Endelig var Søren Wærenskjold den raskeste og sikret en norsk etappeseier. UnoX har måtte gi opp ambisjonen om topp fem i sammendraget. Men to dager i gult og (minst) en etappeseir, det er ikke en dårlig uttelling, så langt. At spanske Juan Ayuso to den hvite ungdomstrøyen fra franske Paul Seixas dagen etter at Spania vant over Frankrike i semifinalen i fotball-VM, var neppe populært i Frankrike. Mads Pedersen sikret grepet om den grønne poengtrøyen. Ellers var det ingen endringer av betydning. Vi skal ikke glemme at Anthon Charmig ble mest offensive rytter.

I dag er det nok en flat etappe, 181 km lang. Det kan bli nok en massespurt. Det går opp de siste metrene, så kanskje er det igjen en avslutning som kan passe Mads Pedersen.

En gang var jeg opptatt av motorsport. Det er jeg ikke lenger, i alle fall er jeg det i liten grad. Men noen navn sitter igjen, som Circuit de Nevers Magny-Cours, hvor Fransk Grand Prix i Formel 1 ble arrangert fra 1991 til 2008. For meg ser det ut som om man starter med en runde inne på racingbanen, og at den reelle starten er når de forlater banen. Men akkurat her er jeg litt usikker.

Til gårsdagens etappe skrev jeg at man kunne ta turen noen mil nordover fra målbyen, til Sancerre. I dag starter vi omtrent der gårsdagens etappe sluttet, og setter kursen østover mot Burgund. Burgund er et realtivt lite vinområde. Bordeaux er neste fem ganger så stort, men Burgund er likevel omtrent 1,5 ganger så stort som Champagne. Grand Crus vinmarkene, hvor det dyrkes druer som gir opphav til viner som oppnår astronomiske priser, utgjør bare ca 2% av vinarealene i Burgund.

I Burgund produseres noen av verdens beste og dyreste viner, fortrinnsvis rødvin laget av Pinot Noir og hvitvin av Chardonnay. Begge disse druene er på sitt beste i Burgund. Når det etableres teltleirer utenfor Vinomonopolets spesialutsalgt av folk som kjemper om å få kjøpe vin til flere titusener av kroner per flaske, er det burgunderviner de vil ha.

På et overordnet nivå er Burgund realtivt oversiktlig. Kartene viser Burgund. Det lille kartet til høyre viser en oversikt over området, som går fra Dijon i nord til Lyon i sør. Chabils og noen andre små områder mangler. Det litt større kartet er Côte Challonais (som er grønt på det lille kartet), som er det området vi egentlig skal inn i.

Côte-d’Or — Gullskråningen. Det er hovedområdet i Burgund. Lengst mot nord, fra Dijon og omtrent til Beaune, ligger Côte de Nuits, hvor man i hovedsak produserer rødvin. Fra Beaune og sydover er Côte de Beaune, som er hovedområdet for hvitvin. Côte Challonais, som vi skal inn i, ligger som en sydlig forlengelse av Côte-d’Or. Området har navn etter dagens målby, Chalon-sur-Saône. De beste vinmarkene ligger i skråningene. I Côte Challonais er skråningen mer oppstykket enn lenger nord, og gir ikke like gode forhold. Chalon-sur-Saône var et gammelt keltisk handelssenter i det gamle Gallia.

Jeg har blitt anbefalt å sykle og smake vin i Burgund. Det er bare ca åtte mil mellom Dijon og Chalon-sur-Saône, så med noen stopp kan man rekke innom en del vinprodusenter. Dessverre har jeg ikke rukket det til nå, men muligheten kommer kanskje.

Syd for Côte Challonais er Macon, og syd for dette igjen er Beaujolais. Beaujolais er en helt annen vin en det vi vanligvis regner som burgundervin, selv om det er ganske vanlig å inkludere det i det geografiske området Burgund. Beaujolais er laget av druen Gamay. Vi skal ikke innom den vinen, men jeg minner om at ordentlig Beaujolais er noe helt annet enn Beaujolais Nouveau.

