Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 4: Carcassonne — Foix

Leave a comment

Så ble det nok en etappeseier til Tadej Pogacar, hans etappeseier nummer 22 ifølge TV2 kommentatorer. Han har et stykke igjen til Mark Cavendish’ rekord med 35 etappeseiere. Men det er nok en rekord Tadej Pogacar gjerne vil ha, før han gir seg. Ifølge TV2s Christian Paasche sykler Tadej Pogacar i hvit shorts når han går for etappeseier, og sort shorts (som resten av laget) hvis han ikke har ambisjoner om å vinne etappen.

Tadej Pogacar tok også over den gule ledertrøyen fra Jonas Vingegaard. De har samme tid, men det var noe med lagtempoetappen som gjorde at Pogacar kom foran. Pogacar leder også poengkonkurransen foran Jonas Vingegaard, som betyr at Jonas Vingegaard kommer til å sykle i den grønne poengtrøyen på dagens etappe. Det var nok en sterk etappe fra UnoX, og Tobias Halland Johannessen kom in på femte plass. Han syklet seg inn i topp ti, og ligger nå på niende plass i sammendraget, 1.11 bak ledende Tadej Pogacar og 44 sekunder bak Juan Ayuso på den femteplassen som Tobias Halland Johannessen så gjerne vil ha.

I dag er det en kupert etappe fra Carcassone til Foix. Det kan være en etappe hvor et brudd kan gå inn. Kommer feltet samlet, avslutter etappen med litt oppover, så det er ikke en etappe for de mest utpregede spurterne. Dansken Mads Pedersen nevnes som en mulig favoritt.

Etappen starter i den fantastiske borgbyen Carcassonne. Det er en by man absolutt bør besøke hvis man er på de kanter. Den starter nok ikke inne i denne gamle byen, men i den mer moderne byen utenfor.

Det er et spill som heter Carcassonne. Jeg har aldri spilt det, men det er likevel fryktelig irriterende at det finnes et spill med det navnet. Hvis man søker etter informasjon om byen Carcassonne, får man altfor mye om spillet.

Mellom startbyen og målbyen ligger området Limoux. Etappen går i en bue utenom dette området, men vi tar likevel turen hit for å hente vin. Limoux er et område for hvitvin og musserende vin. De er et av flere områder som hevder å være det første hvor man produserte musserende vin. Andre som gjør krav på det samme er i alle fall Gaillac, litt lenger nord, og Die, området ved en sideelv til Rhône, Durance. Limoux er det området som kan vise til den eldste dokumentasjonen av det som skal ha vært produksjon av musserende vin, fra 1543. I Limoux hevder man at DOM Perignon var innom der og lærte kunsten, før han reiste videre til Champagne. Men jeg har ikke sett referanser til noen dokumentasjon av akkurat dette. Flere hevder at dette ikke er riktig — jeg har ikke grunnlag for å mene noe om hvem som måtte ha rett. Dessuten var det vel slik at den vinen DOM Perrignon produserte ikke var musserende, men en stille vin.

Limoux ligger i Langeuedoc, som er mitt hjemmeområde i Frankrike. Limoux er langt vest i Languedoc, mens vi har leilighet øst i Languedoc, nær den administrative grensen mot Provence og mot den sydlige delen av Rhône, om vi holder oss til vinområder. Det gjør nok at jeg er litt partisk i dette, og “holder med” Limoux. De historiene som går igjen, er at musserende vin ikke er resultat av en villet utvikling, men av uhell. Vinen ble tappet om høsten, og ble lagret gjennom vinteren. Når våren kom og det begynte å bli varmere i været, viste deg seg at det var litt sukker og noen sovende gjærceller igjen i noen av flaksene, og gjæringen startet opp igjen inne i flaskene. Flaskene tålte ikke trykket, og eksploderte.

Jeg har lenge hatt problemer med denne historien, for jeg leste at man ikke begynte å produsere glassflasker før på 1600-tallet. Men etter å ha gravd litt mer i dette, har jeg sett at glassflasker i en eller annen form har en mye lenger historie, og at det man i England på midten av 1600-tallet ble i stand til å produsere mer solide glassflasker. Lenger enn det har jeg ikke kommet i det spørsmålet.

