Daily Archives: 2026-07-10

Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 7: Hagetmau — Bordeaux

Leave a comment

Hvor lenge var Adam i Paradis, eller hvor lenge var Torstein Træen i gult? Jeg hadde håpet at han skulle holde unna og beholde trøyen en stund til. Det hadde vært fint med en norsk syklist i gult når Norge spiller kvartfinale mot England. Men slik ble det dessverre ikke. Fallet på vei ned fra Tourmalet gjorde det hele bare verre. Men så langt jeg kan bedømme, kan ingen andre enn han selv lastes for akkurat det. Han skal ha sagt at han var så sliten at han ikke klarte å bremse ordentlig. Det var trist å se en resignert Torstein Træen sykle til mål sammen med Anders Halland Johannessen, og komme inn på 51. plass, nesten en halvtime etter Tadej Pogacar. I går kveldt meldte UnoX har Torstein Træen hadde fått hjernerystelse og hadde brukket noen ribbein, og ikke kommer til å starte i dag. En trist sorti. Men sykkelsporten kan være brutal.

Tadej Pogacar vant, med overaskende mye til Jonas Vingegaard.

I dag kan fjellgeitene ta det rolig, og overlate jobben til spurtlagene. Det er det en 175 km lang, flat etappe, som sannsynligvis vil ende med en massespurt.

Etappen starter i departementet Landes. Landes er et departement mellom Pyreneene og Gironde (hvor Bordeaux ligger). Landes er ikke kjent for vin. Når Tour de France starter er aspargesseongen slutt. Men jeg var i Frankrike det meste av mai og den første uken i juni. Da var asparges en nærmest fast forrett — jeg liker asparges. Det meste av den aspargesen vi kjøpte, kom fra Landes.

I vinområdet Tursan finner vi noe som er interessant, eller som i alle fall jeg synes er interessant, og som jeg ikke oppdaget før jeg begynte å gå mer ned i detaljene langs denne etappen. Her finner vi en drue som heter Baroque, eller Baroque blanc. Det er en lokal drue som visstnok ikke dyrkes utenfor dette området. Det er en hvit drue som gir en ganske fyldig hvitvin med en nøtteaktig aroma. Opprinnelsen er ikke helt klar, men man tror den kommer fra en kryssning av Folle Blanche og Sauvignon blanc. Den var en periode populær blant vinbønder fordi den er ganske motstandsdyktig mot meldugg, som kunne ødelegge mange druer. På 1980-tallet var druen nesten utryddet. Men den ble reddet etter en innsats fra Michel Guérard, eieren av trestjernes restauranten Les Prés d’Eugénie i Eugénie-les-Bains. Med druer fra en vinmark tilhørende ham selv og hans kone, produserte de en fyldig hvitvin basert på denne druen.

Når det gjelder flere lite kjente vinområder, har jeg skrevet at det er vin man drikker hvis man er der, men som det vanligvis ikke er noen grunn til å lete etter. Det gjelder først og fremst alle de stedene hvor man lager vin av de såkalt “internasjonale” druene, druer som brukes i vinproduksjon veldig mange steder. Det er liten grunn til å lete etter vin laget av Merlot eller Chardonnay, som ikke har utmerket seg i forhold til vin laget av de samme druene andre steder. Men når det er en lokal drue som ikke dyrkes andre steder, da blir jeg nysgjerrig. Jeg har ikke smakt vin laget av denne druen, men det er en vin jeg vil forsøke å få tak i. Det finnes også en protugisisk rødvinsdrue som heter Tinta Barroca, men den vet jeg ikke mer om enn det jeg leste hos Vinmonoplet da jeg lette etter informasjon om den franske druen Baroque.

Det beste vil selvfølgelig være å besøke restauranten Les Prés d’Eugénie, og drikke vinen der. Å spise på tresjerners restauranter pleier å være en dyr fornøyelse. Men 305 Euro for Grand Menu (våren 2026) er ikke den verste prisen jeg har sett for noe slikt. Vinen kommer nok i tillegg.

Som alle epokebetegnelser er ‘barokk’ en betegnelse som ettertiden har funnet på. Det var ingen som sa at vi lever i middelalderen, i renessansen eller i barokken. Barokk er opprinnelig et portugisisk ord. Det betød noe slikt som en deformert perle, og ble brukt nedsettende om den overdådige barokkstilen. Men selv om ordet barokk eller baroque i utgangspunktet var en nedsettende betegnelse, klinger ordet godt i mine musikkinteresserte ører. Jeg kommer til å ta en liten avstikker til barokkomponistene Antonio Vivaldi og Johann Sebastian Bach til neste etappe, selv om ingen av disse komponistene var franske og vi ikke er i nærheten av noen steder som vanligvis forbindes med disse.