Går vi et stykke ned i detaljene blir det temmelig komplisert. Man kan antagelig vie et liv til å bli kjent med vinene fra Burgund. Hvis man vil prøve det, bør man helst ha arvet mye penger eller komme seg inn blant de profesjonelles, hvis jobb det er å smake og vurdere vin. Hvis man skal gjøre seg kjent med vinene fra Burgund på egen regning, kan det bli en temmelig dyr affære.

Men først til navnet Burgund. Jeg har vaklet mellom å bruke betegnelsen Burgund og det franske Bourgogne. Ofte foretrekker jeg å bruke de lokale, fremfor de fornorskede navnene. Men nå har jeg oppdaget et Burgund er et navn med skandinavisk opphav, så det er heller slik at Bourgogne er en forfranskning av det skandinaviske Burgund. Så nå har jeg bestemt meg for at jeg for fremtiden skal bruke navnet Burgund, i alle fall så lenge jeg skriver på norsk. Men jeg holder meg til det franske navnet når det gjelder det klassifiserte området AOC Bourgogne.

Kongedømmet og hertugdømmet Burgund ble etablert i middelalderen. Jeg går ikke inn i detaljene her. Bornholm ble kalt Burgundi, og i alle fall en teori går ut på at folk herfra vandret sørover via Polen og at det er herfra navnet kommer. Men kildene ser ut til å være usikre og sprikende, og jeg har ikke gravd meg ned i detaljene. Uansett velger jeg å bruke navnet Burgund.

Burgund er et gammelt vinområde. Det skal ha vært produsert vin her i rundt 2000 år. Gjennom middelalderen, fra omtrent det Vest-Romerske riktes endelige sammenbrudd i 476, var det Den katolske kirken som var en kulturbærer og sto for en slags sivilisasjon, fram til renessansen. Det er sparsomt med skriftlige kilder fra denne perioden. Det blir ofte sagt at germanerne, som romerne gjerne kalte barbarer, ikke var et skrivende folk. Men jeg har en viss tiltro til en teori om at de skrev på papyrus, som råtnet. I tørt ørkenklima kan papyrus holde seg godt, men i et fuktigere klima råtner det. Uansett forklaring, så har vi få skriftlige kilder.

Jeg har mange ganger vært innom klostrenes betydning for utvikling og utbredelse av vinkultur i Europa. Det er særlig tydelig i Burgund. Jeg har ikke gjort noe forsøk på å nøste opp klostrenes historie rent genrelt. Men min forståelse er at det er en slags videreføring av eneboere, eremitter som det hadde vært noen av i noen hundre år. Det norske ordet ‘kloster’ skriver seg fra den innelukkede gårdsplassien eller atriet som er typisk for klostere. Det blir litt mer interessant om vi går til det engelske monsatery eller det franske monasterie. Nøster vi oss bakover, ender vi i en sammensetning av det greske monos som betyr alene, og terion som er plass/sted for å gjøre noe. Så monastery er et sted for å være eller gjøre noe alene. Når det ble flere eneboere som viet sitt liv til religionen, søkte de vel sammen til steder hvor de kunne være alene i sine celler sammen. For ikke lenge siden var jeg i et 50-årslag i et av Norges få klostere, Utstein kloster. Det er i dag hotell og selskapslokale. I de gamle reglene for spisesalen sto det at samtale, unntatt om religiøse spørsmål, var forbudt. Det ble i alle fall ikke respektert under den festen.

Jeg går tilbake til Benedict av Nursia, som levde i Italia fra 480 til 547. Han reagerte mot det han syntes var romernes umoralske liv. Han var sterkt påvirket av noen regler som er kjent som Regula Magistri, eller mesterens regler — en anonym samling av regler for munker. Samlingen ble funnet i Concordia Regularum etter en annen Benedict i klosteret i Aniane. Jeg tar med dette bare fordi det er i det området hvor vi holder til i Frankrike, i det området hvor vi blant annet finner vinprodusenten Mas Daumas Gassac i dag, men det var en avsporing.

