Jeg har i de senere årene brukt et KI-generert bilde av en bamse som sykler, med vin på sykkelen, et bilde jeg har fått av Håkon Styri. Nå har jeg gått tilbake til et av mine egne bilder. Det er fra innspurten på 11. etappe til Montpellier i 2016. De som som ingen ønsket å samarbeide med, Peter Sagan og Chris Froome, slo seg sammen i avslurningen, og spurtet sammen mot mål. Det var ikke overraskende at Peter Sagan vant den spurten.

Da er vi i gang, og fotball kan være fotball. Årets Tour de France starter med en 19 km lagtempo i Barcelona. Men før vi starter, er det grunn til å nevne at det “å ta en spansk en” nå er en hedersbetegelse. Spania nektet Trumpistan å bruke baser i Spania og å bruke spansk luftrom i sine angrep på Iran. Spania har, i motsetning til mange andre land (også Norge), vist at de har ryggrad når de står overfor Donald Trump. Jeg tar også med denne uttalelsen fra spanias statsminister Pedro Sánchez, etter den såkalte våpenhvilen mellom USA, Israel og Iran:

“Spanias regjering vil ikke applaudere de som setter verden i brann, bare fordi de deretter dukker opp med en vannbøtte,”

Men så til Tour de France. Det er en litt annen lagtempo enn de som er vanlig. Nå tas det individuelle tider på rytterne, ikke på fjerde rytter over mål som det pleier å være. Jeg ser for meg at dette kan bli mer en individuell tempo med lag, heller enn en egentlig lagtempo. Lagene kan legge opp en taktikk hvor lagets kaptein, eller en tempospesialist, slipper å ta noen føringer før de andre på laget har kjørt seg tomme. Så kan han gå solo på slutten. Det blir interessant å se hvordan denne varianten vil fungere. Jeg vil ikke blir overrasket om f.eks. INEOS sykler lagtempo uten at deres tempospesialist Filippo Ganna tar noen føringer, før han går solo når resten av laget har tømt seg for krefter. UAE og Visma kan gjøre noe tilsvarende, men de vil nok være mer opptatt av at Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard ikke skal tape tid til hverandre, enn av etappeseier. Men siden etappen bare er 19 km, er det ikke så mye tid å vinne eller tape her. Etappen starter ganske flatt, men stiger mot slutten.

Valget av vin til denne åpningsetappen er ganske enkelt. Vi starter med et smell, og da må det bli Cava.

Men før vi kommer til cava må det bli liltt om Barcelona. Dessverre begynner det å bli mange år siden sist jeg var i Barcelona. Det er en by det absolutt er verdt å besøke. Sagrada Família ble innviet i 2026, 100 år etter hovedarkitekt Antoni Gaudis død, og etter å ha vært verdens mest berømte byggeplass i nesten 150 år. Arkitekten Antoni Gaudi har ikke mindre enn syv av sine bygg på UNESCOS verdensarvliste. Jeg tror ikke at noen andre arkitekter er i nærheten. Alle disse og flere andre av hans bygg, kan man se i Barcelona.

Jeg kjente til hans “blomsterende” Art Deco stil. Men det jeg ikke visste da jeg var på en guidet tur i Casa Milà, populært kalt La Pedrera, var hvor stor betyning han har hatt for moderne byggeteknikk.

Den måten veldig mange bygg bygges på i dag, men en bærende kjerne og bærende søyler, men ikke bærende yttervegger, ble utviklet av Gaudi. Hans design ville ikke ha vært mulig om ytterveggene skulle ha vært bærende. Den gården vi bor i, på Frogner i Oslo, er bygget i 1924, med bærende, murte yttervegger. Syklistene passerer Sagrada Familia og noe senere Casa Mila, etter å ha syklet drøyt 10 km.

På taket av Casa Milà finner vi disse luftepipene. Det sies at George Lucas var inspirert av disse da han laget Star Wars-filmene.

Men vi må tilbake til vinen. Inntil Prosecco ble veldig populær, var det ofte en spansk Cava man ble servert når man ville ha en relativt rimelig mussernende vin som aperitiff.

Navnet Cava referer ikke til et geografisk område, som Champagne. Hovedområdet for Cava er Catalonia. I tillegg til i Catalonia kan Cava også produseres i visse områder i Aragon, Navarra, Rioja, Pais Vasco, Valencia og Extremadura. Jeg smakte for ikke så lenge siden en utmerket cava fra Rioja.

Cava er heller ikke en druesort som Prosecco var før de skiftet offisielt navn på druen fra Prosecco til Glera, og avgrenset produksjonsområdet geografisk. Cava referer heller ikke til noen produksjonsmetode. Det er betegnelsen på de steinkjellerne hvor vinen ble modnet. Cava ble først produsert på 1870-tallet, da en Josep Raventós kom tilbake etter å ha besøkt Frankrike. Han hadde giftet seg inn Cordorníu-familien, som fortsatt dominerer cavaprouksjonen.

