Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 8: Périgueux — Bergerac

Leave a comment

Det var ikke noen overraskelse at Tim Merlier vant en etappe som gårsdagens. Det var sterket kjørt av Søren Wærenskjold, selv om det “bare” holdt til andreplass. Andreplass er veldig bra i et slikt selskap, men på etapper i slike ritt gjelder at “The winner takes it all”. Bare de helt spesielt interesserte merker seg hvem som blir nummer to og tre. Det skjedde som ventet ingen endringer i sammendraget, og Mads Pedersen beholdt den grønne poengtrøyen.

I dag er det en 182 km lang, flat etappe, så den vil vel antageligvis forløpe ikke ulikt gårsdagens etappe. Marginene er så små at det er vanskelig å tippe noen vinner på slike etapper.

Til 7. etappe skrev jeg at Bordeaux ligger omtrent der de to elvene Dordogne og Garonne renner sammen. Dagens startby Périgueux ligger ved elven l’Isle, som er en sideelv til Dordogne, og målbyen Bergerac ligger ved Dordogne. Spoler vi tiden noen hundre år tilbake, var elvene de viktigste transportårene i Europa. Vi trenger vel egentlig ikke å gå så langt tilbake, og de er ganske viktige fortsatt. Varer fra Bergerac, og jeg vil tro også Périgueux ble sendt med båt nedover elven til Bordeaux, og ble eventuelt skipet ut herfra. Man hadde ikke nymotens påfunn som frihandel og fri konkurranse. I Bordeaux skipet man først ut sin egen vin. Som jeg også nevnte til 7. etappe, var vinen fra Bordeaux ganske lys. Det som i dag er Bordeaux’ mest prestisjefulle område, Medoc, var stort sett et sumpområde og det ble ikke dyrket stor annet enn bygg fram til 1600-tallet. Området ble da drenert av nederlendere, noe som gjorde området egnet for vindyrking.

Man ville forbedre den lyse og ganske tynne vinen fra Bordeaux, og det gjorde man ved å blande inn kraftigere vinere fra områdene lenger inne, som bl.a. Bergerac. Det ble solgt som bordeauxvin. Resultatet ble en kraftigere, og etter manges mening bedre bordeauxvin, mens viner fra f.eks. Bergerac forble ukjente. Man hentet visstnok vin helt fra Spania, som ble brukt til å forbedre bordeauxvinen. Jeg minner om det jeg skrev til 7. etappe, om at elven Garonne starter i Spania. Med dagens regler og regime ville dette vært svindel og store vinskandaler.

Startbyen heter Perigueux, men området den ligger i heter Périgord.

Om vi holder oss til gastronomien, er startbyen Périgueux mer kjent for and, foie gras, valnøtter, trøfler og jordbær, enn for vin. Det er vel politisk ukorrekt å si at man liker foie gras, men her må jeg bare bekjenne mine synder. Jeg synes foie gras er godt, og jeg bestiller det gjerne som forrett på restauranter i Frankrike, gjerne med et glass Sauternes til. Skjønt, som jeg kommer tilbake til, bør vi til denne etappen heller velge Monbazillac fremfor Sauternes.

Jeg liker jordbær. Jordbær er sommer for meg. Jeg skjærer jordbær i skiver og har dem på brød, med et lite sukkerdryss. Og de er gode til mye annet. Vi i Norge liker å tro at vi har de aller beste jordbærene. At de får mye lys og ikke for mye varme, med lang modning bidrar til smaken. Hvis vi kjøper importerte jordbær, gjerne fra Belgia eller Nederland, får vi bekreftet vår oppfatning av at de norske bærene er best. Jeg tror at dette blant annet skyldes at bærene plukkes før de er helt modne, for at de skal tåle transporten bedre. Frukt er alltid best når den har fått bli moden før den høstes. Slik er det med mye importert frukt. Hvis vi spiser f.eks. ananas, bananer eller mango i de landene hvor disse dyrkes, og frukten ikke er høstet før den er moden, er det noe helt annet og mye bedre enn det vi får kjøpt i Norge.

Nå hevder noen produsenter at de skal kunne produsere jordbær i Norge hele året. Jeg har ingen tro på at de vil smake slik vi er vant til at norske jordbær skal smake.