Tilbake til Benedict av Nursia. Som 14-åring flyttet han inn i en hule. Benedict fikk flere følgere. Han laget en samling med regler for klosterliv, med 78 kapitler. Han var påvirket av blant annet Regula Magistri og tankene til andre munker, som jeg ikke går nærmere inn på. Hans samling inneholdt det vanlige “ora et labora”, bønn og arbeid. Men den inneholdt også mye om organisering og administrasjon av klostere. Det var, om jeg har forstått det rett, ikke hans intensjon å starte en munkeorden. Men mange fulgte hans regler, og de klostrene som gjorde det ble til Benedictinerordenen.

Jeg velger å starte med Bèze klosteret, i det som i dag er kommunen Geverey, nord i Burgund. Det var et benedictinerkloster som ble etablert i 629. En del av markene ved siden av klosteret ble kjøpt av en vinbonde som het Bertin, og de ble kalt Champs de Bertin, som betyr noe slikt som Bertins mark. Senere ble dette forkortet til Chambertin. Chambertin-Clos de Bèze er et eget vinområdet i kommunen Geverey, og skal vissnok være enda bedre enn vinen fra vinmarken Chambertin. Flere vingårder i Burgund har Clos i navnet, som viser at dette er tidligere klostermark.

Et av de mest kjente klosterene var Cluny, som ble etablert i år 910. Tre kirker som var bygget mellom 300- og 1100-tallet, ble en del av klosteret. Selve klosteret var en gave fra William I, som var hertug av Aquitaine (hvor Bordeaux ligger) og greve av Auvergne. Med gaven fulgte vinmarker, skog, landbruksjord, mm. De skulle gi husly til fattige, fremmede og pilegrimer. I utgangspunktet var ikke klosteret så stort. Men den siste kirken som ble bygget på 1100-tallet, var verdens største inntil Peterskirken i Roma ble bygget. Om noen skulle koble Cluny med Paris, så stemmer det. Hôtel de Cluny, som i dag huser Frankrikes nasjonale middelaldermuseum, Musée de Cluny-Musée, ble opprinnelig bygget som en Parisbolig for abbeden i Cluny-klosteret. Hvordan munkene levde, vet jeg ikke. Men høysteånde geistlige levde åpenbart ikke noe beskjedent liv. I 973 ble abbeden i Cluny-klosteret kidnappet av muslimene i Fraxinet. Fraxinet eller Fraxinetum var et muslimsk område i Rhône, Provence, Nord-Italia og Sveits på slutten av 800- og et stykke inn på 900-tallet, omtrent på de tider da Harald Hårfagre forsøkte å samle Norge. Når jeg også nevner det, er det fordi vi startet første etappe med Cava i Barcelona, og Freixenet er en av de store cavaprodusentene. Muslimene i Fraxinet kom fra Spania. Men om der er noen form for kobling mellom området Fraxinet og cavaprodusentene Freixenet, vet jeg ikke.

Det siste klosteret jeg vil nevne, er Abbaye de Cîteaux, syd for Dijon. Noen munker mente at benedictinerklostrene hadde forfalt, og ikke fulgte Benedictins regler. Så de startet sitt eget kloster i 1098, med strengere praksis enn den man da fant i benedictinerklostrene. Dette var det første cistersienserklosteret. Klosteret på Hovedøya i Oslo var et cistercienserkloster. Senere var det noen som mente at praksis i cistercienserklostrene ikke var streng nok. De brøt ut og dannet Trappistordenen. I drikkesammenheng er Trappistene først og fremst kjent for øl, og det er flest slike klostere i Belgia. Jeg har aldri hør om Trappistvin, og vi skal ikke til Belgia og Trappistøl i år.

Det var mange flere klostere. Vi kan ikke ta dem alle. Klostrene fikk mange testamentariske gaver. Folk håpet at gaver til klostrene ville gi dem etter lettere reise gjennom skjærsilden når den tiden kom. De fikk vinmarker og mye annet, og flere av klostrene ble ganske velstående.