Som sagt innledningsvis, er ikke Landes et departement vi forbinder med vin. Nå er det noen år siden sist jeg var der, men jeg husker det som et flatt landskap med ganske mye skog. Vi tar ikke flere vinpauser før vi nærmer oss slutten av etappen: Bordeaux.

Etappen ender i Bordeaux. Det er et navn som klinger godt i alle vininteressertes ører. Byen Bordeaaux ligger strategisk plassert som utskipingshavn for vin produsert i områdene rundt og innenfor Bordeaux. Det er ingen vinproduksjon, i alle fall ikke vinproduksjon av betydning inne i selve Bordeaux, selv om det er plantet noen vinranker mellom trikkeskinnene i byen.

Det var vin skipet ut fra Bordeaux som gjorde bordeauxvin kjent, akkurat som det var uskipingshavnen Porto som gjorde portvin kjent (som ikke produseres i Porto, men i “dalstroka innafor”, langs elven Duoro). Hovedmarkedet var England. Her må vi innom en av historiens interssante damer: Éléonore d’Aquitaine, eller Eleanor of Aquitaine som hun kalles i England. Hun var hertuginne av Aquiatine fra 1124 til 1204. Hertugdømmet Aquitaine omfattet området omtrent fra Loire til Pyreneene, og ganske langt inn i de sentrale deler av dagens Frankrike. Hun arvet hertugdømmet Aquitaine, og var en regjerende og ikke bare en inngiftet hertuginne. Dette gjorde henne attraktiv i aristokratiet.

Fra 1137 til 1152 var hun gift med kong Louis VII av Frankrike, og fransk dronning. En dronnings viktigste oppgave var å føde sønner som kunne arve tronen. Sammen fikk de døtrene Marie og Alix, men ingen sønner. I 1149 krevde Louis VII at paven skulle oppløse ekteskapet, begrunnet med at de to var for nært beslektet. Den reelle grunnen var nok at hun ikke hadde født noen sønner, og det var alltid kvinnene som fikk skylden for slikt. I 1152 ble ekteskapet oppløst. Det samme året giftet Éléonore seg med Henry, hertugen av Normandie. I 1154 ble Henry konge av England som Henry II, og Éléonore ble dronning. Éléonore er den eneste, i alle fall som jeg vet om, som har vært dronning både i Frankrike og England, i tillegg til å være regjerende hertuginne i Aquitaine (som hun styrte sammen med sine menn). Med Henry II fikk Éléonore fem sønner og tre døtre — så hun fikk i alle fall vist Louis VII at hun kunne få sønner. En av disse sønnene var Richard I, kjent som Richard Løvehjerte, som var konge i England fra 1189 til 1199. Richard var i mange år på korstog, og borte fra England og Frankrike. Da var Éléonore i praksis regent. Det er mer drama rundt hennes historie, men det går vi ikke nærmere inn på.

Det er mange myter om Richard Løvehjerte, og mye av det er nettopp myter. Richard gjorde som en del vikingkonger, og hadde med sin egent poet, eller skald som det het i norrøn tid. Det var poeten Ambroise som ga ham tilnavnet coeur de lion, eller løvehjerte. Det navnet bidro nok til mytedannelsen. En konge med et slikt tilnavn, måtte ha vært en storslått, sterk, modig og rettferdig konge. Men Richard Løvehjerte er i beste fall en bifigur i vår sammenheng. Om noen vil ha mer Løvehjerte, så er Astrid Lindgrens “Brødrene Løvehjerte” sommerboken i NRK P2 Leseklubben. Programlederne Kristine Lossius Thorin og Kristoffer Olsen leser den sammen med Else Koss Furuseth, og den er tilgjengelig som lydbok her. Lydboken er lest inn av Svein Tindberg og vil være tilgjengelig hos NRK fram til 22. august.

Når jeg skriver om Éléonore her, er det fordi hun som hertuginne av Aquitaine og dronning av Frankrike var godt kjent med vin fra Bordeaux, og det tok hun med seg da hun ble engelsk dronning. Det gjorde vin fra Bordaux populær i England, og la grunnlaget for den store eksporten dit. Den rødvinen som ble produsert og eksportert hadde lite til felles med det som kjennetegner dagens røde bordauxvin. Det var en ganske lys vin, nesten som en litt mørk rosévin, som er grunnen til at man i England kaller rød bordeauxvin for claret, en betegnelse som i dag er ganske misvisende. Jeg tenker meg datidens røde bordeauxvin omtrent som dagne rosévin fra Tavel i den sydlige delen av Rhône. Men om dette stemmer, eller om jeg bommer fullstendig, vet jeg ikke. Her får vi la historien ligge, og hoppe til dagens vinområde Bordeaux.

