Da var den mexikanske oksen Isaac del Toro den raskeste, med litt hjelp fra Tadej Pogacar. Jonas Vingegaard beholdt den gule ledertrøyen, men bare seks sekunder foran Tadej Pogacar. Det var godt kjørt av UnoX, med Tobias Halland Johannessen på 6. plass og er nr 12 i sammendraget. Tobias Foss, som sykler for INEOS, ble nr. 20 og ligger på 14. plass. Han er nå den best plasserte på INEOS-laget, eller Netcompany INEOS som de heter nå. Men det blir for langt, så jeg fortsetter å holde meg til INEOS.

I dag er det en fjelletappe på 195 km, hvor de skal opp 3850 meter. Det er en førstekategoristigning, men det er ikke noen virkelig harde stignnger. Likevel: Det går oppover hele tiden, så dette er en etappe for seige klatrere. Kanskje Tobias Halland Johannessen og resten av UnoX kan la seg inspirere av fotballgutta, og slå til? Europa, også Catalonia, herjes av skogbranner. Nå er det bestemt at dagens etappe blir uten publikum mot slutten av etappen. At Tour de France blir forstyrret kan være irriterende, men langt fra den mest alvorlige konsekvensen av disse skogbrannene. Noen av oss husker bildene fra Vueltaen i fjor, da de syklet i utbrente spøkelsesandskap. Norge skal som kjent bidra til å utvikle, ikke avvikle den globale oppvarmingen og disse skogbrannene.

Jeg har flere ganger uttrykt frustrasjon over at Tour de France offentliggjør etappekartene veldig sent, slik at det blir vanskelig å få mer presis informasjon om hvor man kan lete etter vin. Noen ganger offentliggjør de profilen tidligere, noe de også gjorde med denne etappen. Basert på opplysningene der om hvilke steder de skulle gjennom, forsøkte jeg å lage et kart over en mulig sykkeletappe med Google maps. Jeg traff ikke helt, for jeg fikk en etappe på 210 km, mens dagens etappe er 195 km. Uansett: Google oppga at det ville ta 15 timer og 2 minutter å sykle den etappen, mens tiden for dagens etappe er beregnet å bli mellom ca 4:20 og 5:10. Google baserer nok sine tidsestimater mer på syklister som meg, enn på proffsyklister. (Jeg ville nok uansett ikke ha kunnet sykle hele den etappen på én dag. Min lengste dagsetappe på sykkel er 168 km. Nå har jeg blitt for gammel til å prøve å sette personlige rekorder.)

Etappen starter i Spania, litt nord for Barcelona, og ender i Frankrike. Det meste av etappen går i Spania, nærmere bestemt i Catalonia. Det er i Spania vi må lete etter vin, ikke inne i de spanske fjellene. De mest kjente vinområdene i Catalonia ligger ganske nær kysten, og nå skal vi innover i landet og opp i fjellene. Ca 50 km nordvest for Barcelona finner vi de DO-klassifiserte området Pla de Bages. Området har vært mest kjent for hvitvin, men etter at de fikk DO-status i 1995, produseres det stadig mer rødvin. Vinmonoplet har for tiden tre røde og bare en hvit vin fra Pla de Bages.

Like etter at rytterne har kommet inn i Frankrike passerer de den spanske eksklaven/enklaven Llivia. Ser man det fra hjemlandet er det en eksklave, ser man det fra vertslandet er det en enklave. Jeg har alltid vært fascinert av disse enklavene, og for så vidt også lilleputstater som Andorra osv. Hvorfor har det blitt igjen et stykke Spania inne i Frankrike, Sveits inne i Tyskland, Belgia inne i Nederland og Tyskland, osv? I et Europa som nesten var i konstant krig i mange hundre år og hvor stormakter spiste småstater til frokost, hvordan har noen småstater klart å bevare sin selvsendighet uten å bli slukt av en mektig nabo, og hvorfor har det blitt igjen små “øyer” som tilhører et land inne i et annet land?

Livia ble uteglemt i en fredstraktat. I Pyreneene-traktaten fra 1659, etter den fransk-spanske krigen (1635-1659). Spania skulle avstå blant annet 33 landsbyer i dette området. Men man overså at Llivia hadde fått bystatus av den tysk-romerske keiseren Karl V, og traktaten sa ikke noe om avtåelse av byer. Dermed ble Llivia værende spansk. Jeg har vært innom Llivia noen ganger, og stedet er i seg selv ikke spesielt spennende, selv om det har en fascinerende historie. Det sies at innbyggerne tidligere var veldig bevisste på at de var spanske, ikke franske. De ville heller snakke engelsk enn fransk, men aller helst spansk. Og man betalte med spanske pesetas, ikke franske franc. Det går en vei mellom Llivia og selve Spania, som jeg har inntrykk av var en korridor som gjorde det mulig å reise mellom Spania og Llivia, uten å måtte gjennom franske grensekontroller. Etter Schengenavtalen er det ikke lenger noen grensekontroll, og både i Spania og Frankrike bruker man Euro. Så Llivias spesielle stilling har ikke lenger noen praktisk betydning, i alle fall ikke for folk som besøker stedet. Om og eventuelt hva slags betydning det har for folk som bor der, vet jeg ikke.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Grand Atlas des vignobles de France

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

L’Atlas des vins de France

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg

Daily Archives: 2026-07-06

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 3: Granollers — Les Angles