Nå har jeg visst sporet helt av fra den delen av Burgund som vi er inne i: Côte Challonais. Det produseres mes rødvin av Pinot Noir i dette området. Det er fem landsbyappelasjoner. Mercury er et område som utmerker seg med god kvalitet og korresponderende høy pris. Det er mest rødvin, laget av Pinot Noir, men også små kvanta av hvitvin. Givry er tilsvarende. Montagny er en appelasjon hvor det bare produseres hvitvin av Chanrdonnay. I Rully produseres både rødvin og hvitvin, og det er et viktig område for produksjon av musserende vin: Crèmant de Bourgogne. Den siste av disse landsbyappelasjonene er Bouzeron. Her produseres det hvitvin av den andre hvitvinsdruen i Burgund, som jeg til nå ikke har nevnt: Aligoté. Aligoté regnes ikke som like edel som Pinot Noir og Chardonnay. Den har vist seg å høre til Pinot-familien, som synes å være en virkelig storfamilie i drueslekten, uten at jeg vil går nærmere inn på den. Den gir ofte en ganske lett hvitvin med mye syre. I Bouzeron er den på sitt beste

Jeg har vært innom en del vintegneserier, der dette har passet. Les Moines de Bourgogne i serien Viniferas, handler om munkenes betydning i Burgund, særlig om Cistersienserordenen, og om vinproduksjon i Burgund. Jeg har ikke ettergått disse veldig nøye, men min forståelse er at de er historisk ganske korrekte, selv om det er pakket inn i en rammefortelling som skal gjøre dem lesverdig — en rammefortelling som neppe beskriver faktiske, historiske hendelser.

Klostrene hadde gjerne immunitet mot det verdslige styret. Mens konger og adel intrigerte og kriget, kunne munkene i klostrene fortsette med sitt, f.eks. å lage vin. Det var status for aristokratiet å kunne servere god vin, så de var gode kunder hos klostrene og andre vinprodusenter.

I likehet med de fleste land, har ikke Frankrike alltid vært det Frankrike vi kjenner i dag. Det var flere kongedømmer som styrte deler av det som i dag er Frankrike, og det var hertugdømmer og grevskap med større eller mindre grad av selvstyre. Jeg går ikke inn i alt dette. Men hertugdømmet Burgund var i en periode fra middelalderen og et stykke ut i renessanen stort og mektig. Noen av hertugene blandet seg inn i vinproduskjonen. I 1395 forbød hertug Philippe le Hardi dyrking av druen Gamay i Burgund. Han mente det var skadelig å drikke vin laget av Gamay. Det skulle dyrkes Pinot Noir, eller Moreillon som denne eller dens forløper ble kalt den gangen. Det tok sin tid før dette fikk gjennomslag i praksis. Pinot Noir er en krevende drue å dyrke. Gamay ga stor avling, slik at vinbøndene kunne selge mye vin. At kvaliteten ikke var like god, var tydeligvis ikke så viktig. Og genrelt: Vi vet ikke noe om hvordan vinkvaliteten var den gangen.

Jeg fortsetter med to tegneserier til, denne gangen fra det mer morderne Brugund. Historien om munkene ender i Château du Clos de Vougeot. Clos de Bourgogne starter der. Det er to bøker. De står som volum en og volum 2, men det er selvstendige fortellinger. Clos de Bourgogne – Tome 01: Le monopole, her er det journalisten Géraldine Leroy-Barreyre som nøster opp bakgrunnen for at en vingård overraskende blir solgt.

I Clos de Bourgogne – Tome 02: Tête de cuvée er det en gammel familiefeide som kommer til overflaten etter noen generasjoner.

Med tiden opphørte dyrkingen av Gamay i Burgund, og flyttet sydover til Beaujolais. I Beaujolais er grunnen i stor grad granitt, til forskjell fra den kalkholde grunnen i Burgund. Jeg har også sett jorden i Beaujolais omtalt som surere enn jorden i Burgund. Gamay gir bedre resultat i Beaujolais. Men vi skal ikke til Beaujolais i år.

