte med deres La Blonde. Som navnet sier er det et blonde øl, et lyst, overgjæret øl. Det er et lett og friskt øl. Det har noe sitrussmak, og ga meg assosiasjoner til markjordbær. Første gang jeg drakk det likte jeg det veldig godt, uten at jeg har noen klare smaksminner. Etter neste møte ble jeg noe mer forbeholden. Personlig synes jeg ølet tipper litt for mye over i det søte, og det kunne hatt litt mer bitterhet.

De har videre en La Rousse. Dette er et kobberfarget øl med litt smak av karamell og frukt. Dette er et øl jeg liker.

Deres La Blanche er et lyst hveteøl. Jeg synes det er et friskt og godt bière blanche. Men jeg må samtidig innrømme at denne øltypen ikke er mitt favorittøl.

De brygger også to mer spesielle øl: La Violette og La Verte.

La Violette er i utgangspunktet en blonde, men den er smaksatt med tyttebær og fioler. Jeg må vel innrømme at denne ikke havnet blant minne favoritter. Det har fruktsmak, men ikke den friskhet man finner f.eks. hos Lindemanns lambic-øl med eple eller bringebær — som begge er gode sommerdrikker, selv om de ikke smaker så veldig mye av øl. Jeg synes også det er litt søtt.

Et ganske spesielt drikke er deres La Verte (den grønne). Det er laget med einer, uten at jeg her helt sikker på hvordan det er laget. Første gang jeg fant det i en butikkhylle, syntes jeg det virket så sært at det bare måtte smakes. Et grønt øl! Nå kan det nok diskuteres om dette er øl eller om det er noe annet. Men det spiller ikke så stor rolle. Det har ikke havnet blant mine favorittøl.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

• Etappene er publisert. Ingen store vinetapper i 2026 (ser det ut til)
• 1. etappe: Lagtempo i Barcelona
• 2. etappe: Tarragona -- Barcelona
• 3. etappe: Granollers — Les Angles
• 4. etappe: Carcassonne — Foix
• 5. etappe: Lannemezan — Pau
• 6. etappe: Pau — Gavarnie-Gèdre
• 7. etappe: Hagetmau -- Bordeaux
• 8. etappe: Périgueux — Bergerac
• 9. etappe: Malemort — Ussel
• 10. etappe: Aurillac — Le Lioran
• 11. etappe: Vichy — Nevers
• 12. etappe: Circuit Nevers Magny-Cours -- Chalon-sur-Saône
• 13. etappe: Dole — Belfort
• 14. etappe: Mulhouse — Le Markstein Fellering
• 15. etappe: Champagnole — Plateau de Solaison
• 16. etappe: Évian-les-Bains — Thonon-les-Bains (Tempo)
• 17. etappe: Chambery — Voiron
• 18. etappe: Voiron — Orcières-Merlette
• 19. etappe: Gap -- Alpe d'Huez
• 20. etappe: Le Bourg d’Oisans — Alpe d’Huez
• 21. etappe: Thoiry — Paris Champs-Élysées

Les Vins du Tour de France

• Les vins du Tour de France 2026
• Les vins du Tour de France 2025
• Les vins du Tour de France 2024
• Les vins du Tour de France 2023
• Les Vins du Tour de France 2022
• Les Vins du Tour de France 2021
• Les Vins du Tour de France 2020
• Les Vins du Tour de France 2019
• Les Vins du Tour de France 2018
• Les Vins du Tour de France 2017
• Les Vins du Tour de France 2016
• Les Vins du Tour de France 2015
• Les Vins du Tour de France 2014
• Les vins du Tour de France 2013
• Les vins du Tour de France 2012
• Les vins du Tour de France 2011
• Les vins du Tour de France 2010

I vini del Giro d'Italia

• I vini del Giro d'Italia 2026
• I vini del Giro d'Italia 2025
• I vini del Giro d'Italia 2024
• I vini del Giro d'Italia 2023
• I vini del Giro d’Italia 2022.
• I vini del Giro d’Italia 2021.
• I vini del Giro d’Italia 2020.
• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d'Italia 2017
• I vini del Giro d'Italia 2016
• I vini del Giro d'Italia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Los vinos de la Vuelta

• Los vinos de la Vuelta 2026
• Los vinos de la Vuelta 2025
• Los vinos de la Vuelta 2024
• Los vinos de la Vuelta 2023
• Los vinos de la Vuelta 2022

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Jasper Philipsen viste at han kan mer enn bare å spurte, men også at han kan spurte. Det var en dårlig dag for UnoX. Anders Skaarseth og Tobias Halland Johannessen ble de to beste, på 85. og 86. plass. Med sin seier tok Jasper Philipsen en god del inn på Mads Pedersen i konkurransen om den grønne trøyen. Hvis ikke Tadej Pogacar har et uhell, vinner han. Men kampen om plassene bak ham er ganske hard. Det er et spørsmål hvor god Remco Evenepoel er i fjelletappene. Isaac del Toro leder med 20 sekunder på Paul Seixas i kampen om den hvite ungdomstrøyen, og de konkurrerer også om en plass på pallen, der de ligger på tredje og fjerde plass i sammendaget. Mads Pedesen leder med bare syv poeng på Jasper Philipsen i kampen om den grønne ledertrøyen, så den er heller ikke på noen måte avgjort.

Nå er det Alper. I dag er det en 185 km lang fjelletappe, med toppavslutning. Det blir et spørsmål om hva Tadej Pogacar vil, og om hvor sterkt UAE-laget er.

De franske alper har en interessant vinhistorie, som jeg ikke har vært innom tidligere. Vi må tilbake til det tredje århundret før vår tidsregning. Allobrogene var et keltisk folkeslag som hadde slått seg ned i de områdene som i dag grovt sett utgjør Savoie, Haut Savoie, Ain og Isére, og helt ned til den nordre delen av Rhône. En viktig by var Vienne, på venstrebredden i det nordlige Rhône, omtrent på høyde med Cote Rôtie. De sydvendte skråningene i Cote Rôtie og Hermitage var områder hvor det ble dyrket vin den gangen. Men vi skal lenger mot nord-øst.

Allobroger betyr noe slikt som “de som kom fra et annet sted”, så det var innflyttere i området. De produserte vin, og de bidro til et kommunikasjonsnettverk som gjorde det mulig for dem å eksportere vinen. I det første århundret før vår tidsregning kunne man lese om vinen herfra, “vitis allobrogica”, som var ganske populær i Roma. De hadde en druetype som tålte de kalde og harde vintrene i det alpine området av dagens Frankrike.