Uansett: Den tidlige musserende vinen ble tappet på flaske før den var utgjæret. Det var en ganske ukontrollerbar prosess. Flasker som ikke tålte trykket kunne rett som det var eksplodere, korker kunne sprette ut, osv. Når flasker eksploderte, kunne det sette i gang kjedereaksjoner som fikk andre flasker til å eksplodere. Den tidlige musserende vinen i Limoux ble produsert av druen Mauzac, som er den samme druen de tradisjonelt brukte til produksjon av musserende vin i Gaillac. Man kan kjøpe Blanquette de Limoux, methode ancestrale, som er musserende vin laget på denne måten. Selv om man bruker den eldste metoden ved produksjon av denne vinen, er man nå i stand til å kontrollere prosessen på en langt bedre måte enn man kunne for noen hundre år siden. Og man har mer solide flasker og korker. Jeg må medgi at denne vinen har aldri blitt en av mine favoritter. En Prosecco col Fondo er laget med den samme metoden. Nå har Pet-Nat viner, Petillante Naturelle, kommet på moten. Det er musserende, eller i alle fall perlende viner som er laget på denne måten.

Det er også en Blanquette de Limoux laget med tradisjonell metode, slik man lager musserende vin bl.a. i Champagne. Vinmonopolet har tre Blanquette de Limoux, men det er ikke oppgitt noe om produksjonsmetoden.

De lager også en Crémant de Limoux, og som jeg har nevnt flere ganger, er Crémant franske musserende vin laget med tradisjonell metode. Hvis man vil ha et godt og rimeligere alternativ til Champagne, er en Crémant et godt valg. De lager Crémant mange steder, i Loire, Burgund, Alsace, osv. For mer om Crémant, se Vinmonopolets artikkel Verdt å vite om crémant.

Jeg har ofte vist til Vinomopolets podkast, som jeg følger med interesse og glede. De formidler kunnskap om drikkervarer, mest med, men også uten alkohol. De driver ikke med reklame. Derfor nevner de aldri konkrete viner og produsenter, som etter min vurdering er helt riktig. Noen av episodene er blindsmakinger. Det foregår gjerne slik at en annen enn av Vinmonopolets medareidere har skjenket drikke i sorte glass, slik at det ikke er mulig å se hva som er i glasset. Det kan være alt mulig, vin, øl, sake, i prinsippet også brennevin, men jeg kan ikke huske at de har blindsmakt det. Det er interessant å følge hvordan de resonnerer seg fram til hva de tror det kan være, noe som selvfølgelig avsløres til slutt. Men bare hva slags vin fra hvilket område, samt gjerne årgang og prisleie. Men ikke hvilken vin det var. Da kunne det ha vært interessant å vite hva de smakte, for å kunne vurdere vinen selv. Særlig når det blir veldig begiestret for en vin, er det frustrerende at de ikke sier hvilken vin dette er. Men slik må det være. I en slik episode, Episode 167 Blindsmaking: En vin fra der det begynte, hadde de fått en mussrende vin i glassene. I alle fall en av deltakerne likte denne veldig godt, og var sikker på at det måtte være en Champagne. De mente at den var så god at de diskuterte om det kunne være en årgangschampagne. Men det viste seg å være en Crémant de Limoux. Da skulle jeg gjerne ha visst hvilken Crémant de Limoux de smakte.

Målbyen Foix ligger i departementet Ariege, som jeg tidligere har omtalt som departementet Bacchus glemte. Det er et departement Touren er innom nesten hvert år på vei til eller fra Pyreneene. Ellers som i år, mellom flere Pyreneetapper. Det er alltid vanskelig å finne vin i dette departementet. Går man ned i detaljer, finner man ofte at det er områder hvor det tidligere ble produsert vin. Ifølge det man leser ble det produsert god vin, men vinproduksjonen gikk dukken under vinlusen phylloxeraen, og områdene ble ikke plantet til igjen etterpå. En del steder ble ganske sent rammet av phylloxera, først etter at andre områder hadde plantet nye, phylloxera-resistente vinstokker. De hadde da ikke økonomi til å plante på nytt

I år var det en artikkel i La Revue du vin de France om “hemmelige” vinområder i Syd-Vest Frankrike, og der skrev de blant annet om Ariège, og jeg oppdaget at det finnes et klassifisert område IGP Ariège, og det har eksistert siden 2013. Jeg synes nok at jeg burde ha oppdaget det tidligere. Men jeg har søkt blant annet i La Revue du vin de France og Decanter, men har tidligere ikke funnet noe om dette. Jeg har en bok om vin fra syd-vest i Frankrike. Der er det omtalt noen produsenter i Ariège, men det er mer enkeltstående spesialtilfeller som leverer vin til abonnenter, og ellers har det vært lite. Men det finnes nå ca 60 produsenter innenfor IGP Airège. I leting etter vin fra området, fant jeg nettsiden Ariège Wines. De har dette kartet, som skal vise noen gode produsenter i området.