Jeg er litt i villrede når det gjelder størrelsen på vinregioner i Frankrike. Kildene spriker, og det er mulig man beregner på ulike måter. Ifølge et av mine vinatlas er Bordeaux er Frankrikes største vinområde. Ifølge dette har det et areal på 121 500 kektar (ha) og en årlig produksjon på 6 mill hektoliter vin. Rhône er ifølge dette neststørst, med 75 000 ha og ca 3 mill hl, mens Languedoc-Roussillon (som jeg trodde var størst) har på 63 400 ha og 2 450 000 hl. Burgund er ikke stort mer enn 1/5 av Bordeaux, med 27200 ha og 1 450 000 hl, om vi ikke ta med Beaujolais. Jeg har mange ganger lest at Languedoc er det største vinområdet i Frankrike, men det stemmer i alle fall ikke med opplysningene i dette vinatlaset.

Bordeaux er et mangfoldig område. Her finner vi noen av de aller dyreste vinene og en del ganske ordinære viner. Vi kan ikke dekke hele området til en etappe, så vi må velge ut de delene som etappen er innom.

De to elvene Dordogne og Garonne renner sammen ved byen Ambés, et stykke vest for Bordeaux (som ligger langs Garonne), og ut i havet. Om den siste delen, Gironde, er en fjord eller en elv, kan sikkert diskuteres. På fransk kaller de det estuaire. Den diskusjonen skal jeg ikke gå inn i. Dordogne har sin kilde i Massif Central, og er 490 km lang. Garonne har sin kilde i Val d’Aran i de spanske Pyreneene, og renner via bl.a Toulouse til Bordeaux. Den er 575 km lang.

Bordeaux er et stort område. Innenfor dette området kan man produsere vin på AOC nivå som Bordeaux Blanc, Bordeaux Rosé og Bordeaux Rouge, samt Crémant de Bordeaux. På klassifikasjonsnivået under har man IGP Atlantique, som omfatter hele Bordeaux, Périgord (som vi kommer til i morgen) og området hvor man produserer cognac. EUs klassifikasjonssystem har to nivåer: PDO (Protected Designation of Origin) og PGI (Protected Geographical Indication). I blant annet Italia har man et ekstra høyere nivå, DOCG, mens DOC tilsvarer det franske AOC/AOP. Men innenfor AOC-klassifikasjoene gjelder det Orwelske prinsippet om at alle er like, men noen er likere enn andre. Det er et hierarki. Vi har underregioner som f.eks. AOC Medoc, og innenfor der har vi igjen kommuneappelasjoner, hvor vi finner noen av de mest prestisjefulle rødvinene fra Bordeaux. Fra byen Bordeaux og nordover er det AOC Margeaux, AOC Saint Jullien, AOC Pauillac og AOC Saint-Estéphe. Det er noen flere, men dette er de viktigste. Vi skal ikke inn i disse områdene, så derfor tar jeg ikke med mer om dem.

Innenfor de ulike klassifikasjonene stilles det krav til vinen. Det typiske er at vinen skal være laget av nærmere angitte druer, som skal være dyrket innenfor det angitte området og vinen skal også være produsert innenfor dette området. Det er tillatt å produsere vin laget av andre druer, men da kan den ikke lenger klassifiseres på AOC-nivå. Om noen skulle velge å produsere en hvitvin av Chardonnay eller en rødvin av Pinot Noir i Bordeaux, ville ikke disse vinene kunne ha vært klassifisert som AOC Bordeaux blanc eller -rouge. Den måtte da (antageligvis) har blitt klassifisert som IGP Atlantique.

I Bordeaux heter mange, kanskje de fleste viner Chateau et eller annet. Det er noen flotte slott der, men de fleste såkalte slott er ganske alminnelige driftsbygninger. For at en vin skal kunne kalles Chateau et eller annet, må druene være dyrket på denne eiendommen. Også i Bordeaux er det viner med rene merkenavn, uten at de er knyttet til en bestemt eiendom. Da kan produsenten ha kjøpt druer dyrket på ulike steder, og klassifisere vinen som f.eks. en AOC Bordeaux rouge, AOC Medoc, osv. Le Cardinal er en slik merkevarevin fra Bordeaux som jeg har drukket noen ganger, som er klassifisert som AOC Bordeaux. Det er lenge siden jeg har drukket den, så jeg vil ikke mene noe om vinen.