Det er to hovedgrunner til at en del planter ikke klarer å etablere seg i kalde områder. En del planter tåler ikke frosten. Når trær mister bladene om høsten, trekker de tilbake næring (og fuktighet?) og lagrer dem i røttene, til neste vår. Planter som ikke gjør dette kan ødelegges om væsken i dem fryser om vinteren. Om jeg har forstått det rett, noe jeg ikke garanterer at jeg har, sprenges cellestrukturen i plantene når de fryser. For andre planter er problemet at de ikke klarer å få fram moden frukt i kjølig klima med korte sommere. Slike planter kan plantes i områder hvor de ikke hører hjemme, men de vil ikke klare å etablere seg der. Noen druetyper tåler ikke de harde og kalde vintrene, og kan ikke dyrkes i kalde områder. Et mer vanlig problem er at de ikke får tilstrekkelig moden frukt. De kan da ikke spre seg og etablere seg naturlig, og de får ikke tilstrekkelig moden frukt til at man kan lage god vin.

Områdene rundt Pompei produserte mye av den vinen som ble solgt til og drukket i Roma. Vulkanutbruddet i år 79 tok knekken på denne vinproduksjonen. Mange begynte å produsere vin andre steder for å dekke den store etterspørselen etter vin i Roma. Man, det vil si myndighetene, ble bekymret for den konkurransen etablerte vinområder ble utsatt for, og for at bøndene begynte å dyrke vin i stedet for korn. Nå begynner kildegrunnlaget mitt å bli ufullstendig og mangelfullt. I år 92 utstedte den romerske keiseren Domitian et edikt som forbød nyplanting av vindruer, og (og det er her jeg er mest usikker) produksjon av vin i de nordlige provinsene. De sydlige provinsene ble vineksportører, mens de nordlige provinsene i hovedsak ble vinimportører.

Allobrogene, det området som vi nå er i, var et etablert vinområde i nord, og de fikk fortsette med vinprouksjon. En grunn til at det har vært skrevet relativt lite om dette, synes å være at man ikke liten grad brydde seg om Domitians forbud mot nyplanting og vindyrking, slik at vinproduksjonen utviklet seg og utvidet seg til nye områder. Ediktet som forbød nyplanting av vin og produksjon i områdene i nord, ble trukket tilbake av keiser Marcus Aurelius i år 280. Selv om de områdene vi nå skal inn i, ikke er særlig kjente vinområder i dag, er det historisk sett viktige vinområder.

Vi kan grovinndele EUs inndeling av opprinnelsesmerking av vin og andre landbruksprodukter i to nivåer: PGI Protected Geographical Indication, som i det franske systemet er IGP og PDO Protected Designation of Origin, som i det franske systemet er AOC eller AOP. Noen land, som Italia, har ytterigere et nivå innenfr PDO-området: DOC og DOCG. Slik er det ikke i Frankrike. Men det kan være hierarkisk, hvor noen er strengere og finere enn andre, og hvordan dette er gjort, varierer fra region til region. Når vi, eller i praksis jeg leter etter vin i ulike områder, er det lettest å finne informasjon om vin på det øverste nivået, altså AOC-klassifisert vin. Vinlitteraturen bryr seg i mindre grad om vin på nivået under, IGP i Frankrike. Det er mye god og interessant IGP-klassifiesert vin. De strengere kravene på AOC-nivå bidrar til å sikre kvaliteten, men de kan også være en tvangstrøye for vinprodusenter som ønsker å ekseprimentere og drive produktutvikling med druetyper som ikke er tillatt innenfor AOC-klassifiseringen. Men man må lete grundigere for å finne denne vinen.

Til første etappe nevnte jeg tegneserien L’incroyable histore du vin,. Det var denne som satte meg på sporet av Allobrogene, som til da hadde vært helt ukjente for meg. Det gjorde at jeg begynte å lete etter mer informasjon, både om folket og om vinen. Og som nevnt har jeg ikke funnet veldig mye. Hopper vi fram til i dag, er det et IGP-klassifisert område, IGP Vin des Allobroges. Området er avgrenset i nord og vest av Genevesjøen (Lac Lemain) og Rhônen, og i syd av Isére, og i øst av Alpene. Det omfatter departementen Savoie, Haute-Savoie og kantonet Seyssel i departementet Ain. Det dyrkes en lang rekke druer, både druer som er kjente fra andre områder, og regionale/lokale druer. Jeg nevner bare noen blant de siste. Vinmonopolet har seks IGP Vins des Allobroges, fire hvite og to røde.

Altesse kalles også Roussette, og er en lokal hvit/grønn drue. Den er beslektet med Viognier og Marsanne og Roussanne, og også Syrah og Mondeuse. Disse druene, med unntak av Mondeuse, er druer som i dag dyrkes i bl.a. Rhône. Jeg minner om at jeg til forrige etappe skrev at man langs den etappen kan produsere Rousette de Savoie, men at jeg tviler på at den vinen faktisk produseres der.

Arvine er en drue som vokser i Valais-dalen i Sveits (eller Wallis om man vil ha det på tysk, spårkskillet går i Sierre, knapt halvveis opp i dalen), og i Vallé d’Aosta i Italia, på den andre siden av Mont Blanc massivet. Og altså her i Savoie.

Chasselas er en hvit/grønn drue som jeg særlig forbinder med Sveits, men den dyrkes også her. Det er særlig den druen som dyrkes langs forrige etappe ved Lac Lemain. Det finnes også en rosa Chasselas Rosé, men den dyrkes visst for tiden ikke.

Corbeau er en rød/sort drue. Corbeau er det franske ordet for ravn og ble tidligere også brukt om prest, og det brukes visst også om en som skriver anonyme (trussel)brev. Hvorfor druen har fått dette navnet, vet jeg ikke. Den kalles også noen ganger Douce noire, men har da ofte blitt forvekslet med den italienske Dolcetto.

Etraire de la lui er en blå drue som hører hjemme i Isère-dalen, Val d’Isère for de som vil ha vintersportsassosiasjon. Den gir en kraftig, mørk og tanninrik vin.

Gamaret er en krysning av Gamay og Reichensteiner, og ble krysset fram i sveits i 1970 av André Jaquinet.

Gamay de Bouze er en mutasjon av Gamay.

Gamay de Chaudenay er en annen Gamay-mutasjon.

Gringet er en grønn drue som i utgangspunktet hører hjemme i Arve-dalen i Haute-Savoie.

Jacquère er en grønn drue som kommer fra Savoie, og er en etterkommer etter Gouais blanc. Ingvild Tennfjord skriver begeistret om og gir terningkast 6 til Dom. des 13 Lunes Apremont 2024.

Mècle er en blå drue fra Isère.

Molette er en grønn, eller kanskje heller gul drue fra Savoie. Den skal være en naturlig kryssning mellom Guoais og Gringet.