I de første hundre årene kalte de vinen for Champaña. Josep Raventós forsøkte å imitere champagne. Men på 1970-tallet satte myndighetene i Champagne foten ned, og de kunne ikke lenger kalle vinen for Champaña. De måtte finne på et nytt navn, og det ble Cava. Cava fikk DO-status i 1970.

Cava produseres med tradisjonell metode, altså ved at det først lages en stille vin, med ettergjæring på flaske. I 2020 skjedde det endringer i reguleringen av Cava. Fram til da måtte vinen lagres i minst ni måneder på gjærresten, før andre gang gjæring.

I 2019 forlot ni ledende produsenter klassifikasjonen Cava DO, og begynte å markedsføre sin vin som Corpinnat. Navnet er satt sammen av latin og catalansk, og betyr noe i retning fra hjertet av Penedès. Dette navnet ble anerkjent av EU som en vinklassifisering. Disse produsentene holdt seg til organisk dyrking og høsting for hånd. Fra og med årgang 2020 ble det innført strengere regler. Et punkt som jeg ikke helt forstår er at en Riserva må være lagret minst 18 måneder på fat. Det må være før andre gangs gjæring, men jeg har ikke sett noe spesifikt om det. Tillatt dyrkingsutbytte ble redusert, flaskene skal være merket med en eller flere årganger, og Riserva og Gran Riserva må være laget av druer fra vinstokker som er minst ti år gamle.

De mest vanlige druene er Macabeo, Parellada og Xarel-lo. Champagne-druene Chardonnay og Pinot Noir blir også brukt. Macabeo er det catalanske navnet på druen som i resten av Spania kalles Viura. Macabeo utgjør vanligvis omtrent halvparten av drueblandingen i en Cava. Druen blomstrer sent, noe som gjør den mindre sårbar for tidlig frost.

Sist høst skrøt Ingvild Tennfjord uhemmet av denne, Proyecto Non Dos Chardonnay Brut Nature, som er laget av 100% Chardonnay, og altså ikke er en typisk Cava. Jeg har ikke smakt den, og mener derfor ikke noe om den selv.

Den litt jordlige karakteren som skiller cava fra champagne, tilskrives gjerne druen Xarel-lo. Pinot Noir og Monastrell brukes til å gi dybde og farge til Cava Rosé, eller Cava Rosado. Man kan også bruke Grenache, Malvasia (noen ganger kalt Subirat) og Trepat. Den siste kan bare brukes i Cava Rosado.

Cava klassifiseres på denne måten, basert på sukkerinnholdet:

Brut Nature: Inneholder 0-3 gram sukker per liter, og ikke noe sukker er tilsatt.
Extra Brut: 0-6 gram sukker per liter.
Brut: 0-12 gram sukker per liter.
Extra Seco (også noe misvisende betegnet som Extra Dry): 12-17 gram sukker per liter.
Seco (også betegnet som Dry): 17-32 gram sukker per liter.
Semi-Seco (Semi-Dry): 32-50 gram sukker per liter.
Dulce (Sweet): Mer enn 50 gram sukker per liter.

Jeg må erkjenne at jeg ikke kjenner Cava veldig godt. I Champagne har de søtere utgavene i praksis forsvunnet. I hvilket omfang det produseres søt Cava, vet jeg ikke. For mer om Cava, se Vinmonopolets artikkel Verdt å vite om cava. Selv synes jeg at Cava har mindre frukt og friskhet enn andre musserende viner. Mange har “syltestrikk” som en aromaknagg for Cava. Jeg var nylig på en smaking av musserende vin, ledet av Master of Wine Maj Tjemsland, hvor en Cava var en av vinene. Hun mente at den hadde en litt syntetisk smak, med preg av voks som en aromaknagg. Hvis jeg skal være ærlig, og det skal man jo helst være, så ville jeg ikke ha valgt en cava om jeg skulle hatt en relativt rimelig musserende vin. Jeg ville heller ha valgt en fransk crémant eller en italiensk musserende vin fra Trento DOC, som jeg omtalte til 18. etappe under årets Giro d’Italia. Jeg tar en avstikker til et område vi ikke er innom på årets Tour, nemlig Loire. Jeg smakte nylig en god og rimelig crémant, Marcel Martin Crémant de Loire Tête de Cuvée Brut, et meget godt kjøp til 160 kroner per flaske. Den fikk også god omtale av Ingvild Tennfjord.

For å få en oversikt over en verden av musserende vin, kan også denne anbefales. Hva er forskjellen på champagne, crémant, cava og prosecco?

