Daily Archives: 2026-07-14

Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 10: Aurillac — Le Lioran

Leave a comment

Jeg burde selvfølelig ha nevnt Mathieu van der Poel som en av favorittene til søndagen etappe. Det var sterkt av Tobias Hallend Johannessen. Han hadde jeg nok ikke regnet med på den etappen. Det var sterkt kjørt. Det skjedde ingen endringer i toppen.

I dag er det Frankrikes nasjonaldag, Bastille-dagen. Det er den dagen alle franske syklister drømmer om å vinne en etappe. I tillegg spiller Frankrike semifinale i Fotball-VM i dag.

Dagens etappe er en 167 km lang fjelletappe. Rytterne får ingen myk start etter hviledagen. Det er en “sagtakket” etappe, med seks kategoriserte stigninger, den siste rett før finalen.

Etappen går nesten i sin helhet i Cantal, men gjør en liten sving innoem Aveyron. Som jeg nevnte til 9. etappe er Cantal mer kjent for ost enn for vin. Cantal er en ost som har mye til felles med Cheddar. I Cantal mener de at det var her engelskmennene lære å lage ost, som de så har kopiert i England. Hva de mener om dette i England, vet jeg ikke.

Vi besøkte startbyen Aurillac for noen år siden. Dessverre høljeregnet der hele tiden, så det ble ikke mye utforsking av stedet. Det ble ikke mer vinsmaking enn den ene lokale rødvinen de hadde på det ganske ordinære hotellet vi bodde på. Det var ikke en vin som gjorde noe dypt inntrykk. Jeg kjøpte med meg noen flasker lokalt øl, som jeg i alle fall da syntes var mer interessant enn vinen jeg hadde smakt.

Det er noen som forsøker seg med vinproduksjon. De produsentene jeg har lest om er små, og de dyrker er veldig stort antall ulike druer. Det gir inntrykk av at de er i en prøve- og feileperiode, hvor de vil finne ut hvilke druer som gir gode resultater. Men deres viner har fått god omtale. Det er nok ikke lett å få tak i disse vinene hvis man ikke er i området.

Jeg fortsetter miniserien om å smake vin. Å beskrive lukt og smak er vanskelig. Det er som med farger. Vi kan si at fargen rød er lysbølger med dominerende bølgelenge mellom 625 og 760 nanometer. Det er en helt korrekt beskrivelse, men for de fleste av oss sier den ingen ting. Den sier i alle fall ikke noe om hvordan vi oppfatter fargen rød. Vi velger derfor å beskrive den med referanser til ulike røde ting som vi kjenner. Tilsvarende er det med lukt og smak. Vi refererer til noe som vi kjenner, og som har noe av de samme smakene og aromaene som det vi kan finne i vinen. Her går jeg tilbake til det jeg siterte fra Aftenpostens intervju med Halvor Heuch. Vi må kjenne etter hvordan ulike ting lukter og smaker. Hvis vi ikke kan identifisere lukten og smaken av epler, sitron, lime, appelsin, osv, da kan de heller ikke fungere som referanser når vi skal beskrive lukt og smak.

Etter at vi har “smakt med øynene” er det neste å lukte på vinen, aller først for å kjenne at det ikke er noen tydelige feil i vinen, som f.eks. korksmak. Jeg går ikke gjennom vinfeil. Jeg viser igjen til Vinmonopolets podkast. De har to episoder om vinfeil:

Deretter kjenner vi etter om den har en intens eller svak aroma, som enkelt sagt er et spørsmål om hvor nær nesen vi må ha glasset for å kjenne vinens aroma. Så kan vi snurre på glasset, og se om vi kan klare å identifisere ulike aromakomponenter. Det vi kjenner som lukt, aroma eller bouquet er flyktige (volatile) molekyler som vårt luktorgan oppe i nesen kan identifisere. Når vi bruker tulipanformede glass, fyller vi opp glasset til der det er bredest, slik at det får størst mulig overflate og kan frigjøre flest mulig aromamolekyler. Når vi snurrer på glasset, bidrar vi til å frigjøre slike molekyler. Når glasset er smalere på toppen, bidrar det til å samle aromamolekylene. Vi kan visstnok identifisere 400 000 ulike lukter, men ta også det tallet med en klype salt.

Her kan vi virkelig begynne å grave oss ned i detaljer, noe jeg ikke skal gjøre her. Man skiller gjerne mellom primæraromaer, sekundæraromer og tertiæraromer.

