Så var det Olav Kooij som var den raskeste i spurten i går. I går skrev jeg at jeg holder litt med Pedersen, da jeg er gift med en Pedersen. Men det er ikke så galt med en som heter Olav heller. Søren Wærenskjold kom på 10. plass. Torstein Træen var uheldig og ble hindret av en velt kort før femkilometersmerket, slik at han ikke fikk samme tid som de han da satt sammen med. Men han fikk samme tid som de han konkurrerer med om den gule trøyen, så den beholder han. Mads Pedersen ble nr 7 og beholdt den grønne poengtrøyen.

I dag er det en 186 km lang fjelletappe. Rytterne skal over både Col d’Aspin og Tourmalet. Det mest spennende, sett med norske øyne er om Torstein Træen klarer å beholde den gule ledertrøyen. Jeg tror ikke at Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard har hastverk med å ta tilbake ledertrøyen. Jeg kjenner ikke klatrestyrken til de som ligger nærmest Torstein Træen. Hvis han beholder ledertrøyen gjennom dagens etappe, da er et god grunn til å tro at han vil beholde den fram til hviledagen. Lenger fram har jeg ikke sett på etappene i dette prespektivet.

Til denne etappen må vi ta med vin fra start, fra Jurançon, skjønt det er faktisk mulig å finne litt vin inne i fjellene også. Touren er veldig ofte innom Pau, og det er ikke så mye vin å velge mellom her. Derfor har Jurançon blitt en gjenganger i denne serien.

I området mot Pau er det ofte føhnvind fra Spania. Det skal ha vært pilegrimer på vei hjem fra Santiago de Compostella som hadde med seg stiklinger fra vinstokker som de plantet i dette området. Vinområdet på veien fra Pau inn i fjellene er Jurançon.

De druene som dyrkes i Jurançon er Petit Manseng og Gros Manseng. Disse druene kalles Izkiriota Ttipia og Izkiriota i Spansk Baskerland, men vi skal ikke dit nå. Det produseres to typer vin i Jurançon: Den tørre Jurançon sec, og den søte dessertvinen Jurançon. Da Ingvild Tennfjord skulle anbefale vin til julemat i 2024, anbefalte hun blant annet en Lapeyre Vitatge Vielh Jurançon Sec, Frankrike. Hun skriver om denne:

“Jeg har funnet en hvitvin fra områdene nær Pyreneene. Du har ikke hørt om druene. Jeg klarer knapt å uttale navnet selv. Men smaken! Den har alt. I tillegg trenger vi en sikker vinner på lur. Chardonnay med fløyelsfølelsen. Den kan du nippe til under vennetreff, julefilm i sofakroken og egentid på kjøkkenet.”

Videre:

“Kan vi finne en hvitvin som har kraft nok til å løfte både fett og salt, uten å overta smaken helt? Wow, dette er kjempegodt. Syrlig hvitvin med ettersmak av salt, nøtter og krydder. Aldri smakt vin fra Pyreneene før? Kjør en prøvesmak før jul.”

Når man skal velge vin til dessert, er en klassisk tommelfingerregel at vinen skal være like søt eller litt søtere enn desserten. En tørr vin til en søt dessert virker bare sur, og all frukten i vinen blir borte. En nærmest mytologisk klassiker er champagne til jordbær, men det fungerer ikke i praksis. Det er mulig det fungerte den gangen det ble produsert mye søt champagne. Men i dag er omtrent alt som produseres av champagne tørr, og tørr champagne fungerer ikke til jordbær. Kombinasjonen blir nærmest å ødelegge både gode jordbær og god champangne.

En god dessertvin kan ikke være bare søt. Det blir bare søtt kliss. Ingen liker sukkerlake. Sukkeret i vinen må balanseres av syre, slik at den har en viss friskhet. Eventuell syre i desserten bør balansere mot syren i vinen. Den søte dessertvinen fra Jurançon har ganske mye syre. Den passer derfor godt til litt friske, fruktbaserte desserter, som sitronterte, sitronkrem og andre friske fruktdesserter. Hvis frukten er karamellisert, mister den noe av friskheten og da er det ikke like viktig med syrligheten i vinen. Dessertvin fra Jurançon kan ha noe av det samme anvendelsesområdet som eiswein.

Vi kan skille mellom svakvin og sterkvin blant dessertvinene. Når man lager sterkvin som f.eks. portvin, avbrytes gjæringen ved at vinen tilstettes druebrennevin. Alkoholprosenten blir da så høy at gjærsoppen dør, slik at det gjenværende sukkeret ikke omdannes til alkohol, og blir værende i vinen som sukker.

For å lage svake dessertviner må en del av vannet i druene fjernes før vinproduksjonen starter. Når vannet forsvinner, konsentreres sukkeret (og syren), slik at det er mer sukker enn det gjærsoppen klarer å omdanne til alkohol før den dør av alkoholforgiftning. Dermed blir det sukker igjen i den ferdige vinen.