Slike nettsteder som det jeg viser til ovenfor, er gjerne først og fremst reklame, og man skal ta det som skrives på slike nettsteder med minst én klype salt.

Det var inn til Foix Kurt Asle Arvesen fikk sin etappeseier på 11. etappe i 2008. Den gangen startet etappen i Lannemezan, hvor morgendagens etappe starter. Men vi skal ikke mimre mer om det.

Foix ligger i et underområde under IGP Ariege, som er IGP d’Ariège Côteaux Du Plantaurel. Her produserer de hvitvin, rosévin og rødvin. Hvitvin lages av druene Chardonnay, Chenin blanc, Sémillon og Sauvignon blanc. Rødvinen lages av Syrah, Merlot, Cabernet sauvignon og Cabernet franc. Rosévin lages av de samme druene som rødvin. Dette er druer som dyrkes mange steder, og lite tyder på at dette området har utmerket seg. Så viner klassifisert som IGP d’Ariège Côteaux Du Plantaurel er viner man ser etter hvis man er i området, men som det ellers er liten grunn til å lete etter.

Jeg har drukket vin fra området når jeg har vært der, men det er noen år siden sist. Jeg husker ikke lenger om den vinen var klassifisert. Uansett var det ikke vin som gjorde noe stort inntrykk. Det er vin man drikker hvis man er i området, men som det ellers ikke er noen grunn til å lete etter. Den er nok heller ikke lett å finne utenfor området. Men neste gang jeg måtte komme hit, skal jeg prøve å finne ut mer om vinen.

Når jeg er på en restaurant i et område hvor de produserer vin, ber jeg den alltid om å anbefale en lokal vin. En gang vi var i Foix, og spiste på en OK restaurant, ville jeg ha en hvitvin til en lokal ørret. Da anbefalte de vin fra Gaillac eller en Jurançon sec. Begge steder lager de utmerket vin, men den er ikke særig lokal når man er i Ariege og Foix. Dagen etter fant jeg en vinhandler, og kjøpte noen flasker lokal vin. Men det var ikke vin som gjorde noe dypt inntrykk.

Jeg har ikke funnet noen vintegneserie fra dette området. Men når det gjelder Tour de France i Frankrike kan vi ta med “Asterix. Le tour de Gaule”, eller “Gallia rundt” som den heter på norsk. Det er Asterix-utgaven av Tour de France. Det er ikke akkurat årets etappe. Det er tross alt noen år siden Asterix og Obelix reiste Gallia rundt, og de syklet ikke.

Jeg avslutter omtalen av denne første etappen i Frankrike med litt om vinturisme. Det er tydeligvis en voksende form for turisme i vinproduserende land. Det er veldig mange vinprodusenter av ganske varierende kvalitet. Reiser man rundt i noen vinproduserende områder, ser man mange skilt hvor det står “Degustation, vente”. Smaking og salg. Man kan bruke minst ett liv om man skal smake alt. Det er i alle fall en umulig oppgave for meg. Som jeg har nevnt flere ganger, pleier jeg å orientere meg i de bøkene som er listet nedenfor, samt noen vinmagasiner for å velge hvilke jeg vil besøke.

De som tilbyr vinsmaking gjør det selvfølgelig ikke for at vi skal kunne drikke gratis vin. Det er markedsføring, og de håper at de som besøker dem skal kjøpe med seg noen flasker. Det er ikke alle av de beste produsentene i de mest kjente områdene som er åpne for slike turistbesøk. For en del er selve besøket og ikke bare selve vinen et viktig produkt, selv om det fortsatt er markedsføring. Mange tar nå betalt for at man skal kunne se på produksjonen og kjellerne, og smake noen av deres viner. Jeg synes at det er utmerket. Hvis jeg besøker en vinprodusent og smaker på vinen, føler jeg alltid et visst press for å kjøpe vin, selv om man bare kan si takk og dra videre. Når jeg har betalt for å smake, da kan jeg dra videre med god samvittighet. Jeg har besøkt produsenter hvor vi må betale for å smake, men hvor det vi har betalt blir trukket fra hvis vi kjøper vin. Flere av de produsenter jeg har besøkt i Champagne har priser satt ut fra hvilke viner man vil smake. Vil man smake de beste og dyreste vinene, koster det mer. Også i Bordeaux (og i Tyskland) har jeg betalt for å smake vin hos produsenter.

Vil man smake de beste og dyreste vinene, er det dyrt. I en oversikt i et av de franske vinmagasinene over steder man kunne besøke, sto det at man hos topprodusenten i Sauternes, Chateau d’Yquem, kunne smake et glass for 70€.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.