Under den franske revolusjonen i 1789 var laicité, sekularitet, viktig. Klostrene ble stengt og deres eiendommer ble konfiskert av staten. Deres vinmarker ble solgt på auksjon. Det skjedde ikke akkurat i det året revolusjonan startet, i 1789, men utover i de tidlige 1790-årene.

Man auksjonerte ikke bare bort vinmarkene, men de enkelte radene med drueplanter på de ulike vinmarkene. Slik ble vinmarkene splittet opp på veldig mange eiere. Det ble ytterligere forsterket av Napoleons arvelov, som sa at arven skulle deles likt mellom arvingene. I et av mine vinatlas nevnes Clos de Tart i kommunen Morey-Saint-Denis i området Côte de Nuits som eksempel på denne oppsplittingen. Ifølge dem er det som om vinmarken til Chateau Mouton Rotchild i Bordeaux skulle ha vært splittet opp og delt mellom 80 ulike eiere.

Hoveddruen for rød burgundervin er Pinot Noir. Dette er en drue som tar mye preg av hvor og hvordan den er dyrket, og hvordan vinen har blitt produsert — vinifikasjonen. Som nevnt ble vinmarkene auksjonert bort rad for rad. Det sies at de som virkelig er eksperter ikke bare kan kjenne forskjell mellom viner fra ulike vinmarker, men også mellom vin laget av druer fra de ulike radene i en vinmark. Jeg går ikke god for dette, og tenker at siden de har ulike eiere, kan det også være ulikheter mellom prdusentene og ikke bare mellom rekkene av vinplanter. Jeg har aldri forsøkt om jeg kan smake slike forskjeller, men jeg tviler. Dette betyr at det ikke er tilstrekkelig å vite område, kommune og vinmark. Man må også vite hvilke produsenter som lager den beste vinen fra de ulike vinmarkene — og der melder jeg pass.

Man har ulike klassifiserte områder. Også i Burgund er det et hierarki. Vi har en regionklassifikasjon, AOC Borgogne. Dette er en klassifikasjon som kan brukes i hele Burgund. Over dette er det village-klassfisieringer, som angir området vinen kommer fra, som AOC Chablis, AOC Nuits Saint Georges, osv. En del vinmarker er klassifisert som grand cru eller permier cru. De beste vinmarkene ligger i skråningene på vestsiden. De som ligger i skråningen får best soleksponering, og jorden er best drenert. Det er her vi gjerne finner grand cru områdene. Litt ovenfor og nedenfor disse finner vi gjerne premier cru, og nede på flatene er de vinmarkene som ikke utmerker seg på denne måten.

Innenfor klassifiserte områder er det ofte det man i Frankrike kaller climat, uten at jeg helt har fått tak i hva det er. Det kan være den enkelte vinmark eller parsell, slik man andre steder klassifiserer vinmarkene. Lenger ned i detaljer skal jeg ikke gå. Som nevnt innledningsvis, blir det komplisert (og dyrt) om man vil gjøre seg kjent med disse.

De vinene som folk camper i kø foran spesialutsalgene for å kjøpe, er det bare noen få tilgjengelige flasker av. Disse står gjerne ikke i Vinmonopolets vanlige lister. De dyreste vinene jeg fant i Vinomopolets liste i april 2026 var Armand Rousseau Chambertin Grand Cru 2023 og Armand Rousseau Chambertin Clos de Bèze Grand Cru 2022, som begge koster 30 175 kr per flaske. Man regner vanligvis at man får seks glass (rødvin) fra en flaske, som betyr at hvert glass av disse vinene vil koste ca 5 000 kroner. De hadde ikke mange flasker av hver av disse, som om de fortsatt er tilgjengelige om noen skulle ha fått penger igjen på skatten, vet jeg ikke. Jeg har uansett ikke tenkt å kjøpe så dyre viner.