Det er tre eller kanskje fire metoder som i praksis brukes.

Noen steder angripes druene av en sopp, botrytis, som perforerer skallet på druene slik at vannet fordamper. Når druene angripes på denne måten, danner de en motgift som også bidrar til aromabildet. For at dette skal skje, må de klimatiske forholdene være de rette: En kombinasjon av fuktighet og tørke. De områdene hvor man produserer vin på denne måten, ligger gjerne langs elver. Det er fuktighet fra elven, gjerne i form av morgentåke, som forsvinner utover dagen, når solen får overtaket. Områder kjent for denne produksjonsmåten er Sauternes i Bordeaux, Monbazzilac i Bergerac (som vi møter når vi kommer til 8. etappe) og Côte de Layon i Loire, samt i Mosel og Rhin hvor man produserer Trockenbeerenauslese, og Tokaij i Ungarn, og i noen grad i Alsace. Det er en veldig dyr produksjonsprosess. Når det er lite vann i druene, kreves veldig mange druer for å kunne produsere en flaske vin. Druene må også ofte plukkes en for en, slik at man ikke kan høste og presse hele klaser med druer.

Eiswein lages ved at druene fryser, slik at vannet krystalliseres og man kan få ut selve druesaften uten å få med seg alt vannet. Hvordan dette gjøres i praksis, må jeg erkjenne at jeg ikke vet. I Vinmonopolets podkast episode 404 Søte viner til søte retter, sammenligner Vinmonopolets kokk, Andreas Ingul dette med at man i poser med saftis kan suge ut saften, slik at isen blir igjen. Men det er vel ikke akkurat sånn man lager Eiswien.

En ganske vanlig metode er at druene høstes, og så tørkes på et tørkeloft før man lager vin. Den fjerde metoden er at druene får henge på vinstokkene til de er overmodne og begynner å tørke inn, før de høstes. Det er dette som betegnes som Vendage Tardive eller Late Harvest. Det er denne metoden som benyttes ved produksjon av søt vin fra Jurançon. Det er kombinasjonen av varme og vind som gjør forholdene gode for slik produksjon i dette området. Om vi sier at det å tørke druene er én metode, så blir det tre metoder. Om vi skiller mellom å tørke druene etter at de er høstet, og å la dem tørke før de høstes, ender vi med fire.

For mer om dette, se Vinmonopolets artikkel Hvordan lager man søte viner?

Jeg liker godt et lite, og jeg understreker lite glass dessvertvin til dessert. Det er en type vin jeg helst kjøper i halvflasker. En halvflaske holder gjerne til 6-8 små glass. Men det er ikke ofte jeg spiser dessert, og det er jeg visst ikke alene om. Da blir det heller ikke mye dessertvin. Det var mine foreldres generasjon som var dessertgenerasjonen. Jeg vokste opp med at vi hadde dessert nesten hver dag. Det var ofte hermetisert frukt fra egen hage. Men dessertvin, det hadde vi ikke. Det selges ikke så mye dessertvin, og flere produsenter, også i Sauternes, har begynt å produsere tørre hvitviner. Man kan også få en tørr Château d’Yquem Y. Jeg har ikke smakt den og de har den for tiden ikke på Vinmonopolet. Jeg antar at den er dyr, og at man betaler en god del ekstra for navnet.

Vinmonopolet har to episoder om dessertvin i sin podkastserie:

Jeg liker å høre Vinmonopolets podkast. Det er mange etablerte “sannheter” om kombinasjoner av mat og vin. Vinmonopolet utfordrer en del av disse. Deres kokk, Andreas Ingul (kanskje er det flere) lager mat, som de så smaker med ulikt drikke til. Noen ganger kommer de til resultater som kan overraske. De er dyktige fagfolk og verdt å lytte til, både når det gjelder vin og annet drikke generelt, og når det gjelder kombinasjoner av mat og drikke. Men det er uansett subjektivt. Det viktigste er at du liker det.

For nok en gang å understreke dette: I motsetning til folkene på Vinmonopolet og en del andre, er jeg en glad amatør, som liker god mat og god vin. Jeg er ikke profesjonell. Jeg må stort sett lage maten og kjøpe vinen selv, og da kan jeg i praksis ikke lage flere forskjellige matretter og smake disse med ulike viner, eller eventuelt annet drikke til. Noen ganger oppdager jeg god vin og gode kombinasjoner av mat og vin på restauranter når jeg bestiller deres vinpakke, eller følger sommelierens råd. Men når jeg spiser de store menyene med tilhørende vinpakke på restauranter, er det som regel på egen regning — og da begrenser det seg selv. Jeg lytter til fagfolk, og mine muligheter til egne eksperimenter er begrensede.