Mondeuse er en blå drue, Den skal være en naturlig krysning mellom Mondeuse blanche og Tressot.

Mondeuse blanche er en grønn drue som har blitt dyrket i Savoie i lang tid. Den sies å være mor til Syrah, og faren skal være Dureza. Jeg vet ikke riktig hvordan man holder styr på morskap og farskap i planteverden. Men jeg antar at faren har bestøvet morplanten.

Persan er en blå drue. Opprinnelsen er ukjent, men antas å være Saint-Jean de Maurienne i Savoie.

Roussette d’Ayze er også en drue som er mer gul enn grønn. Den kommer fra Arve-dalen i Haute-Savoie.

Verdesse er en gammel drue fra Isère.

I tillegg dyrkes det druer som er kjent og må anses som hjemmehørende i andre regioner, som Aligoté (Burgund), Cabernet Franc, Cabernet Sauvignon, Chardonnay, Gamay, Marsanne (Rhône), Merlot, Pinot Gris, Pinot Noir, Poulsard (Jura), Rousanne (Rhône), Sauvignon Blanc, Savagnin blanc (Jura) og Viognier (Rhône). Når man ser alle druene som dyrkes på et egentlig ganske begrenset dyrkingsområde, er det ikke overraskende at Savoie regnes som det mest uoversiktlige vinområdet i Frankrike.

Det finnes flere IGP-klassifiserte områder i denne delen av Frankrike, men de går vi ikke nærmere inn på nå.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

• Etappene er publisert. Ingen store vinetapper i 2026 (ser det ut til)
• 1. etappe: Lagtempo i Barcelona
• 2. etappe: Tarragona -- Barcelona
• 3. etappe: Granollers — Les Angles
• 4. etappe: Carcassonne — Foix
• 5. etappe: Lannemezan — Pau
• 6. etappe: Pau — Gavarnie-Gèdre
• 7. etappe: Hagetmau -- Bordeaux
• 8. etappe: Périgueux — Bergerac
• 9. etappe: Malemort — Ussel
• 10. etappe: Aurillac — Le Lioran
• 11. etappe: Vichy — Nevers
• 12. etappe: Circuit Nevers Magny-Cours -- Chalon-sur-Saône
• 13. etappe: Dole — Belfort
• 14. etappe: Mulhouse — Le Markstein Fellering
• 15. etappe: Champagnole — Plateau de Solaison
• 16. etappe: Évian-les-Bains — Thonon-les-Bains (Tempo)
• 17. etappe: Chambery — Voiron
• 18. etappe: Voiron — Orcières-Merlette
• 19. etappe: Gap -- Alpe d'Huez
• 20. etappe: Le Bourg d’Oisans — Alpe d’Huez
• 21. etappe: Thoiry — Paris Champs-Élysées

Les Vins du Tour de France

• Les vins du Tour de France 2026
• Les vins du Tour de France 2025
• Les vins du Tour de France 2024
• Les vins du Tour de France 2023
• Les Vins du Tour de France 2022
• Les Vins du Tour de France 2021
• Les Vins du Tour de France 2020
• Les Vins du Tour de France 2019
• Les Vins du Tour de France 2018
• Les Vins du Tour de France 2017
• Les Vins du Tour de France 2016
• Les Vins du Tour de France 2015
• Les Vins du Tour de France 2014
• Les vins du Tour de France 2013
• Les vins du Tour de France 2012
• Les vins du Tour de France 2011
• Les vins du Tour de France 2010

I vini del Giro d'Italia

• I vini del Giro d'Italia 2026
• I vini del Giro d'Italia 2025
• I vini del Giro d'Italia 2024
• I vini del Giro d'Italia 2023
• I vini del Giro d’Italia 2022.
• I vini del Giro d’Italia 2021.
• I vini del Giro d’Italia 2020.
• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d'Italia 2017
• I vini del Giro d'Italia 2016
• I vini del Giro d'Italia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Los vinos de la Vuelta

• Los vinos de la Vuelta 2026
• Los vinos de la Vuelta 2025
• Los vinos de la Vuelta 2024
• Los vinos de la Vuelta 2023
• Los vinos de la Vuelta 2022

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I dag er det 15 år siden terroren mot Regjeringskvartalet og på Utøya 22 juli 2011. Mange har verre minner enn meg fra denne dagen. Men siden mine minner også knytter seg til Tour de France, tar jeg med en lenke til det jeg skrev noen dager etter terrorhandlingen, En posttraumatisk Tour de France-oppsummering. De syklet en veldig spennende etappe, en etappe som kan minne om nestsiste i etappe i årets Tour, over bl.a. Col du Télépraphe og Col de Galibier, før de avsluttet på Alpe d’Huez. Vi skal ikke glemme terroren. Men terroristen ønsket å bli “helt” for en del forskrudde mennesker. Det skal vi ikke hjelpe ham til å bli. Derfor nevner jeg ikke hans navn, men omtaler ham bare som utøyaterroristen.

Så røyk nok en av de som lå innenfor topp ti ut etter en velt. Slikt er alltid trist å se. Remco Evenepoel viste at de ikke er uten grunn at han er verdensmester i tempo. At det var Belgias nasjonaldag, var jeg ikke klar over før kommentatorene snakket om det på TV. Danske Mattias Skjelmose ga danskene mer å juble for etter at Jonas Vingegaard måtte bryte etter en tragisk velt. Kampen om plassene bak Tadej Pogacar og kampen om den hvite ungdomstrøyen ser ut til å være de mest spennende i resten av Touren, i tillegg til etappeseierne. Ingen av de som konkurrerer om den grønne poengtrøyen fikk poeng i går, så i den konkurransen ble det ingen endringer.

I dag er det en slags “stille før stormen” etappe, en 175 km lang etappe, før de for alvor skal gå løs på Alpene. Tour de France har karakterisert denne etappen som flat. Jeg synes det ser mer ut som en kupert etappe. Men profilen på nettsiden er ikke så veldig detaljerte, så det er ikke så godt å si. Dette kan være spurtlagenes siste mulighet for avslutningsetappen i Paris. For meg ser dette ut som en bruddetappe. Spurtlagene må uansett på jobb i dag. Mellomspurten kommer sent, først etter 147,5 km, og etter ganske mye opp og ned.