I Bordeaux er det eiendommene som er klassifisert, også når det gjelder grand crus og premiere crus, ikke minst innenfor den berømte klassifiseringen fra 1955, som i praksis bare omfatter produsenter i Medoc, samt Chateau Haut Brion i Péssac-Leognan. De ulike områdene i Bordeaux har sine ulike klassifiseringssystemer, og jeg går ikke nærmere inn på dem. I Burgund, og for så vidt også Alsace er vinmarkene klassifisert. En produsent kan ha parseller i ulike vinmarker, og i alle fall på de beste vinene vil vinmarken være angitt. Slik er det altså ikke i Bordeaux. Vi får komme oss tilbake til Tour de France.

Dagens etappe kommer inn i området Bordeaus sydfra, og krysser elven Garonne ved Cadillac. Den reiser så østover, og følger i hovedsak elven Garonne. Dette området mellom Garonne og Dordogne kalles Entre-deux-Mers, som betyr mellom to hav. Det er misvisende, for det er et område mellom to elver, ikke mellom to hav. Her produseres mye vin, men det er ikke her vi finner den vinen som har gjort Bordeaux berømt. Det produseres særlig hvitvin i Entre-deux-Mers. Vinmonopolet har ti hvitviner og en rødvin fra Entre-deux-Mers.

Hoveddruen i tørr, hvit bordeauxvin er Sauvignon Blanc. Men man bruker også en del Semillon, og noen ganger også andre druer. Sauvignon Blanc er druen som blant annet brukes i Sancerre og Puilly Fumé, og er gjerne den første druen vininteresserte lærer seg å identifisere, med dens aroma av stikkelsbær- og solbærblader. Denne aromaen er gjerne enda mer fremtrende i viner laget av Sauvignon Blanc i New Zeeland. Hvit bordeauxvin er ofte fatlagret, og det er interessant å sammenligne en fatlagret vin laget av Sauvignon Blanc, med f.eks. en Sancerre. Her må jeg erkjenne at jeg ikke kjenner noen av de hvitvinene fra Entre-deux-Mers som for tiden finnes på Vinmonopolet.

Det produseres mye hvitvin i Entre-deux-Mers. Men den beste tørre, hvite bordauxvinen produseres på Garonnes venstrebredd, i omrdået Graves, og særlig i området Péssac-Léognan innenfor Graves. En av de virkelig gode, men også dyre produsentene her er Chateau Smith Haut-Lafitte. Deres hvitvin er laget med 80-90% Sauvignon Blanc, og er fatlagret. En annen utmerket og dyr, men ikke fullt så dyr produsent er Chateau Carbonnieux. Deres hvitvin er laget med 60-70% Sauvignon Blanc, og resten Semillon — det varierer noe fra årgang til årgang. Begge disse slottene lager også utmerket rødvin, som jeg ikke går næmere inn på nå. Jeg besøkte disse slottene da vi var i området i 2024.

Etappen krysser Garonne og kommer som nevnt inn i Entre Deux Mers ved Cadillac. Den går ganske nær elven, gjennom et område som kan klassifiseres som Côtes de Bordeaux, Premieres Côtes de Bordeaux eller Côtes de Bordeaux Cadillac. Innenfor disse kan det produseres hvitvin og rødvin. Côte de Bordeaux omfatter et større område, og om jeg har forstått det rett er Premieres Côtes de Bordeaux et underområde, uten at jeg har fått tak i hva som er forskjellen bortsett fra det geografiske området. Côtes de Bordeaux Cadillac omfatter slike viner fra kommunen Cadillac.

AOC Cadillac er en appelasjon for søt hvitvin. Den lages av druene Muscadelle, Sauvignon Blanc, Sauvignon Gris og Semillon. Jeg har vært innom dette tidligere. Detroit, de troit, er et fransk navn som betyr trangt eller trangt sund. I en av mine vinbøker står det at tørre hvitviner herfra bare kan klassifiseres som Bordeaux blanc. Jeg får ikke det til å stemme med at området geografisk ligger innenfor Côtes de Bordeaux, Premieres Côtes de Bordeaux eller Côtes de Bordeaux Cadillac, klassifiseringer som også omfatter tørr hvitvin. Men jeg kan ikke tilstrekkelig om dette til å avgjøre hva som er riktig.