Jeg spiser mye jordbær i Frankrike, når de er i sesong. Franske jordbær kan være aldeles utmerket. I alle fall der vi pleier å handle i Norge, er det slik at de har jordbær, og dette er den typen de har i dag — gjerne uten angivelse av hva slags bær det er. Det står ofte bare at de er norske. I Frankrike kan vi ofte velge mellom mange ulike sorter, som gjerne har ulik pris. Min favoritt er en som heter Garriguette, som merkelig nok også er den som pleier å være den dyreste. Den har mye smak av markjordbær, og er visst en kryssning av markjordbær og hagejordbær. De dyrker den i Périgueux, sammen med mange andre sorter jordbær. Og de dyrker dem også lenger syd, i Languedoc, hvor jeg gjerne holder til. Jeg kjøper lokale bær.

Vinområder i Bergerac. Vi kan starte med området AOC Bergerac. Dette grenser til det østligste vinområdet på Bordeauxs høyrebredd, altså høyrebredden til elven Dordogne. Jordsmonn mm i Bergerac er ikke ulikt det vi finner i f.eks. Saint Emillon.

Jeg skal ta noen lange steg tilbake i historien. Noen vil sikkert mene at det er et sidespor. I 1598 utstedte den franske koingen Henry IV ediktet av Nantes. Det garanterte religionsfrihet for protestantene i Frankrike, de som gjerne ble kalt hugenotter. Dette ble tilbakekalt av Louis XIV, eller Ludvig 14. som man gjerne sier på norsk, i 1685. Da valgte mange protestanter å forlate Frankrike. Mange av dem flyttet til Nederland. Det var ganske mange av dem i området rundt Bergerac. Når disse hadde flyttet til Nederland, åpnet det seg et eksportmarked i Nederland for vin fra Bergerac.

Det var mange driftige personer blant protestantene som forlot Frankrike. Jeg vil nevne en av dem, selv om det er en klar avsporing fra vinen, noe jeg hintet om da vi til etappe 7 var innom vin laget av druen baroque. Estienne Roger var boktrykker. Han var født i Caen, og jeg har dessverre ikke klart å finne noen tilknytnig til Bergerac. Han startet boktrykkeri i Amsterdam, og han trykket blant annet noter. Han ga ut flere samlinger med italiensk musikk, blant annet Antonio Vivaldis “L’estro Armonico”. Estienne Roger var kjent for god trykkvalitet og hadde god distribusjon. En av disse samlingene fant veien til hoffet i Weimar. Der var det en ung konsertmester ved navn Johann Sebastian Bach. Han studerte notene, arrangerte flere av Vivaldis konster for cembalo, slik at han kunne spille dem selv og gjøre seg kjent med formen. Slik lærte Johann Sebastian Bach konsertformen, og komponerte konserter som tok formen langt videre enn hva hans læremester Antonio Vivaldi hadde gjort.

Litt syd for dagens målby, på sydsiden av elven Dordogne, ligger området Monbazillac. Her produserer de søt vin av druer som har blitt angrepet av soppen botrytis. Om produksjon av søt vin, viser jeg til det jeg skrev til 6. etappe. Soppen perforerer skallet på druen, som gjør at mye av vannet fordamper. Det skjer også mye annet med og i druen i denne prosessen. Til slutt blir druen nesten som en rosin, med mye sukker og mye syre. Det er så mye sukker og så lite vann i disse innskrumpede druene, og gjærsoppen dør av alkoholforgiftning før den har klart å omdanne alt sukkeret til alkohol. Resultatet er en søt vin. Det er en vin laget på samme måte som i Sauternes, og det er derfor jeg ovenfor skrev at man bør velge en vin fra Monbazillac om man skal være så politisk ukorrekt at man spiser foie gras fra Perigord. Dette er dyre viner. Når det er så lite vann i druene, trenger man mange druer for å kunne lage en flaske vin. Druene må plukkes en for en, slik at man bare plukker druer som er angrepet slik at de er egnet for å lage denne typen vin. Men vinene fra Monbazillac er ikke like dyre som de fra Sauternes.

Om jeg har forstått det rett, bruker noen en teknikk hvor de klipper stilken til druene delvis av, slik at de struper vanntilførselen til druene, noe som bidrar til tørkeprosessen. Men akkurat dette har jeg ikke klart å finne ut som mye om.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.