Continue reading Les vins du Tour de France 2026. Etappe 17: Chambery — Voiron →

Det er bare tragisk at Jonas Vingegaard veltet og måtte bryte Touren. Det er lite sannsynlig at han kunne ha utfordret Tadej Pogacar, men det gjør likevel det hele mindre interessant. Det blir først og fremst en konkurranse om etappeseiere, om andreplassen og om den hvite ungdomstrøyen. Den som virkelig imponerte på søndagens etappe var Remco Evenepoel. Det var neppe mange som hadde tippet ham som vinner av etappen. Den unge mexicanske oksen Isaac del Toro imponerte med å kjøre seg inn til tredjeplass, etter at Tadej Pogacar i praksis hadde kjørt som hjelperytter for Isaac del Toro, inntil Remco Evenepoel satte inn det avgjørende rykket. Isaac del Toro tok den hvite ungdomstrøyen fra Paul Seixas. Remco Evenepoel er nå oppe på andreplass i sammendraget, Isaac del Toro på tredje og Paul Seixas fjerde. For Tim Merlier ble det for mye, og han valgte å bryte da han innså at han ikke ville klare tidsgrensen. Spurterne som i praksis er ute av konkurransen om den grønne trøyen, har ikke mye å sykle for den siste uken, bortsett fra å fullføre. Tour de France har karakterisert 17. etappe som “flat”. Jeg synes ikke det ser slik ut, og det er i alle fall ikke en etappe for spurterne. Ellers er det bare fjell fram til Paris, og etter at avlutningsetappen er lagt om slik at de også i år skal opp til Montmartre, er heller ikke det en etappe for spurterne. Det kan hende at noen i løpet av hviledagen har oppdaget noen gamle skader eller noe annet som gjør at de ikke vil sykle den siste uken. Vi får se.

Dagen etter andre hviledag er det en 26 km lang tempoetappe. Det er en viktig etappe for tempospesialister med ambisjoner om etappeseier, samt sammenlagtrytterne som helst vil tjene tid, og i alle fall ikke tape tid til sine konkurrenter. Det er en etappe med realtivt mye opp og ned. I løpet av den første milen stiger etappen ca 400 meter, som gir en gjennonsnittsstigning på ca 4%. Deretter går det stort sett nedover mot mål. Jeg har ikke god nok oversikt over kvalitetene til tempospesialistene. Noen er best på ganske flate etapper, andre gjør det bedre når det er stigninger, som i dag. Tadej Pogacar kan kjøre gode tempoetapper, og kan godt vinne denne etappen også. For de andre er dette også en slags hviledag og en gjennomkjøring. For dem handler det om å gjennomføre med en viss stil, innenfor tidsgrensen. Jeg merket meg at de fleste UnoX-rytterne som ble intervjuet før 15. etappe sa at de så fram til to hvildager, altså selve hviledagen i går og dagens tempoetappe.

For noen lag kan plasseringen i lagkonkurransen bety noe. Det er nok ikke det lagene virkelig prioriterer. Det er tiden for de tre beste rytterne på hver etappe som teller i den konkurransen. Men for lag som ikke har vunnet så mye annet, kan dette være viktig. Jeg husker at Jens Voigt et år sa at hans lag satset på å bli beste lag — jeg husker ikke hvilket lag han da syklet for — og at han da ble sendt i krigen på en tempoetappe. Men rekkefølgen er Lidl-Trek, UAE og Red-Bull – Bora Hansgrohe. Lidl-Trek har ved Mads Pedersen et ganske godt grep om den grønne trøyen, Remco Evenepoel fikk etappeseier for Red-Bull – Bora Hansgrohe og er en av favorittene til dagens etappe, og UAE har i øyeblikket første og tredjeplass. Så ingen av de har en veldig god grunn til å satse på lagseieren, selv om man tar med seg det man kan.

Continue reading Les vins du Tour de France 2026. Etappe 16: Évian-les-Bains — Thonon-les-Bains (Tempo) →

Det ble nok en maktdemonstrasjon fra UAE, med Tadej Pogacar på første og Isaac del Toro på andre. Franske Paul Seixas tok tilbake den hvite ungdomstrøyen. Kampen om den hvite trøyen ser ut vil å bli den mest spennende. Men det kan også bli spenning om andreplassen. Jonas Vingegaard viste igjen noen svakhetstegn, i alle fall sammenlignet med Tadej Pogacar. Det var godt kjørt av Tobias Halland Johannessen, selv om det ikke holdt til mer enn en niendeplass til slutt. Han klarte å klarte fra 15. til 14. plass i sammendraget, uten at det betyr stort. Anthon Charmig kom dessverre utenfor tidsgrensen, og får derfor ikke fortsette.

I dag er det en 183,9 km lang fjelletappe med toppavslutning. Det er fire kategoriserte stigninger, men toppavslutning på en utenfor kategori. Det lukter Tadej Pogacar av denne etappen også.

Continue reading Les vins du Tour de France 2026. Etappe 15: Champagnole — Plateau de Solaison →

Da ble det sveitsiske Mauro Schmid som fikk sin revnasje for spurttapet mot Jonas Abrahamse i fjor. Det ble en fargerik etappe hvor de holdt et vanvittig høyt tempo. Den store vinneren var på en måte Tom Pidcock som syklet seg opp fra tiende til fjerde plass i sammendraget. For UnoX var det ikke noen god dag. Magnus Cort Nielsen ble beste UnoX-rytter på 20. plass. Tobias Halland Johannessen liger på 15. plass i sammendraget.

I dag er det en 155 km lang fjelletappe. Mange vil kunne merke at det var en knallhard etappe i går, så det kan være en del slitne ryttere i dag.

Continue reading Les vins du Tour de France 2026. Etappe 14: Mulhouse — Le Markstein Fellering →

Tim Merlier var igjen den raskeste, og tok sin tredje etappeseier i årets Tour. Men det ble en brutal velt på oppløpet. Det så ut til å gå mest utover Fernando Gaviria. Søren Wærenskjold, Jonas Abrahhamsen og Anthon Charmig gikk med i velten. Jonas Abrahamsen så ut til å være ved godt mot. Søren Wærenskjold sa følgende til TV2:

“Det går helt middels. Jeg har satt rekord i skrubbsår på rumpeballen. Det er ikke så mye hud igjen der.”

Om han starter på dagens etappe, var ikke klart da jeg avsluttet dette i går kveld. Flere andre ryttere bryter, som Fernando Gaviria og Jenno Berckmoes. Om flere bryter får vi vel ikke vite før vi ser hvem som stiller til start på dangens etappe.

I dag er det en 205 km lang, kupert etappe, den lengste i årets Tour. Nå er de over halvveis i Touren, og et brudd med ryttere som er ufarlige i sammendraget kan godt gå inn. De skal over en tredjekategori, samt Ballon d’Alsace, som er førstekategori, mot slutten av etappen. Noen vil nok falle av opp Ballon d’Alsace, så det bør være et brudd med klatresterke ryttere om det skal holde inn. Tobias Halland Johannessen ligger ca tre minutter etter topp ti, så det kan nok være lag som vil forsvare en topp ti-plassering som ikke vil tillate at et brudd hvor han er med, får lov til å gå.