Jeg har i noen år vist til Vinmonopolets podkast, som gir interessant informasjon til vininteresserte. Det kommer jeg fortsatt til å gjøre. Men denne gangen har jeg, i større utstrekning enn tidligere, henvist til artikler på Vinmonopolets nettsider. Det er ofte artikler som har stått i deres blad, Vinbladet, et blad jeg anbefaler alle å abonnere på. Det har til nå vært gratis, men det kommer det ikke til å være fremover — uten at det er klart hvordan det vil bli i fremtiden. Man kan også plukke med seg et eksemplar når man er innom Vinmonopolet. Vinmonopolet har dyktige fagfolk. De formidler kunnskap om vin og annet drikke, både med og uten alkohol. Men de driver ikke med markedsføring. Personalet i Vinmonopolets utsalg får også opplæring om det de selger. Også hos Vinmonopolet er det slik at alle en gang er nye i en jobb. Så noen har begrensede kunnskaper, andre har lang erfaring. Min erfaring er at hvis man stiller et litt vrient spørsmål, vil de mindre erfarne hente en av de med lengre erfaring og særlig innsikt på det området spørsmålet gjelder.

Generelt liker jeg faghandlere hvor personalet har kunnskap om det de selger. Dessverre blir det stadig færre av dem. I mange butikker kan ikke personalet stort mer enn å etterfylle tomme hyller og å scanne en strekkode i kassen. Vinmonopolet er en av de få gjenværende faghandlere vi har i Norge. De er den vinhandleren i verden som har størst utvalg, det er visst 38 000 artikler i sortementet. Nøkkelen til dette store utvalget er bestillingsutvalget, som gjør at vi kan bestille varer som ikke finnes på lager eller i standardassortementet, og som regel får vi dem i løpet av få dager. Og ikke minst: Det er en faghandel med butikker over hele landet.

Prinsipielt er jeg ikke tilhenger av monopoler. Jeg pleier å si at jeg har omtrent det samme forholdet til Vinmonopolet som til monarkiet: Prinsipielt er jeg mot, men så lenge det fungerer så godt som det gjør, er det ingen grunn til å endre det. Skulle det bli vin i butikk, frykter jeg at vi får et begrenset og kjedelig KIWI/REMA-utvalg av vin, med et butikkpersonale uten kunnskaper. Det er ikke Vinmonopolet som bestemmer avgiftene, så disse vil ikke bli endret om Vinmonopolet skulle bli avviklet. Jeg bor på Frogner, og jeg regner med at det i dette området, legg det gjerne sammen med Oslo sentrum vest, vil komme gode vinhandlere om Vinmonopolet skulle bli avviklet. Men utover i landet, vil utvalget blir mye dårligere. Folk som er opptatt av å ha gode tilbud over hele landet, bør hegne om Vinmonopolet.

Vi har en leilighet i Frankrike, og jeg tilbringer ganske mye tid der. Der er det vin i butikk. Det er også en del vinhandlere. Mange vinhandlere, i alle fall i områder hvor det produseres vin, har gjerne spesialisert seg på vin fra egen region. De har gjerne gode kunnskaper om disse vinene. De har også viner fra de mest kjente vinområdene. Vi holder til i Languedoc, og de lokale vinhandlerne har et ganske godt utvalg av viner fra denne regionen. Men skal man ha vin fra andre deler av Frankrike, er det ofte enklere å finne dem hos Vinmonopolet, og i noen store supermarkeder i Frankrike. I f.eks. Paris finnes det noen store vinhandlere som har viner fra mange regioner, men med et utvalg som ikke kan måle seg med det Vinmonopolet kan by på.

Frankrike har en rik tegneserietradisjon, og det finnes mange tegneserier om vin. Jeg vil komme innom en del av disse i løpet av årets Tour. Jeg velger å starte med L’incroyable histore du vin, skrevet av Benoist Simmat og tegnet av Daniel Casanave. Dette er sakprosa i tegneserieformat på drøyt 370 sider, hvor en hipsterutgave av Bacchus, med langt rødt hår og langt rødt skjegg, leder oss gjennom historien fra Anatolia for ca 10 000 år siden, og fram til i dag. Den er oversatt til flere språk, og finnes også på engelsk, for de som måtte foretrekke det. MEN: Den foreligger i fem utgaver på fransk, og det er den femte utgaven jeg har lest. Den har fått et nytt kapittel på 40 sider om Beaujolais. Den franske utgaven er på 372 sider, den engelske på 264. Den engelske oversettelsen har jeg ikke lest, og jeg vet ikke hvilken utgave denne er basert på og hva man ikke finner i den engelske utgaven.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Grand Atlas des vignobles de France

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

L’Atlas des vins de France

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg

Daily Archives: 2026-07-04

Les vins du Tour de France 2026: Etappe 1: Lagtempo i Barcelona