Jeg har mange ganger beklaget meg over at det er vanskelig å finne vin på den franske siden av Pyreneene, bortsett fra vinene fra Jurançon. Men man lærer hele tiden noe nytt. En av mine ambisjoner i min nåværende pensjonisttilværelse er å lære mer om vin. Sist høst gjennomførte jeg kurset WSET nivå I i Oslo. Det ga mersmak. Men jeg konstaterte at vi allerede hadde planlagt å være i Frankrike på det tidspunktet de tilbød WSET nivå II våren 2026. Så jeg regnet med at det måtte jeg satse på en annen gang. Men så ville jeg se om de hadde noen interessante kurs å tilby hos Maison des vins du Languedoc, i det området hvor vi holder til i Frankrike. Da oppdaget jeg at de også tilbyr WSET, og at jeg kunne følge WSET II i det tidsrommet vi ville være i Frankrike. Jeg tenkte meg om en god stund. Jeg var mest bekymret for om mine franskkunnskaper var gode nok til å kunne gjennomføre et slikt kurs på fransk. Selv om det er et engelsk program, og kurset i Norge gjennomføres på engelsk, er det ganske utenkelig at man i Frankrike gjennomfører et vinkurs på engelsk. Men jeg meldte meg på og det gikk bra. Om jeg skal fortsette med nivå 3 og eventuelt 4, har jeg så langt ikke tatt stilling til. Jeg vil gjerne lære mer om vin. Men jeg har ingen ambisjoner om noen ny karriere i vinbransjen, så jeg har ikke noe behov for å kunne dokumentere mine kunnskaper. For amatører som meg er den store fordelen ved å delta på kurs og en del smakinger, at vi får smake flere viner ved siden av hverandre. Jeg kjøper ikke og åpner ni flasker champagne bare for å smake på og sammenligne dem. Men på kurs om / smaking av champagne, kan man noen ganger gjøre nettopp det.

Som en del av forberedelsene til WSET II på fransk, hentet jeg fram noe av det jeg har av fransk vinlitteratur. Vanlige språkkurs som Duolingo og vanlige ordbøker er ikke særlig gode når det gjelder vinterminologi. I en av disse bøkene leste jeg om betydningen av høyde over havet, og det ble vist til Ayré i kommunen Barèges i Pyreneene, som eksempel på høytliggende vinmarker. Dette måtte jeg finne ut mer om. Det er en del av det IGP-klassifiserte området IGP Comté Tolosan, som vi var innom i går, altså et vinområde klassifisert i “andredivisjon” blant franske vinområder. Det er et stort område som omfatter det meste av syd-vest Frankrike.

Barèges ble beskrevet som å ligge ved foten av Col du Tourmalet. Den veien de sykler i år, vil det være på veien ned fra Tourmalet. Målt i areal er kommunen ca 46 km2, som er omtrent på størrelse med øykommunen Bokn i Rogaland. Det bor ikke mange mennesker der. Det siste jeg så (fra 2023), var at det er 127 innbyggere. Innbyggertallet har vært jevnt synkende de senere tiårene. Til sammenligning har den minste kommunen i Norge, målt i folketall, Utsira, 217 innbyggere. Det laveste punktet i kommunen er på 1070 moh, og det høyeste 3087 moh. Gjennomsnittshøyden for kommunen er 1247 moh. Jeg har ikke sett noe tall for vinproduksjonen, men det er ingen grunn til å tro at den er stor. Jeg vil tro at det meste drikkers lokalt, ikke minst av turistene som besøker området. Jeg tviler på at man finner den utenfor området, og det er neppe heller noen grunn til å lete etter den. Jeg har ikke gått inn i detaljene i kravene for IGP Comté Tolosan, men det typiske er at man ikke kan angi produksjonssted innenfor en slik klassifikasjon. Så med mindre man kjenner produsenten(e), vil det være vanskelig å se om vinen kommer herfra eller fra en annen del av IGP Comté Tolosan. Så får jeg legge til at dette er et vinområde jeg bare kjenner av omtale. Jeg har ikke smakt noen viner herfra.

Fra Ayré var det en kabelbane, lignende Fløybanen i Bergen, opp i fjellene. Men den ble tatt ut av drift i år 2000, og skinnene mm er nå fjernet. Den tilfredsstilte ikke lenger sikkerhetskravene. Så vil man opp til den øverste stasjonen, må man gå. Ut fra de opplysningene jeg har funnet, tar turen opp og ned 5,5 til 6 timer. Det er noen som arbeider for å gjenåpne denne banen, uten at det har skjedd noe til nå — så langt jeg har klart å finne ut.

Jeg, og sikkert mange med meg, forbinder klassifikasjonsbetegnelser som AOC/AOP og IGP først og fremst med vin. Men det er en klassifisering for landbruksprodukter, som også vin er. Området har en AOC-klassifisering for sau. Det er ikke bare i Norge at sau beiter i fjellet. Men i Norge er man mer opptatt av kvantitet enn av kvalitet og lokal karakter. I Norge brukes slike stedsangivelser mer til misvisende markerdsføring, enn som reell kvalitets- og opprinnelsesbetegnelse.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Grand Atlas des vignobles de France

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

L’Atlas des vins de France

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 6: Pau — Gavarnie-Gèdre