Continue reading Les vins du Tour de France 2026. Etappe 13: Dole — Belfort →

Endelig var Søren Wærenskjold den raskeste og sikret en norsk etappeseier. UnoX har måtte gi opp ambisjonen om topp fem i sammendraget. Men to dager i gult og (minst) en etappeseir, det er ikke en dårlig uttelling, så langt. At spanske Juan Ayuso to den hvite ungdomstrøyen fra franske Paul Seixas dagen etter at Spania vant over Frankrike i semifinalen i fotball-VM, var neppe populært i Frankrike. Mads Pedersen sikret grepet om den grønne poengtrøyen. Ellers var det ingen endringer av betydning. Vi skal ikke glemme at Anthon Charmig ble mest offensive rytter.

I dag er det nok en flat etappe, 181 km lang. Det kan bli nok en massespurt. Det går opp de siste metrene, så kanskje er det igjen en avslutning som kan passe Mads Pedersen.

En gang var jeg opptatt av motorsport. Det er jeg ikke lenger, i alle fall er jeg det i liten grad. Men noen navn sitter igjen, som Circuit de Nevers Magny-Cours, hvor Fransk Grand Prix i Formel 1 ble arrangert fra 1991 til 2008. For meg ser det ut som om man starter med en runde inne på racingbanen, og at den reelle starten er når de forlater banen. Men akkurat her er jeg litt usikker.

Til gårsdagens etappe skrev jeg at man kunne ta turen noen mil nordover fra målbyen, til Sancerre. I dag starter vi omtrent der gårsdagens etappe sluttet, og setter kursen østover mot Burgund. Burgund er et realtivt lite vinområde. Bordeaux er neste fem ganger så stort, men Burgund er likevel omtrent 1,5 ganger så stort som Champagne. Grand Crus vinmarkene, hvor det dyrkes druer som gir opphav til viner som oppnår astronomiske priser, utgjør bare ca 2% av vinarealene i Burgund.

I Burgund produseres noen av verdens beste og dyreste viner, fortrinnsvis rødvin laget av Pinot Noir og hvitvin av Chardonnay. Begge disse druene er på sitt beste i Burgund. Når det etableres teltleirer utenfor Vinomonopolets spesialutsalgt av folk som kjemper om å få kjøpe vin til flere titusener av kroner per flaske, er det burgunderviner de vil ha.

På et overordnet nivå er Burgund realtivt oversiktlig. Kartene viser Burgund. Det lille kartet til høyre viser en oversikt over området, som går fra Dijon i nord til Lyon i sør. Chabils og noen andre små områder mangler. Det litt større kartet er Côte Challonais (som er grønt på det lille kartet), som er det området vi egentlig skal inn i.

Côte-d’Or — Gullskråningen. Det er hovedområdet i Burgund. Lengst mot nord, fra Dijon og omtrent til Beaune, ligger Côte de Nuits, hvor man i hovedsak produserer rødvin. Fra Beaune og sydover er Côte de Beaune, som er hovedområdet for hvitvin. Côte Challonais, som vi skal inn i, ligger som en sydlig forlengelse av Côte-d’Or. Området har navn etter dagens målby, Chalon-sur-Saône. De beste vinmarkene ligger i skråningene. I Côte Challonais er skråningen mer oppstykket enn lenger nord, og gir ikke like gode forhold. Chalon-sur-Saône var et gammelt keltisk handelssenter i det gamle Gallia.

Jeg har blitt anbefalt å sykle og smake vin i Burgund. Det er bare ca åtte mil mellom Dijon og Chalon-sur-Saône, så med noen stopp kan man rekke innom en del vinprodusenter. Dessverre har jeg ikke rukket det til nå, men muligheten kommer kanskje.

Syd for Côte Challonais er Macon, og syd for dette igjen er Beaujolais. Beaujolais er en helt annen vin en det vi vanligvis regner som burgundervin, selv om det er ganske vanlig å inkludere det i det geografiske området Burgund. Beaujolais er laget av druen Gamay. Vi skal ikke innom den vinen, men jeg minner om at ordentlig Beaujolais er noe helt annet enn Beaujolais Nouveau.

Går vi et stykke ned i detaljene blir det temmelig komplisert. Man kan antagelig vie et liv til å bli kjent med vinene fra Burgund. Hvis man vil prøve det, bør man helst ha arvet mye penger eller komme seg inn blant de profesjonelles, hvis jobb det er å smake og vurdere vin. Hvis man skal gjøre seg kjent med vinene fra Burgund på egen regning, kan det bli en temmelig dyr affære.

Men først til navnet Burgund. Jeg har vaklet mellom å bruke betegnelsen Burgund og det franske Bourgogne. Ofte foretrekker jeg å bruke de lokale, fremfor de fornorskede navnene. Men nå har jeg oppdaget et Burgund er et navn med skandinavisk opphav, så det er heller slik at Bourgogne er en forfranskning av det skandinaviske Burgund. Så nå har jeg bestemt meg for at jeg for fremtiden skal bruke navnet Burgund, i alle fall så lenge jeg skriver på norsk. Men jeg holder meg til det franske navnet når det gjelder det klassifiserte området AOC Bourgogne.

Kongedømmet og hertugdømmet Burgund ble etablert i middelalderen. Jeg går ikke inn i detaljene her. Bornholm ble kalt Burgundi, og i alle fall en teori går ut på at folk herfra vandret sørover via Polen og at det er herfra navnet kommer. Men kildene ser ut til å være usikre og sprikende, og jeg har ikke gravd meg ned i detaljene. Uansett velger jeg å bruke navnet Burgund.

Burgund er et gammelt vinområde. Det skal ha vært produsert vin her i rundt 2000 år. Gjennom middelalderen, fra omtrent det Vest-Romerske riktes endelige sammenbrudd i 476, var det Den katolske kirken som var en kulturbærer og sto for en slags sivilisasjon, fram til renessansen. Det er sparsomt med skriftlige kilder fra denne perioden. Det blir ofte sagt at germanerne, som romerne gjerne kalte barbarer, ikke var et skrivende folk. Men jeg har en viss tiltro til en teori om at de skrev på papyrus, som råtnet. I tørt ørkenklima kan papyrus holde seg godt, men i et fuktigere klima råtner det. Uansett forklaring, så har vi få skriftlige kilder.