Jeg er så gammel at jeg husker Hep Stars‘ Cadillac, og jeg har brukt den noen ganger når Touren har vært innom Cadillac. Noen har minnet meg om at Pink Cadillac kan være et alternativ. Så her kommer Cadillacen i rosa:

Dette fikk tankene mine til å spore av. I Randers i Danmark er det en ivrig Elvisfan som har samlet veldig mye Elvis-memorabilia. Han hadde så mye mye at han måtte bygge et eget hus til samlingen sin. Så han bygget en kopi av Graceland, som er et Elvismuseum. Jeg mente å huske at der var det en rosa Cadillac som hadde tilhørt Elvis. Men det ble nok en bekreftelse på at hukommelsen ikke er en troverdig kilde. For det første er den ikke rosa, men rød. Dessuten er det ikke en Cadillac, men en Lincoln.

Han har også bygget en kopi av det langt mer beskjedne huset hvor Elvis ble født. Det danske Graceland er litt morsomt, også om man ikke er en veldig stor Elvis-fan. Men vi må tilbake til Bordeuax og vin.

Foto By Oli Lynch, Public Domain

Hvis man er i Bordeaux, bør man besøke La Cité du Vin. Dette er ikke en produsent, så man kan ikke lete etter vin derfra. Men det er utstillinger, vinsmakinger, mm.

Det franske vinbladet Terre de Vins hadde sommeren 2025 en kåring av de beste stedene for vinturisme i Frankrike. Et av de anbefalte stedene var Olala Bordeaux. Jeg kjenner dem bare av omtale. De har vinsmakinger, arrangerer vinturer, osv.

Da vi var i Bordeaux for noen år siden, var vi på en vintur i Medoc, som vi bestilte gjennom noen som organiserer slike turer. Det var bare oss tre, og vår sjåfør/guide. Vi besøkte tre vinslott: Ch Cantenac Brown, Ch Leoville Barton og Ch Mouton Rotchild. Ch Mouton Rotchild er ifølge turarrangøren det eneste av de toppklassifiserte slottene man kan besøke. De sa at de ikke alltid fikk det til, men hvis vi var interessert ville de prøve å inkludere det. Vi var interessert og vi bseøkte slottet. Turen ble litt dyrere når vi også skulle ha med Ch Mouton Rotchild, men vi syntes det var verdt det.

Hvis man har litt tid, kan man også melde seg på kurs/smaking hos L’École du Vin de Bordeaux. Min plan er å melde meg på et heldagskurs hos dem, men det har jeg ikke rukket ennå.

Bordeaux er et av verdens mest kjente vinområder. Det finnes selvfølgelig tegneserier om dette. Jeg starter med serien Chateaux Bordeux. Det er 12 bøker, man kan ikke kalle dem hefter når de har stive permer, om vinproduksjon og vinmarkedet i Bordeaux. Jeg starter med bind 2, Châteaux Bordeaux – Tome 02: L’Oenologue. Det så ut som om bind 1 bare er tilgjengelig i en Kindle-versjon, og jeg er litt skeptisk til å lese slikt som dette på Kindle.

Alexandra Baudricourt er datter av en vinprodusent i Bordeaux. Hennes foreldre er skilt, og hun har lenge bodd med sin mor i USA. Da faren dør, arver hun og brødrene vingården Le Chêne-Courbe. Etter å ha tenkt seg om, bestemmer hun seg for å drive vingården videre. Hun kan i utgangspunktet ikke noe om vinproduksjon, og vi lærer i takt med henne gjennom de 12 bindene.

Det er også to bind om å starte og drive restaurant. Alexandra Baudricourt kommer til at hun vil åpne restaurant på Le Chêne-Courbe, og vi får vite mye om å drive restaurant. Her er lenke til det første av de to bindene: Chateaux Bordeaux. À Table.

Det er fristende å si at det selvfølgelig også er laget en tegneserie om den berømte klassifiseringen av slottene i Bordeaux i 1855. Vinifera – 1855, le classement.

De seriene som jeg har nevnt, også de jeg har nevnt tidligere er alle skrevet av Eric Corbyran, men det er ulike tegnere. Han ser ut til å være en meget produktiv tegneserieforfatter, og har skrevet om mange ulike emner og mange fler om vin enn de jeg har nevnt. Jeg har bare lest hans vintegneserier, og kan ikke si noe om de andre.

Jeg har ikke kontrollert den han skriver mot det jeg finner i andre kilder. Men mitt inntrykk er at det vinfaglige og vinhistoriske stemmer godt. Men rammefortellingene er selvfølgelig ikke hentet direkte fra en virkelighet, selv om de også antageligvis er basert på slikt som godt kunne ha hendt, og kanskje har hendt.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.