Den vinen som er aller mest ettertraktet blan samlerne, er Romanée-Conti. Jeg finner ikke den hos Vinmonopolet. Av nysgjerrighet gikk jeg til nettsidene til Londons beste vinhandler, Berry Bros & Rudd, for å se hva de kunne by på. De kunne by på noen utgaver av den vinen, til de nette summer av fra 13 800 til 16 500 GBP per flaske. Det står noe om at de ikke er leveringsklare, uten at jeg har forsøkt å finne ut hva det betyr i praksis. Jeg tror at de fleste som kjøper slike viner er samlere. De kjøper ikke vinen for å drikke den, skjønt noen vil sikkert gjerne vise hvor rike de er og servere slik vin. Noen vil ha kunst på veggen, andre vil ha en flaske Romanée-Conti i kjelleren, som de kan vise fram og skryte av at de har. Noen restauranter vil også gjerne kunne sette en slik vin på vinkartet — sikkert med et håp om at ingen noen gang kommer til å kjøpe den vinen og drikke den. Jeg har vært i vinkjelleren til en restaurant som hadde sin ene flaske Romanée-Conti i en glassmonter i kjelleren. Noen baserer seg sikkert også på det som kalles “The even bigger fool principle”, og håper at noen vil være villige til å kjøpe den for en enda høyere pris enn hva de betalte selv.

Beveger vi oss litt lenger sydover, kommer vi til xxx, som er hovedområdet for hvitvin i Burgund, ved siden av Chablis. Det meste av hvitvinen i Burgund lages av Chardonnay. Chardonnay er en ganske nøytral drue med relativt liten egenkarakter. Det er en drue som trives både i kjølige og varme områder. Den tar, i likhet med Pinot Noir, veldig mye smak fra stedet hvor den har vokst og fra hvordan vinen er produsert. Jeg tror ikke mange vil protestere mot at den beste hvitvinen laget av Chardonnay, kommer fra Burgund.

Dagens målby er litt syd for de områdene jeg når har nevnt, i det som kalles Côte Challonaise. Vi er ganske langt nord i dette området, nær grensen mot Côte d’Or.

Syd for Côte Calonaise finner vi området Macon, hvor kosteret Cluny lå.

For en tid tilbake var jeg på kurs om rød burgundervin hos Vinmonopolet. Vi smakte fem røde burgunderviner, fire av dem var det jeg vil kalle halvblindt. Vi fikk servert dem to og to. Det første paret var en Pommard og en Volnay. Det var samme produsent og samme årgang, så det skulle ikke være annen forskjell enn hvilke vinmarker druene kom fra. Vi fikk vite hva som kjennetegnet viner fra de to områdene, så skulle vi velge hvilket glass vi trodde inneholdt hvilken vin. Så ble det gjentatt med en Nuit-Saint-George og en Chambolle-Pussigny. Prismessig lå vinene på fra 4-500 til 1750 kroner per flaske. Jeg klarte å velge riktige viner. Men om jeg hadde fått servert en av dem i dag, med spørsmål om hva slags vin det er, ville jeg ha vært sjanseløs. Jeg ville vel ha klart å identifisere vinen som en Pinot Noir, og en god Pinot Noir ville jeg ha valgt å plassere i Burgund, selv om det ville ha vært basert mer på hva jeg ville anse for sannsynlig, mer enn at jeg ville klare å identifisere vinen. Nærmere enn det ville jeg neppe ha kommet.

I beste fall ville jeg ha klart å lande på en Pinot Noir fra Burgund. Det er små nyanseforskjeller mellom vinene. Mine lukt- og smaksorganer er heller ikke så finkalibrerte at jeg synes den vinen vi smakte som koster 1750 kroner var verdt mer enn tre ganger så mye som de som kostet 4-500 kroner. Å servere de aller dyreste vinene til de fleste av oss, ville være å kaste perler for svin. Det må være gode viner. Men at en flaske vin til 30 000 kroner er så mye bedre enn en vin til 1 500 kroner for en flaske at den forsvarer en pris som er 20 ganger så høy, det tviler jeg på. I alle fall tviler jeg på at jeg ville være i stand til å verdsette en slik vin. Men jeg har ikke smakt dem, så jeg vet ikke.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Grand Atlas des vignobles de France

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

L’Atlas des vins de France

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 12: Circuit Nevers Magny-Cours — Chalon-sur-Saône