Jeg har mange ganger vært innom klostrenes betydning for utvikling og utbredelse av vinkultur i Europa. Det er særlig tydelig i Burgund. Jeg har ikke gjort noe forsøk på å nøste opp klostrenes historie rent genrelt. Men min forståelse er at det er en slags videreføring av eneboere, eremitter som det hadde vært noen av i noen hundre år. Det norske ordet ‘kloster’ skriver seg fra den innelukkede gårdsplassien eller atriet som er typisk for klostere. Det blir litt mer interessant om vi går til det engelske monsatery eller det franske monasterie. Nøster vi oss bakover, ender vi i en sammensetning av det greske monos som betyr alene, og terion som er plass/sted for å gjøre noe. Så monastery er et sted for å være eller gjøre noe alene. Når det ble flere eneboere som viet sitt liv til religionen, søkte de vel sammen til steder hvor de kunne være alene i sine celler sammen. For ikke lenge siden var jeg i et 50-årslag i et av Norges få klostere, Utstein kloster. Det er i dag hotell og selskapslokale. I de gamle reglene for spisesalen sto det at samtale, unntatt om religiøse spørsmål, var forbudt. Det ble i alle fall ikke respektert under den festen.

Jeg går tilbake til Benedict av Nursia, som levde i Italia fra 480 til 547. Han reagerte mot det han syntes var romernes umoralske liv. Han var sterkt påvirket av noen regler som er kjent som Regula Magistri, eller mesterens regler — en anonym samling av regler for munker. Samlingen ble funnet i Concordia Regularum etter en annen Benedict i klosteret i Aniane. Jeg tar med dette bare fordi det er i det området hvor vi holder til i Frankrike, i det området hvor vi blant annet finner vinprodusenten Mas Daumas Gassac i dag, men det var en avsporing.

Tilbake til Benedict av Nursia. Som 14-åring flyttet han inn i en hule. Benedict fikk flere følgere. Han laget en samling med regler for klosterliv, med 78 kapitler. Han var påvirket av blant annet Regula Magistri og tankene til andre munker, som jeg ikke går nærmere inn på. Hans samling inneholdt det vanlige “ora et labora”, bønn og arbeid. Men den inneholdt også mye om organisering og administrasjon av klostere. Det var, om jeg har forstått det rett, ikke hans intensjon å starte en munkeorden. Men mange fulgte hans regler, og de klostrene som gjorde det ble til Benedictinerordenen.

Jeg velger å starte med Bèze klosteret, i det som i dag er kommunen Geverey, nord i Burgund. Det var et benedictinerkloster som ble etablert i 629. En del av markene ved siden av klosteret ble kjøpt av en vinbonde som het Bertin, og de ble kalt Champs de Bertin, som betyr noe slikt som Bertins mark. Senere ble dette forkortet til Chambertin. Chambertin-Clos de Bèze er et eget vinområdet i kommunen Geverey, og skal vissnok være enda bedre enn vinen fra vinmarken Chambertin. Flere vingårder i Burgund har Clos i navnet, som viser at dette er tidligere klostermark.

Et av de mest kjente klosterene var Cluny, som ble etablert i år 910. Tre kirker som var bygget mellom 300- og 1100-tallet, ble en del av klosteret. Selve klosteret var en gave fra William I, som var hertug av Aquitaine (hvor Bordeaux ligger) og greve av Auvergne. Med gaven fulgte vinmarker, skog, landbruksjord, mm. De skulle gi husly til fattige, fremmede og pilegrimer. I utgangspunktet var ikke klosteret så stort. Men den siste kirken som ble bygget på 1100-tallet, var verdens største inntil Peterskirken i Roma ble bygget. Om noen skulle koble Cluny med Paris, så stemmer det. Hôtel de Cluny, som i dag huser Frankrikes nasjonale middelaldermuseum, Musée de Cluny-Musée, ble opprinnelig bygget som en Parisbolig for abbeden i Cluny-klosteret. Hvordan munkene levde, vet jeg ikke. Men høysteånde geistlige levde åpenbart ikke noe beskjedent liv. I 973 ble abbeden i Cluny-klosteret kidnappet av muslimene i Fraxinet. Fraxinet eller Fraxinetum var et muslimsk område i Rhône, Provence, Nord-Italia og Sveits på slutten av 800- og et stykke inn på 900-tallet, omtrent på de tider da Harald Hårfagre forsøkte å samle Norge. Når jeg også nevner det, er det fordi vi startet første etappe med Cava i Barcelona, og Freixenet er en av de store cavaprodusentene. Muslimene i Fraxinet kom fra Spania. Men om der er noen form for kobling mellom området Fraxinet og cavaprodusentene Freixenet, vet jeg ikke.

Det siste klosteret jeg vil nevne, er Abbaye de Cîteaux, syd for Dijon. Noen munker mente at benedictinerklostrene hadde forfalt, og ikke fulgte Benedictins regler. Så de startet sitt eget kloster i 1098, med strengere praksis enn den man da fant i benedictinerklostrene. Dette var det første cistersienserklosteret. Klosteret på Hovedøya i Oslo var et cistercienserkloster. Senere var det noen som mente at praksis i cistercienserklostrene ikke var streng nok. De brøt ut og dannet Trappistordenen. I drikkesammenheng er Trappistene først og fremst kjent for øl, og det er flest slike klostere i Belgia. Jeg har aldri hør om Trappistvin, og vi skal ikke til Belgia og Trappistøl i år.

Det var mange flere klostere. Vi kan ikke ta dem alle. Klostrene fikk mange testamentariske gaver. Folk håpet at gaver til klostrene ville gi dem etter lettere reise gjennom skjærsilden når den tiden kom. De fikk vinmarker og mye annet, og flere av klostrene ble ganske velstående.

Nå har jeg visst sporet helt av fra den delen av Burgund som vi er inne i: Côte Challonais. Det produseres mes rødvin av Pinot Noir i dette området. Det er fem landsbyappelasjoner. Mercury er et område som utmerker seg med god kvalitet og korresponderende høy pris. Det er mest rødvin, laget av Pinot Noir, men også små kvanta av hvitvin. Givry er tilsvarende. Montagny er en appelasjon hvor det bare produseres hvitvin av Chanrdonnay. I Rully produseres både rødvin og hvitvin, og det er et viktig område for produksjon av musserende vin: Crèmant de Bourgogne. Den siste av disse landsbyappelasjonene er Bouzeron. Her produseres det hvitvin av den andre hvitvinsdruen i Burgund, som jeg til nå ikke har nevnt: Aligoté. Aligoté regnes ikke som like edel som Pinot Noir og Chardonnay. Den har vist seg å høre til Pinot-familien, som synes å være en virkelig storfamilie i drueslekten, uten at jeg vil går nærmere inn på den. Den gir ofte en ganske lett hvitvin med mye syre. I Bouzeron er den på sitt beste

Jeg har vært innom en del vintegneserier, der dette har passet. Les Moines de Bourgogne i serien Viniferas, handler om munkenes betydning i Burgund, særlig om Cistersienserordenen, og om vinproduksjon i Burgund. Jeg har ikke ettergått disse veldig nøye, men min forståelse er at de er historisk ganske korrekte, selv om det er pakket inn i en rammefortelling som skal gjøre dem lesverdig — en rammefortelling som neppe beskriver faktiske, historiske hendelser.