Primæraromaene er de som kommer ganske direkte fra druen. Det er vanlig å dele dem inn i florale aromer (blomsterdufter) og fruktaromaer. Blant de siste er sitrus, epler, steinfrukt som fersken og aprikos, samt eksotiske frukter som ananas, mango og pasjonsfrukt slike man ofte vil kunne kjenne. Mer enn dette nyanserer jeg ikke her. I rødvin vil det være mer røde og sorte bær, som jordbær og bringebær, kirsebær, solbær, bjørnebær, blåbær, mørke plommer, osv.

Sekundæraromaene er slike som utvikles under gjæringsprosessen. Det skjer store endringer når vinen gjærer. Du kan lese mer om slike aromer i artikkelen Fermenteringsaromaer i vin, på Vinmonopolets nettsider.

Tertiæraromaene er de som utvikles under lagring av vinen. Jeg går ikke nærmere inn på sekundær- og tertiæraromaer.

Som nevnt knytter vi aromaer, eller aromaelementer til noe vi kjenner som har denne aromaen. Det er ikke så enkelt som man kan få inntrykk av når man leser vinanmeldelser, og de skriver duft av modne epler, røde bær, grønn parprika, osv. Dette omtales ofte som aromaknagger, noe vi kan “henge” de ulike aromaene på. Det er som regel små nyanser, og det krever trening å identifisere dem. Og hvis vi ikke har noe bevisst forhold til hvordan ulike frukter, blomster osv lukter, mangler vi referansen. Vi må derfor lukte på ting, på ulike frukter, blomster, grønsaker, osv, for å kunne kjenne igjen og beskrive de ulike aromaelementene.

Lukt kan skape sterke minner. Men det er minner som vi i større grad gjenkjenner enn gjenskaper. Når vi kjenner lukten av noe, kan det gjøre at vi henter fram tydelige minner om noe vi har opplevd. Jeg kan ikke skryte på meg å ha lest Marcle Proust “På sporet av den tapte tid”. Men det jeg har lest om en romanen er at utgangspunktet er minner knyttet til aromaene av en madelaine-kake og te. Men lukt er vanskelig å gjenskap mentalt, i alle fall synes jeg det kan være vanskelig å gjenskape lukt. Men det er sannsynligvis også en treningssak.

Lukt er personlig. Ikke noe er feil når du assosierer en aroma i en vin med en lukt du kjenner. Hvis den fungerer som en aromaknagg for deg, så er den utmerket. De kan være ganske personlige. På en smaking av viner laget av Chardonnay, ledet av Thea Engvik, sa hun at noen på en tidligere smaking hadde sagt om en vin at den hadde en duft av bestefars bil. Det viste seg at han hadde en variant av Wunderbaum i bilen, med den aromaen. Hun spurte under smakingen om aromaen da vi smakte Chablis, og en svarte at den luktet fredag. Fungerer slikt som aromaknagger for deg, så er det helt utmerket. Men når de blir så personlige, kommuniserer de dårlig. Ingen vil forstå hva du mener om du sier at vinen dufter av bestefars bil eller fredag. Noen kan bli litt for kreative når de skal beskrive aromaer vi vin. Tidligere vinanmelder i Aftenposten, Geir Salvesen, har en slags rekord her, da han skrev om en vin at den duftet som armhulen til en libanesisk magedanserinne. Jeg antar at han skrev om Chateau Musar, men jeg er ikke sikker. Det var i alle fall en libanesisk vin.

Vi bruker luktesansen til mye. Noen dyr orienterer seg først og fremst med luktesansen. Vi kan lukte mat. Lite er så effektivt for å tiltrekke seg kunder på en kafé under f.eks. et loppemarked, som lukten av nystekte vafler. Ofte er dekoding og tolking av ulike sanseinntrykk kompliserte, mentale prosesser. Lukt har en snarvei inn i hjernen, som jeg ikke skal gjøre noe forsøk på å forklare. Lukt kommuniserer også på det ubevisste plan. Vi kan kjenne lukten av fare, lukt er viktig for seksuell tiltrekning, osv. Og da er det ikke de søte duftene som kosmetikkindustrien vil selge oss, som har mest virkning. Noen dyr, f.eks. hunder, har langt mer følsomme luktorganer enn hva vi mennesker har. Men om de av den grunn har en bedre luktesans, er noe som kan diskuteres. Det handler om å tolke disse signalene. Hvis det stort sett tolkes som mat, mulighet for sex, frykt, noen man kjenner, osv, så er egentlig ikke luktesansen så veldig god. Kanskje er den når det kommer til stykket bedre hos en som kan kjenne at dette (sannsynligvis) er en Pinot Noir.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.