Klostrene hadde gjerne immunitet mot det verdslige styret. Mens konger og adel intrigerte og kriget, kunne munkene i klostrene fortsette med sitt, f.eks. å lage vin. Det var status for aristokratiet å kunne servere god vin, så de var gode kunder hos klostrene og andre vinprodusenter.

I likehet med de fleste land, har ikke Frankrike alltid vært det Frankrike vi kjenner i dag. Det var flere kongedømmer som styrte deler av det som i dag er Frankrike, og det var hertugdømmer og grevskap med større eller mindre grad av selvstyre. Jeg går ikke inn i alt dette. Men hertugdømmet Burgund var i en periode fra middelalderen og et stykke ut i renessanen stort og mektig. Noen av hertugene blandet seg inn i vinproduskjonen. I 1395 forbød hertug Philippe le Hardi dyrking av druen Gamay i Burgund. Han mente det var skadelig å drikke vin laget av Gamay. Det skulle dyrkes Pinot Noir, eller Moreillon som denne eller dens forløper ble kalt den gangen. Det tok sin tid før dette fikk gjennomslag i praksis. Pinot Noir er en krevende drue å dyrke. Gamay ga stor avling, slik at vinbøndene kunne selge mye vin. At kvaliteten ikke var like god, var tydeligvis ikke så viktig. Og genrelt: Vi vet ikke noe om hvordan vinkvaliteten var den gangen.

Jeg fortsetter med to tegneserier til, denne gangen fra det mer morderne Brugund. Historien om munkene ender i Château du Clos de Vougeot. Clos de Bourgogne starter der. Det er to bøker. De står som volum en og volum 2, men det er selvstendige fortellinger. Clos de Bourgogne – Tome 01: Le monopole, her er det journalisten Géraldine Leroy-Barreyre som nøster opp bakgrunnen for at en vingård overraskende blir solgt.

I Clos de Bourgogne – Tome 02: Tête de cuvée er det en gammel familiefeide som kommer til overflaten etter noen generasjoner.

Med tiden opphørte dyrkingen av Gamay i Burgund, og flyttet sydover til Beaujolais. I Beaujolais er grunnen i stor grad granitt, til forskjell fra den kalkholde grunnen i Burgund. Jeg har også sett jorden i Beaujolais omtalt som surere enn jorden i Burgund. Gamay gir bedre resultat i Beaujolais. Men vi skal ikke til Beaujolais i år.

Under den franske revolusjonen i 1789 var laicité, sekularitet, viktig. Klostrene ble stengt og deres eiendommer ble konfiskert av staten. Deres vinmarker ble solgt på auksjon. Det skjedde ikke akkurat i det året revolusjonan startet, i 1789, men utover i de tidlige 1790-årene.

Man auksjonerte ikke bare bort vinmarkene, men de enkelte radene med drueplanter på de ulike vinmarkene. Slik ble vinmarkene splittet opp på veldig mange eiere. Det ble ytterligere forsterket av Napoleons arvelov, som sa at arven skulle deles likt mellom arvingene. I et av mine vinatlas nevnes Clos de Tart i kommunen Morey-Saint-Denis i området Côte de Nuits som eksempel på denne oppsplittingen. Ifølge dem er det som om vinmarken til Chateau Mouton Rotchild i Bordeaux skulle ha vært splittet opp og delt mellom 80 ulike eiere.

Hoveddruen for rød burgundervin er Pinot Noir. Dette er en drue som tar mye preg av hvor og hvordan den er dyrket, og hvordan vinen har blitt produsert — vinifikasjonen. Som nevnt ble vinmarkene auksjonert bort rad for rad. Det sies at de som virkelig er eksperter ikke bare kan kjenne forskjell mellom viner fra ulike vinmarker, men også mellom vin laget av druer fra de ulike radene i en vinmark. Jeg går ikke god for dette, og tenker at siden de har ulike eiere, kan det også være ulikheter mellom prdusentene og ikke bare mellom rekkene av vinplanter. Jeg har aldri forsøkt om jeg kan smake slike forskjeller, men jeg tviler. Dette betyr at det ikke er tilstrekkelig å vite område, kommune og vinmark. Man må også vite hvilke produsenter som lager den beste vinen fra de ulike vinmarkene — og der melder jeg pass.

Man har ulike klassifiserte områder. Også i Burgund er det et hierarki. Vi har en regionklassifikasjon, AOC Borgogne. Dette er en klassifikasjon som kan brukes i hele Burgund. Over dette er det village-klassfisieringer, som angir området vinen kommer fra, som AOC Chablis, AOC Nuits Saint Georges, osv. En del vinmarker er klassifisert som grand cru eller permier cru. De beste vinmarkene ligger i skråningene på vestsiden. De som ligger i skråningen får best soleksponering, og jorden er best drenert. Det er her vi gjerne finner grand cru områdene. Litt ovenfor og nedenfor disse finner vi gjerne premier cru, og nede på flatene er de vinmarkene som ikke utmerker seg på denne måten.

Innenfor klassifiserte områder er det ofte det man i Frankrike kaller climat, uten at jeg helt har fått tak i hva det er. Det kan være den enkelte vinmark eller parsell, slik man andre steder klassifiserer vinmarkene. Lenger ned i detaljer skal jeg ikke gå. Som nevnt innledningsvis, blir det komplisert (og dyrt) om man vil gjøre seg kjent med disse.

De vinene som folk camper i kø foran spesialutsalgene for å kjøpe, er det bare noen få tilgjengelige flasker av. Disse står gjerne ikke i Vinmonopolets vanlige lister. De dyreste vinene jeg fant i Vinomopolets liste i april 2026 var Armand Rousseau Chambertin Grand Cru 2023 og Armand Rousseau Chambertin Clos de Bèze Grand Cru 2022, som begge koster 30 175 kr per flaske. Man regner vanligvis at man får seks glass (rødvin) fra en flaske, som betyr at hvert glass av disse vinene vil koste ca 5 000 kroner. De hadde ikke mange flasker av hver av disse, som om de fortsatt er tilgjengelige om noen skulle ha fått penger igjen på skatten, vet jeg ikke. Jeg har uansett ikke tenkt å kjøpe så dyre viner.

Den vinen som er aller mest ettertraktet blan samlerne, er Romanée-Conti. Jeg finner ikke den hos Vinmonopolet. Av nysgjerrighet gikk jeg til nettsidene til Londons beste vinhandler, Berry Bros & Rudd, for å se hva de kunne by på. De kunne by på noen utgaver av den vinen, til de nette summer av fra 13 800 til 16 500 GBP per flaske. Det står noe om at de ikke er leveringsklare, uten at jeg har forsøkt å finne ut hva det betyr i praksis. Jeg tror at de fleste som kjøper slike viner er samlere. De kjøper ikke vinen for å drikke den, skjønt noen vil sikkert gjerne vise hvor rike de er og servere slik vin. Noen vil ha kunst på veggen, andre vil ha en flaske Romanée-Conti i kjelleren, som de kan vise fram og skryte av at de har. Noen restauranter vil også gjerne kunne sette en slik vin på vinkartet — sikkert med et håp om at ingen noen gang kommer til å kjøpe den vinen og drikke den. Jeg har vært i vinkjelleren til en restaurant som hadde sin ene flaske Romanée-Conti i en glassmonter i kjelleren. Noen baserer seg sikkert også på det som kalles “The even bigger fool principle”, og håper at noen vil være villige til å kjøpe den for en enda høyere pris enn hva de betalte selv.

Beveger vi oss litt lenger sydover, kommer vi til xxx, som er hovedområdet for hvitvin i Burgund, ved siden av Chablis. Det meste av hvitvinen i Burgund lages av Chardonnay. Chardonnay er en ganske nøytral drue med relativt liten egenkarakter. Det er en drue som trives både i kjølige og varme områder. Den tar, i likhet med Pinot Noir, veldig mye smak fra stedet hvor den har vokst og fra hvordan vinen er produsert. Jeg tror ikke mange vil protestere mot at den beste hvitvinen laget av Chardonnay, kommer fra Burgund.

Dagens målby er litt syd for de områdene jeg når har nevnt, i det som kalles Côte Challonaise. Vi er ganske langt nord i dette området, nær grensen mot Côte d’Or.

Syd for Côte Calonaise finner vi området Macon, hvor kosteret Cluny lå.

For en tid tilbake var jeg på kurs om rød burgundervin hos Vinmonopolet. Vi smakte fem røde burgunderviner, fire av dem var det jeg vil kalle halvblindt. Vi fikk servert dem to og to. Det første paret var en Pommard og en Volnay. Det var samme produsent og samme årgang, så det skulle ikke være annen forskjell enn hvilke vinmarker druene kom fra. Vi fikk vite hva som kjennetegnet viner fra de to områdene, så skulle vi velge hvilket glass vi trodde inneholdt hvilken vin. Så ble det gjentatt med en Nuit-Saint-George og en Chambolle-Pussigny. Prismessig lå vinene på fra 4-500 til 1750 kroner per flaske. Jeg klarte å velge riktige viner. Men om jeg hadde fått servert en av dem i dag, med spørsmål om hva slags vin det er, ville jeg ha vært sjanseløs. Jeg ville vel ha klart å identifisere vinen som en Pinot Noir, og en god Pinot Noir ville jeg ha valgt å plassere i Burgund, selv om det ville ha vært basert mer på hva jeg ville anse for sannsynlig, mer enn at jeg ville klare å identifisere vinen. Nærmere enn det ville jeg neppe ha kommet.

I beste fall ville jeg ha klart å lande på en Pinot Noir fra Burgund. Det er små nyanseforskjeller mellom vinene. Mine lukt- og smaksorganer er heller ikke så finkalibrerte at jeg synes den vinen vi smakte som koster 1750 kroner var verdt mer enn tre ganger så mye som de som kostet 4-500 kroner. Å servere de aller dyreste vinene til de fleste av oss, ville være å kaste perler for svin. Det må være gode viner. Men at en flaske vin til 30 000 kroner er så mye bedre enn en vin til 1 500 kroner for en flaske at den forsvarer en pris som er 20 ganger så høy, det tviler jeg på. I alle fall tviler jeg på at jeg ville være i stand til å verdsette en slik vin. Men jeg har ikke smakt dem, så jeg vet ikke.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

• Amazon FR
• Amazon UK
• Amazon US

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

• Etappene er publisert. Ingen store vinetapper i 2026 (ser det ut til)
• 1. etappe: Lagtempo i Barcelona
• 2. etappe: Tarragona -- Barcelona
• 3. etappe: Granollers — Les Angles
• 4. etappe: Carcassonne — Foix
• 5. etappe: Lannemezan — Pau
• 6. etappe: Pau — Gavarnie-Gèdre
• 7. etappe: Hagetmau -- Bordeaux
• 8. etappe: Périgueux — Bergerac
• 9. etappe: Malemort — Ussel
• 10. etappe: Aurillac — Le Lioran
• 11. etappe: Vichy — Nevers
• 12. etappe: Circuit Nevers Magny-Cours -- Chalon-sur-Saône
• 13. etappe: Dole — Belfort
• 14. etappe: Mulhouse — Le Markstein Fellering
• 15. etappe: Champagnole — Plateau de Solaison
• 16. etappe: Évian-les-Bains — Thonon-les-Bains (Tempo)
• 17. etappe: Chambery — Voiron
• 18. etappe: Voiron — Orcières-Merlette
• 19. etappe: Gap -- Alpe d'Huez
• 20. etappe: Le Bourg d’Oisans — Alpe d’Huez
• 21. etappe: Thoiry — Paris Champs-Élysées

Les Vins du Tour de France

• Les vins du Tour de France 2026
• Les vins du Tour de France 2025
• Les vins du Tour de France 2024
• Les vins du Tour de France 2023
• Les Vins du Tour de France 2022
• Les Vins du Tour de France 2021
• Les Vins du Tour de France 2020
• Les Vins du Tour de France 2019
• Les Vins du Tour de France 2018
• Les Vins du Tour de France 2017
• Les Vins du Tour de France 2016
• Les Vins du Tour de France 2015
• Les Vins du Tour de France 2014
• Les vins du Tour de France 2013
• Les vins du Tour de France 2012
• Les vins du Tour de France 2011
• Les vins du Tour de France 2010

I vini del Giro d'Italia

• I vini del Giro d'Italia 2026
• I vini del Giro d'Italia 2025
• I vini del Giro d'Italia 2024
• I vini del Giro d'Italia 2023
• I vini del Giro d’Italia 2022.
• I vini del Giro d’Italia 2021.
• I vini del Giro d’Italia 2020.
• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d'Italia 2017
• I vini del Giro d'Italia 2016
• I vini del Giro d'Italia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Los vinos de la Vuelta

• Los vinos de la Vuelta 2026
• Los vinos de la Vuelta 2025
• Los vinos de la Vuelta 2024
• Los vinos de la Vuelta 2023
• Los vinos de la Vuelta 2022

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.